Haug kirke (Ringerike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haug kirke
Haug Kirke Ring tb0305.jpg
Område RingerikeRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
ProstiRingerike prosti
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
SognHaug menighet
Byggeår 1200-tallet
Endringer1631, 1712, 1780, 1878, 1905, 19621963
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
Periode Romansk
TeknikkMur
ByggematerialeBruddstein
TårnVesttårn med spir, 1878
Takrytterrevet i 1878
PortalSørportal i tårnfoten og sør- og vestportal i skipet
KorSamme bredde som skipet
SkipEnskipet langkirke
Kirkerommet
DøpefontMiddelaldersk, kalkformet i kleberstein
AlterAltertavle «Jesu dåp» av Axel Ender
DiversePlass for ca. 250 personer
Beliggenhet

Haug kirke
60°10′27″N 10°19′12″Ø
Haug kirke (Ringerike) på Commons

Haug kirke er fra middelalderen og ble opprinnelig reist som ei énskipet langkirke av stein1200-tallet. Kirken ligger vakkert og sentralt plassert i HaugsbygdRingerike, i tidligere Norderhov herredskommune, siden 1964 imidlertid del av Ringerike kommune i tidligere Buskerud, nå Viken fylke. Adkomst til kirkestedet går via fylkesvei 2890 (Fløytingen) eller via Harehaugveien fra fylkesvei 241 (Hadelandsveien). Kirken har cirka 250 sitteplasser og er omgitt av en relativt stor kirkegård med leggplass.

Kirkestedet[rediger | rediger kilde]

Øst- og nordfasaden med sakristiet. Det såkalte «Nærstadkapellet» står rett nord for nordveggen.

Haug kirke skal ha blitt anlagt på grunn avstått fra gården Haug (gnr. 136), som ligger like ved kirken. Gården er åpenbart også opphavet til navnet på både kirken og bygdenavnet Haugsbygd, skjønt bygda har historisk sett blitt kalt Vangsbygd og Vangsfjerdingen helt fram til våre dager. i tillegg finnes Nordre- og Søndre Vang som tellekretser i folketellingene. Barneskolen heter også Vang skole, mens ungdomsskolen heter Haugsbygd ungdomsskole. Grendehuset heter imidlertid Haugvang og er altså sammensatt av begge de to bygdenavnene. Akkurat når disse navnene dukker opp er imidlertid usikkert.

Om man ser på gårds- og bruksnummeret til kirkestedet (134/7), så tilsier dette at grunnen ble avstått fra storgården Løken (gnr. 134), som ligger like tett ved kirken som Haug og har hatt langt mer betydningsfulle tradisjoner i bygda. Ifølge skriftlige kilder nevnes Løken i en rekke diplomer alt fra 1338 og framover.

Haug kirke har i senere år vært sognekirke i eget Haug prestegjeld i Ringerike prosti, som nå for tiden tilhører Tunsberg bispedømme. Kirken har også vært anneks under Norderhov kirke. På begynnelsen av 2000-tallet opphørte prestegjeldene i Norge. Siden da har kirken tilhørt Haug menighet (tidligere kalt sogn eller kirkesogn) i Ringerike kirkelige fellesråd, på de samme vilkår som alle andre menigheter i Ringerike prosti.

Datering[rediger | rediger kilde]

Dateringen av Haug kirke har variert. Noen mener at stilen er romansk og at kirken ble reist på 1100-tallet,[1] andre sier 1200-tallet eller før 1250,[2] og atter andre nøyer seg med å si at den trolig ble reist i middelalderen.[3]

Haug sogn nevnes i et diplom fra 1358.[4] Kirkestedet omtales i skriftlige kilder fra 1361 og i biskop Eysteins jordebok fra 1395. I sistnevnte kilde refereres det imidlertid til ei trekirke. Det kan være feilreferert, eller det kan ha stått ei tidligere stavkirke der. Dette vet man ikke særlig mye mer om i dag. Likeledes nevnes kirken som Hoffs Annex i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574-77. Altså som anneks til Norderhov kirke.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Vestfasaden med vesttårnet fra 1878. Tårnfoten har sørportal, mens det er både vestportal og sørportal i skipet.
Haug kirke og gården Færden (gnr. 137).
Haug kirke med gravkapellet fra 1909.

