Tysk Ny-Guinea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Deutsch-Neuguinea
Tysk Ny-Guinea
Tysk koloni
1884 – 1919
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Tysk Ny-Guinea
Kolonier i Oseania i 1914
Hovedstad Finschhafen (1885-1891)
Stephansort (1891-1892)
Friedrich-Wilhelmshafen (1892-1899)
Herbertshöhe (1899-1910)
Simpsonhafen (etter 1910)
Språk Tysk, austronesiske språk, papuanske språk
Politisk struktur Tysk koloni
Historie
 - Grunnlagt 1884
 - Opphørte 1919
Areal
 - 1912 240 000 km²
Innbyggere
 - 1912 est. 601 000 
     Befolkningstetthet 2,5 /km² 

Tysk Ny-Guinea (tysk: Deutsch-Neuguinea) var et tysk protektorat og koloni, i Oseania. Det eksisterte fra 1884 til 1919. Tysk Ny-Guinea hadde et areal på 240 000 km², og i 1912 hadde området 601 000 innbyggere.[1]

Til Tysk Ny-Guinea hørte disse områdene:[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra starten ble store deler av området forvaltet av det tyske handelsselskapet Neuguinea-Compagnie. I 1899 ble det overtatt av Det tyske keiserrike og ble en offisiell koloni.

Fra 1885 til 1891 ble området administrert fra Finschhafen i Morobeprovinsen. I 1891 ble forvaltningen flyttet til Stephansort ved Astrolabe Bay i Madangprovinsen, og året etter til Friedrich-Wilhelmshafen bare 25 kilometer lengre nord. I 1899 ble Herbertshöhe (nå Kokopo) øst på Niu Briten administrativt senter, og til slutt ble forvaltningen i 1910 flyttet til Simpsonhafen (nå Rabaul).

Like etter utbruddet av første verdenskrig ble de sørlige delene av området erobret av Australia og de nordre delene av Japan. Etter krigen ble området delt i to deler av Folkeforbundet ved Versaillestraktaten i 1919. Australia beholdt Keiser Wilhelms land, Bougainville og Bismarckarkipelet som forvaltningsmandat, mena Marshalløyene, Karolinene og Marianene ble lagt under japansk forvaltning i Det japanske stillehavsmandatet (Nan'yo Cho).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnulf Scriba (17. september 2014). «Statistische Angaben zu den deutschen Kolonien». Lebendiges Museum Online (LeMO). Deutsches Historisches Museum, Berlin. Besøkt 20. mai 2016. 
  2. ^ F.W. Putzgers Historischer Schulatlas. Velhagen & Klasing. 1923. s. 133. 
  3. ^ «Deutsch-Neuguinea». www.deutsche-schutzgebiete.de. Besøkt 20. mai 2016.