Keiserriket Japan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dai Nippon Teikoku
Keiserriket Japan
1868 – 1947[1]
Flagg Våpen
Keiserriket Japans flagg Keiserriket Japans riksvåpen
Motto
五箇条の御誓文
«Eden i fem artikler»
Nasjonalsang
Kimigayo
君が代
«Hans keiserlige majestets regjering»
Plasseringa til Keiserriket Japan
Keiserriket Japan i 1942.
Hovedstad Tokyo
Språk Japansk
Religion De jure: ingen
De facto: shintoisme[nb 1]

Andre: japansk buddhisme

Styreform Daijō-kan[5]
(1868–1885)
Konstitusjonelt monarki
(1890–1947)[1]
Ettpartistat og militærdiktatur
(1940–1945)
Keiser
 - 1868–1912 Meiji (Mutsuhito)
 - 1912–1926 Taishō (Yoshihito)
 - 1926–1947 Shōwa (Hirohito)
Statsminister
 - 1885–1888 Itō Hirobumi (first)
 - 1946–1947 Shigeru Yoshida (last)
Lovgivende forsamling Keiserlig riksdag
 - Overhus Kizokuin
 - Underhus Shūgiin
Historisk periode Meiji-, Taishō- og Shōwaperioden
 - Meijirestaurasjonen 3. januar 1868
 - Forfatning vedtatt 29. november 1890
 - Den russisk-japanske krig 10. februar 1904
 - Stillehavskrigen 1941–1945
 - Kapitulasjon 2. september 1945
 - Ny grunnlov 2. mai 1947
Areal
 - 1942 7 400 000 km²
 - 1920 77 700 000a km²
Innbyggere
 - 1940 est. 105 200 000b 
Valuta Japansk yen, koreansk yen, taiwansk yen,
japansk militæryen
Forgjenger
Etterfølger
Flag of the Tokugawa Shogunate.svg Shogunatet Tokugawa
Flag of Ryukyu.svg Kongedømmet Ryūkyū
Blank.png Republikken Ezo
Flag of the Qing dynasty (1889-1912).svg Qingdynastiet
Flag of Russia.svg Det russiske keiserdømme
Flag of Korea (1882-1910).svg Keiserdømmet Korea
German new guinea flag.svg Tysk Ny-Guinea
Flag of the Netherlands.svg Nederlandsk Østindia
Okkupert Japan Flag of Japan (1870-1999).svg
USAs militærstyre på Ryukyuøyene Flag of the United States (1912-1959).svg
Republikken Kina (1912–49) Flag of the Republic of China.svg
USAs militærstyre i Korea Flag of the United States (1912-1959).svg
Den sovjetiske sivilautoritet Flag of the Soviet Union (1923-1955).svg
Sakhalin oblast Flag of the Soviet Union (1923-1955).svg
USAs tilsynsområde i Stillehavet Flag of the United States (1912-1959).svg
Den indonesiske nasjonalrevolusjonen Flag of Indonesia.svg
I dag en del av
Brunei Brunei
Filippinene Filippinene
Mikronesiaføderasjonen Mikronesiaføderasjonen
India India

Indonesia Indonesia
Japan Japan
Kambodsja Kambodsja
Kina Kina
Laos Laos
Malaysia Malaysia
Marshalløyene Marshalløyene
Myanmar Myanmar
Nord-Korea Nord-Korea
Palau Palau
Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea
Russland Russland
Singapore Singapore
Salomonøyene Salomonøyene
Sør-Korea Sør-Korea
Taiwan Taiwan
Vietnam Vietnam
Øst-Timor Øst-Timor

Keiserriket Japan (大日本帝國, Dai Nippon Teikoku – «Det store japanske rike»)[6] var den historiske japanske nasjonalstat[nb 2] som eksisterte fra Meijirestaurasjonen i 1868, til lovfestingen av dagens japanske grunnlov i 1947.[1]

Keiserriket Japans kraftige industrialisering og militarisering under slagordet Fukoku Kyōhei (富國強兵 – «Berik landet, styrk de væpnede styrker») førte til deres fremvekst som stormakt og til etableringen av et kolonirike. Økonomiske og politiske problemer på 1920-tallet førte til militarismens fremvekst, noe som kulminerte i Japans medlemskap i aksemaktalliansen og erobringen av en stor del av Asia og stillehavsområdet. Ved makthøyden i 1942 kontrollerte keiserriket et landområde som dekket 7 400 000 kvadratkilometer, noe som gjorde det til en av de største maritime imperier i historien.[9]

Etter flere store militærsuksesser i Den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945) og Stillehavskrigen, ble også keiserriket beryktet for sine krigsforbrytelser utført på de folk de erobret. Etter flere tap, og Sovjetunionens krigserklæring mot Japan og påfølgende invasjon av Mandsjuria, samt atombombingen av Hiroshima og Nagasaki, overgav keiserriket seg derimot til de allierte den 15. august 1945, noe som markerte slutten på andre verdenskrig. En perioden av alliert okkupasjon fulgte etter kapituleringen, og en ny grunnlov ble opprettet med amerikansk engasjement i 1947 som offisielt oppløste keiserriket. Okkupasjon og gjenoppbygging fortsatte godt utpå 1950-tallet, før dagens nasjonalstat hvis komplette tittel er «Staten Japan», eller bare Japan, ble igjen selvstendig.