Haug kirke ble opprinnelig reist av bruddstein i middelalderen, trolig i løpet av 1200-tallet. Bygget var opprinnelig cirka 16,3 meter lang og besto av skip og et smalere kor.[3] Skipet har hatt takrytter, trolig plassert sentralt på taket av det opprinnelige skipet. Skipet var cirka 11,75 m langt og cirka 10 m bredt, mens murene var cirka 1,5 m tykke og cirka 5,8 m høye.[3] Koret var 4,55 m langt og 6,75 m bredt.[3] Skip og kor var i 1673 skilt av en korbue.[2] Skipet har opprinnelig hatt både vest- og sørportal. Trolig var det også sørportal i koret.

Lite er imidlertid kjent fra kirkes tidligste år, men Haug sogn nevnes alt i et diplom fra 1358,[4] og i 1743 nevner daværende fogd Wiel at hele kirken fikk nytt loft i 1631.[6]

Etter en besiktigelse i 1664 påpekes det at takrytteren må få «en ny Fløy og en Knap af tvende Messing Beckener». I 1685 blir det utført reparasjonsarbeider på takrytteren. Den beskrives med høy hatt på en mangesidet hjelm, konstruert med gratsperrer. Hjelmen var kledd med bord og lister og tekket med bly, men allerede i 1708 klages det over at tårnet står til nedfalls.[3]

I 17111713 blir kirken restaurert og utvidet mot øst,[2] i det koret («sanghuset») rives og skipet ble forlenget i full bredde til den doble størrelsen.[3] Det er usikkert om koret fikk sørportal etter oppbyggingen, men et fotografi av Per Adolf Thorén fra 1868 kan tyde på det. Taket blir tekt med teglstein og det ble satt opp en ny takrytter med tårn belagt med jernblikk og et jernspir med kule.[2] Kostnaden skal ha beløpt seg til 800 riksdaler.[2] I den forbindelse forteller fogd Wiel at allmuen måtte hente jord fra noen store hauger rett ved kirken, for å kunne anlegge en kirkegård der. Kirken var nemlig bygget på skjellfjell. Haugene som det refereres til er de store gravhaugene på gården Løkens grunn, bare noen meter nord for vesttårnet.[2]

I 1739 anmerker fogd Wiel under en besiktigelse av kirken at den mangler sakristi, men han sier ingen ting om hvorvidt dette ble bygget eller ikke. Fogden nevner imidlertid at «De 3de Dører udi Kirken er I god Stand», så alt tyder på at det ved utvidelsen i 1712 ble laget en sørportal i det nye koret.

I 1780[7] blir kirken restaurert, men det er ingen notater som forteller hva som ble gjort. Man antar imidlertid at restaureringen gjaldt interiøret.[2] Kan hende blir det vesle «Nærstadkapellet» reist ved denne anledningen, men dateringen for dette lar seg ikke lenger dokumentere. Et maleri av Catharine Hermine Kølle viser Haug kirke med noe som ligner et lite våpenhus ved vestveggen av skipet. Maleriet tidfestes gjerne til sent i 1852.[8] Noe våpenhus omtales ikke noen steder i kirkeregnskapene.[3]

I 1863 blir det reist et nytt, men lite sakristi.[2] Et fotografi av Per Adolf Thorén, datert 1868, viser det lille sakristiet på korveggen i østenden av kirkebygget. Sakristiet er ikke tilstede på maleriet av Kølle fra sent i 1852.[8]

