Nik Brandal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nik Brandal
Født 26. februar 1973 (44 år)
Yrke Historiker
Nasjonalitet Norge

Nikolai «Nik» Brandal (født 26. februar 1973) er en norsk historiker fra Sørbrandal på Sunnmøre.

Brandal har bakgrunn som Adjunkt ved Høgskulen i Volda i 1996 og Cand. philol. ved Universitetet i Oslo i 2002. Han arbeider idag ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet, ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelt er totalitære bevegelser og idéer, norske frivillige i første verdenskrig og norsk etterretningstjeneste og okkupasjonsforskning under andre verdenskrig.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Brandal, Nik, Eirik Brazier og Ola Teige, Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn, Oslo 2010.
  • Jon Rognlien og Nik Brandal, Den store ML-boka. Norsk maoisme sett nedenfra. Oslo 2009.
  • Brandal, Nik, "Folkemord og det kollektive minnet" i Bernt Hagtvet (red), Folkemordenes svarte bok. Oslo 2008.
  • Brandal, Nik, Ellen Stensrud, og Dag Einar Thorsen, "Møtet med den massive volden" i Bernt Hagtvet (red), Folkemordenes svarte bok, Oslo 2008.
  • Brandal, Nik, "Mellom staten og samfunnet: LNU 1980-2005" i Unni Kvam (red), Frå då... til no, Oslo 2005.
  • Brandal, Nik, ”En rettsstat verdig” i Hans Fredrik Dahl og Øystein Sørensen (red), Et rettferdig oppgjør?: Rettsoppgjøret i Norge etter 1945, Oslo 2004.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]