Den russisk-japanske krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den russisk-japanske krig
Den russisk-japanske krig
Dato 8. februar 1904 -
5. september 1905
Sted Mandsjuria og Gulehavet
Resultat
Japansk seier
Territoriale endringer
Russland tilbakeleverte Mandsjuria til Kina, men Japan fikk leie Liaodong
Japan fikk sørlige halvdel av Sakhalin
Japansk fikk kontroll over Korea
Parter
Japan Japan Russland Det russiske keiserriket
Flag of Montenegro (1905-1918 & 1941-1944).svg Fyrstedømmet Montenegro
Kommandanter
Japan Keiser Mutsuhito
Japan Oyama Iwao
Japan Togo Heihachiro
Russland Tsar Nikolaj II
Russland Aleksej Kuropatkin
Russland Stepan Makarov
Styrker
400 000 500 000
Tap
107 591 134 817 døde eller krigsfanger
170 000 savnede

Den russisk-japanske krig var en konflikt mellom Russland og Japan grunnet de to landenes imperialistiske ambisjoner i Asia, særlig knyttet til Korea og Mandsjuria. Krigen startet i februar 1904 og ble avsluttet i september året etter. Kampene til lands ble særlig utkjempet om byen Port Arthur (nåværende Lüshunkou) og Liaodonghalvøya samt jernbanen fra havnen til Harbin, til sjøs var det viktigste slaget i Tsushimastredet.

Russland ble påført en rekke nederlag i konflikten og måtte gi Japan en rekke innrømmelser ved fredsslutningen; som kontrollen over Korea. Internasjonalt vakte det stor oppsikt at en asiatisk nasjon, Japan, klarte å slå Russland.

Bakgrunn og opptakt[rediger | rediger kilde]

I slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet kappedes flere vesterlandske land om innflytelse, handel og landområdenr i Østasia samtidig som Japan strebet etter å bli moderne stormakt. Japans beliggenhet gjorde at landet fokuserte på Chosondynastiets Korea og Qingdynastiets nordlige Kina, noe som førte til interessekonflikter med nabolandet Russland. Den japanske anstrengelse for å okkupere Korea førte til første sino-japanske krig. Japans seier over Kina førte til Shimonosekitraktaten den 17. april 1895 der Kina oppgav sine interesser i Korea, og dessuten avstod Taiwan og Port Arthur. Tre vestlige stormakter (Russland, Tyskland og Frankrike) presset ved Trippelintervensjonen den 23. april 1895 Japan til å gi opp Port Arthur, og russerne forhandlet i 1898 med Kina seg til en 25-årig avtale om marinebasen der. På samme tid forsøkte japanske tropper å overta Korea, som hadde en forsvarspakt med Russland. Russiske styrker okkuperte størstedelen av Mandsjuria og deler av Korea.

Japan sendte, etter å ha mislykkes med å forhandle frem en fordelaktig avtale med Russland, et ultimatum den 31. desember 1903, og avbrøt de diplomatiske forbindelser den 6. februar 1904, men begynte å angripe den russiske flåte ved Port Arthur tre timer før ultimatumet var mottatt av den russiske regjering. Begge parter erklærte hverandre krig den 10. februar.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Port Arthur hadde vært okkupert av russerne siden 1898 og var en av hovedbasene for den russiske marinen i området, og krigen ble innledet ved et japansk torpedoangrep om natten til 8. februar. Byen ble deretter beleiret. Med dette som utgangspunkt, gikk japanerne i land ved Incheon i Korea og okkuperte først Seoul og deretter resten av landet. I april stod japanerne ved Yalu-elven og var klare til å rykke inn i det russisk okkuperte Mansjuria.

Den russiske strategien var å kjøpe tid, og vente på forsyningen som skulle komme med Den transsibirske jernbanen. Men i mai gikk japanerne til angrep og hadde en rekke seire utover i måneden.

Det siste store slaget var et sjøslag i stredet mellom Korea og Japan, kalt slaget ved Tsushima 27.-28. mai 1905.

Fredsslutning, følger[rediger | rediger kilde]

Etter slaget ved Port Arthur og de russiske nederlag ved Mukden og ved Tsushima tok tsaren imot et meglingstilbud fra den amerikanske president Theodore Roosevelt. Den 5. september 1905 ble Portsmouthavtalen undertegnet på marinebasen i Portsmouth i USATheodore Roosevelt som fikk Nobels fredspris i 1906 for dette arbeidet.

Krigens utfall første til en omfattende endring av maktbalansen i Øst-Asia, og åpnet på lengre sikt for senere japansk ekspansjon.

Russland oppgav Liaoyang og Port Arthur, avstod den sørlige halvdel av øya Sakhalin til Japan, og trakk seg ut av Mandsjuria. Korea forble dermed ubestridt i Japans interessesfære.

Den russiske forhandler Sergej Juljevitsj Witte hadde med dette egentlig klart å hale i land relativt milde fredsbetingelser. De japanske forhandlerne klarte for eksempel ikke å drive gjennom krigsskadeerstatning og overtakelse av hele Sakhalin. Mange japanere oppfattet forhandlingsresultatet for ynkelig og skammelig, og dette utløste Hibiya-urolighetene i Japan, med 17 døde og mer enn 1.000 sårende.

I videre forstand bidro det ydmykende russiske nederlaget til den interne spenningen og misnøyen med tsar-styret i Russland, og ledet fram til 1905-revolusjonen. Dette førte til at tsar Nikolaj fikk en enda mer svekket posisjon ved fredsforhandlingene, da han måtte konsentrere seg om de interne forholdene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Den russisk-japanske krig – bilder, video eller lyd