I 1878 gjennomgår Haug kirke nye og store endringer, etter tegninger utarbeidet av arkitekt N.S.D. Eckhoff.[3] Store deler av middelalderskipets vestre del blir revet, og på restene av langmurene ble nye murer oppført i tegl.[3] Gavlveggene mures opp så de rekker over taket. De ble forlenget noe mot vest, og inntil den nye vestgavlen ble det reist et nytt vesttårn i tegl med høy hjelm.[3] Inntil korets østgavl ble også et nytt sakristi oppført i tegl.[3] I vesttårnet installeres det nye kirkeklokker, som ble støpt hos Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg.[2] Et større antall kister ble også tatt opp fra gulvet under skipet og flyttet til en fellesgrav i det sørvestre hjørnet av kirkegården. Kirken får også ny altertavle, med et maleri som forestiller Jesu dåp, malt av Axel Ender og forært kirken av Turid Strand. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den 19. januar 1879.[1] Da er det blitt 508 sitteplasser der,[2] men dette antallet har siden blitt redusert. Året etter får kirken nytt orgel, som bygges av orgelbygger August Nielsen. Prislappen er 2 400 kroner, og orgelet tas i bruk første gang den 7. august 1880.

I 1905 ble det utført en større reparasjon av tregulvene i kirken, samtidig som det blir gjort en del utbedringer i tårnfoten.

I 1939 ble sidegalleriene i skipet gjort kortere og prekestolen flyttet inn på nordveggen i skipet.[2]

I 19621963 gjennomgikk kirken en ny større innvendig restaurering, under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef og fargekonsulent Finn Krafft. Både utvendige og innvendige veggflater ble fornyet. De høye gavlveggene reduseres, slik at taket etter restaureringen vil stikke ut over gavlene. Skiferhellene på taket ble byttet ut med ny dobbeltkrummet rød takstein. Kirkespiret ble tekket med kobberplater. Den såkalte «sanghusdøren» og vinduene på begge sider av galleriet ble murt igjen, og sidegalleriene og ei gammel pipe fjernet. Innvendig ble også hvelv og benker malt. Det ble også satt inn noen mindre vinduer i våpenhuset, samtidig som vinduet over vestportalen ble fjernet. En en portal under det østre vinduet ble også gjenmurt i 1962. Tårnet fikk høy, rundbuet sørportal med fyllingsdør. Ved restaureringen fikk tårnet ny rektangulær dør mot sør, med nedfôring over døren.[3] Under denne restaureringen ble også altertavlen lutet, samtidig som de to trefigurene av Aron og Moses ble flyttet til hver sin side av alteret. Gjenåpningen etter restaureringen fant sted den 27. oktober 1963,[1] og ble forrettet av biskop Dagfinn Hauge.[1]

Interiør og inventar[rediger | rediger kilde]

Reiulf og Turi Strands minnestøtte. Paret eide Viulgodset, men døde barnløse.

Alter og altertavle fra 1879 og oppført i ett. Alteret har fyllinger i profilert rammeverk. Altertavlen er buet oventil og har et stort oljemaleri av «Jesu dåp», signert Axel Ender i 1878. Tavlen ble gitt i gave av Turi Strand (1827–1892), født Hovland, på Viul (gnr. 94/1). Hun var enke etter godseier Reiulf Madsen Strand (1821–1874) og paret etterlot seg ingen direkte arvinger, så Viulgodset ble litt senere solgt på auksjon til et konsortium fra Drammen. Før ombyggingen i 1878/1879 hadde kirken et prekestolalter med orgel over, oppført i 1780-årene. Dette ble fjernet.[3]

Døpefonten er et tredelt kalkformet stykke i kleberstein av middelaldersk opprinnelse, men omarbeidet i 1878.[3]

Prekestolen fra 1879 hadde store fyllinger i rammeverk, med halvsøyler på hjørnene og bunnstokker med fremstikkende profilerte endestykker. Det var fasadeknekter på undersiden og den ble båret av dreiede balustre. Det ble imidlertid installert en ny prekestol i 1962. Et renessanseinspirert snekkerarbeid med veggpanel og en 5-sidet himling med profilert listverk rundt sidene. Rammeverket er lyst gråbrunt med brunsorte fyllinger, ådret med grått og lysere brunt. Staffering med rødbrunt, sort og gull.[3]