De japanske keiserne i denne perioden, hvis regjering strakk seg fra Meiji- og Taishō-, og til en mindre grad Shōwaperioden, er idag kjent i Japan ved deres posthume navn, som sammenfaller med æraenes navn: keiser Meiji (Mutsuhito), keiser Taishō (Yoshihito), og keiser Shōwa (Hirohito).

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Den tidligere staten blir ofte referert til som «Keiserriket/Keiserdømmet Japan», eller «Det japanske keiserrike/keiserdømme» på norsk. På japansk er staten referert til som Dai Nippon Teikoku – 大日本帝國,[6] som bokstavelig talt betyr «Det storjapanske keiserrike» (Dai – «store», Nippon – «japanske», Teikoku – «keiserrike»).

Betydningen er viktig i forhold til geografi, og dekker Japan og omkringliggende områder. Nomenklaturet «Keiserriket Japan» har eksistert siden anti-tokugawa-domenene Satsuma og Chōshū, som grunnla deres nye regjering under Meijirestaurasjonen, med den hensikt å opprette en moderne stat for å motstå vestlig herredømme.

Grunnet sitt navn i kanjitegn, og sitt flagg, ble det også gitt eksonymet «Solens (keiser)rike» (engelsk: Empire of the Sun).

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Selv om Keiserriket Japan ikke hadde noen offisiell statsreligion,[2][3] spilte Shinto en viktige rolle i den japanske stat. Som Marius Jansen skriver: «Meijimyndighetene hadde fra starten inkorporert, og på en måte skapt, shintō, og brukt dens fortellinger om keiserhusets guddommelige opphav som kjernen av sitt ritual til forfedrene 'av forgangne tider'.» Mens det japanske riket vokste ble bekreftelsen av den japanske rasens guddommelige oppdrag vektlagt sterkere. Shintō ble påtvunget koloniene i Taiwan og Korea, og offentlige midler ble brukt til å bygge og opprettholde nye helligdommer der. Shintoprester ble en del av hærenhetene som kapellanere, og krigsdødsfallenes kult, nedfelt ved Yasukuni Jinja i Tokyo, tok enda større proporsjoner mens deres antall vokste.»[4]
  2. ^ Sitat: During the second half of the nineteenth century, Japan's nation-builders forged the Meiji nation-state out of an older, heterogeneous Tokugawa realm, integrating semi-autonomous domain states into a unified political community."[7] "Rather than restore an ancient (and probably imaginary) center-periphery order, the Meiji Restoration hastened the creation of a new and unambiguously centralized and modern nation-state. Within a few short decades of the official beginning of the nation-building project, Tokyo had become the political and economic capital of a state that replaced semi-autonomous domains with newly created prefectures subordinate to central laws and centrally appointed administrators.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Chronological table 5 1 December 1946 - 23 June 1947». Japans riksdags bibliotek. Besøkt 30. september 2010. 
  2. ^ Josephson, Jason Ānanda (2012). The Invention of Religion in Japan. University of Chicago Press. s. 133. ISBN 0226412342. 
  3. ^ Thomas, Jolyon Baraka (2014). Japan's Preoccupation with Religious Freedom (thesis). Princeton University. s. 76. 
  4. ^ Jansen 2002, s. 669
  5. ^ Hunter 1984, s. 31-32
  6. ^ a b Shillony, Ben-Ami (2013). Ben-Ami Shillony - Collected Writings. Routledge. s. 83. ISBN 1134252307. 
  7. ^ Tsutsui 2009, s. 234
  8. ^ Tsutsui 2009, s. 433
  9. ^ Bruce R. Gordon (2005). To Rule the Earth... hos Wayback Machine (archived oktober 13, 2007) (Se Bibliography hos Wayback Machine (archived oktober 21, 2007) for kilder brukt.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jansen, Marius (1989). The Cambridge History of Japan. Cambridge: Cambridge University Press. 
  • Jansen, Marius B. (2002). The Making of Modern Japan. Cambridge, Mass: Harvard University Press.  OCLC 44090600
  • Jansen, Marius B. (1995). The Emergence of Meiji Japan. Cambridge University Press. 
  • Hunter, Janet (1984). Concise Dictionary of Modern Japanese History. University of California Press. 
  • Keene, Donald (2002). Emperor of Japan: Meiji and His World, 1852–1912. New York: Columbia University Press.  OCLC 46731178
  • Klemen, L. (1999–2000). «Forgotten Campaign: The Dutch East Indies Campaign 1941–1942». 
  • Takemae, Eiji (2003). The Allied Occupation of Japan. Continuum Press. 
  • Tsutsui, William M. (2009). A Companion to Japanese History. John Wiley & Sons. 
  • Porter, Robert P. (1918). Japan: The Rise of a Modern Power. Oxford. 
  • Satow, Ernest Mason (1921). A Diplomat in Japan. London. 
  • Hotta, Eri (2013). Japan 1941: Countdown to Infamy. New York. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Empire of Japan – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Forgjenger :
Edoperioden
1603−1868


'Japans historie
Keiserriket Japan'

1868−1947
Etterfølger :
Etterkrigs-Japan
1945−
Okkupasjonen av Japan
1945−1952

Koordinater: 35°41′N 139°46′Ø