Sengoku-perioden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sengoku-perioden eller «de(n) krigende stat(er)s tid» (på japansk 戦国時代, Sengoku jidai) er en historisk periode i Japan fra 1467 til 1573 . Denne er igjen en del av muromarachi-perioden. Ōninkrigen regnes som begynnelsen på sengoku-perioden. Det var i denne perioden Japan hadde sin første kontakt med Vesten, og perioden er markert av mange borgerkriger mellom ulike klaner og daimyōer.

I 1542 kom det første europeiske skipet til Japan. Det var et portugisisk skip som egentlig var på vei til Kina, og portugiserne introduserte skytevåpen for japanerene. I de følgende årene kom det flere handelsmenn og misjonærer fra flere vesteuropeiske land.

Mot slutten av perioden begynte daimyōer som Oda Nobunaga, Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu å forene landet. Noen andre velkjente daimyōer fra sengoku-perioden er Hōjō Sōun, Takeda Shingen og Uesugi Kenshin