Orgelet fra 1878 ble erstattet med et nytt med synlige piper i 1964, bygget av J. H. Jørgensen. Det gamle ble solgt til en orgelbygger i Drammen, som forærte det til Drammens Museum.[3]

Kirken fikk nye benker i 1962. Disse har rett avsluttede vanger med rektangulær, profilert plate på utsiden og er sammenbygget med brystningen langs murene.[3]

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

Nærstadkapellet fra siste halvdel av 1700-tallet

Haug kirke har hatt egen kirkegård siden middelalderen. Den har leggplass, og den eldste delen av kirkegården omgir kirkebygget. Kirkestedet har også eget gravkapell, som står like øst for kirken. Gravkapellet ble tegnet av arkitekt Halfdan Berle og satt opp av byggmester S. Torgersen, hvis anbud lød på 8 270 kroner. Det nye gravkapellet ble innviet av prost Færden den 22. september 1909.[2]

I tillegg finnes det lille «Nærstadkapellet» rett nord for kirken. Dette er et ørlite gravkapell med tykke vegger av stein og kun med enkel døråpning som lyskilde. Kapellet ble trolig oppført i siste halvdel av 1700-tallet. Det var såvidt plass til to kister der, men i dag brukes det ikke lenger til dette formålet, men heller til annen oppbevaring for kirken.[1] Ifølge tradisjonen skal det være Andreas Tandberg (1723–1796), som var av Tanberg-ætten, som lot bygge kapellet, som måler 3,3 x 4,7 meter.[1] Han måtte få tillatelse av kongen til å sette det opp gravkapellet, som skulle plasseres «på et avsides sted» på kirkegården, noe Tandberg åpenbart ikke brød seg særlig mye om. Det står like ved nordveggen, med praktfull utsikt mot storgården Nærstad som han rådde over på den tiden. Tandberg døde imidlertid barnløs, så gården kom senere over i familien Seips eie via giftermål,[9] og i 1909 bekoster forstkandidat Nils Henrik Lovén Seip (1853–1928)[9] reparasjoner på det vesle gravkapellet. Da Nærstad etter hvert forsvant ut av Seipfamilien var det sterke røster som ønsket å fjerne kapellet, men så skjedde altså ikke.[1][9]

Fra tiden før og under andre verdenskrig vet man at kirkegården har blitt utvidet ved flere anledninger, blant annet i 1850, 1912, 1936 og 1941.[2] Den eldste delen av kirkegården ligger rundt selve kirken, mens senere utvidelser har skjedd mot nord og nordvest.

Annet[rediger | rediger kilde]

Et stort krusifiks fra Haug kirke, datert til middelalderen, blir oppbevart i Oldsaksamlingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Gjerdi, Andreas (1979). De gamle spor i grendejord. For Kristus og Kirken Forlag. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m Brænden, Ola, red. (1948). Norderhov kommune: Det kommunale sjølstyre 1837-1937-1945. Norderhov/Oslo: Norderhov kommune. s. 180–183. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Christie, Sigrid og Håkon (1986). Norges kirker 2: Buskerud. Land og kirke. s. 186–196. ISBN 82-05-16315-4. 
  4. ^ a b DN V 229 (1358) «Hougs Sokn».
  5. ^ Mittet & Co (1900). Haug kirke, Ringerike. Norge; Buskerud; Ringerike; Haug gravkapell. 
  6. ^ Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», s.16–20, 1973
  7. ^ Johan Vibe, «Norges Land og Folk, Buskerud Amt»
  8. ^ a b Avdeling for spesialsamlinger. «'Hougs Kirke paa Ringeriget, samt Hønefossen'». University of Bergen Library. Besøkt 5. oktober 2022. 
  9. ^ a b c A. Lagesen (1930). Ringerikske slekter II: Slekter fra Haug anneks til Norderhov. Grøndahl. s. 171–176. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]