Hans Bauck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Bauck
Hans Jørgen Bauck (Szacinski).jpg
Hans Bauck. Foto: Ludwik Szaciński
Født25. oktober 1861
Trondhjem
Død17. januar 1926 (64 år)
Trondhjem
Gravlagt Domkirkegården
Beskjeftigelse Politiker, advokat, rådmann
Parti Høyre
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden (1910), Den røde ørns orden, Kroningsmedaljen 1906

Hans Jørgen Bauck (født 25. oktober 1861 i Trondhjem, død 17. januar 1926 samme sted) var en norsk offentlig tjenestemann, overrettssakfører og politiker (H).

Han hadde studentereksamen fra Trondhjems Katedralskole fra 1879 og juridisk embedseksamen fra 1883. Han var edsvoren fullmektig hos byfogden i Trondhjem 1881–1886, overrettssakfører i egen praksis 1886–1905 og byens magistrat under borgermesterens sykdom fra 1904. I 1922 opphørte stillingen om magistrat, og Bauck fortsatte som borgermester frem til sin død.[1]

Bauck var medlem av Trondhjem bystyre 1902–1904, hele perioden som byens ordfører, og stortingsmann for Trondhjem og Levanger 1913–1915. Han trivdes etter sigende ikke veldig godt på Stortinget, men la ned mye arbeid i saken om Dovrebanen som medlem av Stortingets jernbanekomité.[1]

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1906 og forfremmet til kommandør av 2. klasse av samme orden i 1910 for «fortjenstfull embedsvirksomhet». Han var også ridder av Den røde ørns orden og innehaver av Kroningsmedaljen 1906 i sølv.[2][3]

I 1966 ble en blindvei, Hans Baucks veg, oppkalt etter ham på Nardo (Steindal/Nardosletta) i Trondheim,[4] hvor Nardocenteret i dag ligger. Navnet Borgermester Baucks veg ble i 1937 gitt til en prosjektert gate på Singsaker, fra Lillegårdsbakken til Kristianfeldts gate, men den ble aldri opparbeidet.

Hans var sønn av Hans Jørgen Bauck (kjøpmann som eide Bauckgården) og Henriette Fredrikke Bull, og var gift med Fredrikke Birch (1863–1931) og fikk ni barn.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brissach, Ingrid J. (15. april 2008). «Den populære borgermesteren». Adresseavisen. 
  2. ^ Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere : 1837 til 1919. Trondhjem. s. 68. 
  3. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947. Utgitt av Ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 122. 
  4. ^ Trondheim byleksikon (2008) side 220
  5. ^ Studentene fra 1879: et fest- og minneskrift ved 50-års studenter-jubileet 1929. Kristiania. 1929.