Baluster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baluster
En balustrade
Den halvåpne blomst av Punica granatum, italiensk balaustra (Se"Etymologi")

Et baluster, også kalt spindel eller trappestokk er et formet skaft, kvadratisk, men oftest rundt, som er dreid ut av en rektangulær eller kvadratisk planke er en av de mange former som er dreiet i tre eller av metall. Noen finnes av stein eller av andre materialer.[1]. En rad av balustere med et rekkverk montert på et felles fundament utgjør en balustrade. Enkeltstående balustre av messing eller sølv ble også brukt som lysestake, et stående møbel og lignende

Etymologi[rediger | rediger kilde]

I henhold til Oxford English Dictionary, er «baluster» utledet fra fransk «balustre», og italiensk «balustro», etter «balustra», «granatepleblomst»i en form som minner om en halvåpen blomst (illustrasjon nederst til venstre).[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste eksempler er de vi ser i relieffer på veggene i de assyriske palassene hvor det ble brukt som et arkitektonisk element i balustrader foran vinduer.[3] Balustrader synes ikke å være kjent hverken hos grekere eller romere.[3][4] Balustre brukt som bord- og stolben finnes i romerske veggrelieffer.[5] De var opprinnelig støpt i bronse eller dreid i av metall i en dreiebenk. Antikke marmor-kandelabere, formet som en serie med smultringer, var kjent av designere på 1400-tallet og ble brukt som lysestaker

Denne formen for arkitektur var kjent i Renessansetiden. De er funnet på balkonger i palasser i Venedig og Verona fra tidlig 1400-tallet hvor disse balustrader er blitt etterfulgt av gotiske forgjengere hvor de dannet balustrader eller «colonnettes»[6], eller som et alternativ til en mindre arkade

Rudolf Wittkower hevdet at balustre først ble brukt av romere,[7] og kan krediteres Giuliano da Sangallo som gjorde omfattende bruk av balustre i terrasser og trapper i Medicivillaen i Poggio a Caiano (ca. 1480),[8] og han brukte balustrader i sin rekonstruksjon av antikke byggverk. Sangallo brukte motivet Bramante (i hans Tempietto, 1502) og Michelangelo brukte balustrader på 1500-tallet.

To typer[rediger | rediger kilde]

Wittkower skjelnet mellom to typer, en med symmetrisk profil, med omvendte «smultringer» over hverandre, atskilt med en «putelignende» torus eller en konkav ring, og den andre, en enklere, som ble brukt av Michelangelo i Campidogliotrappene (ca. 1546), som Wittkower bemerket var forgjengere til de tidlige vaseformede balustre i rotundeen til Santa Maria delle Grazie (ca. 1482), og i rekkverket til katedralen i Aquileia (ca 1495) og Parma i cortilen i San Damaso, Vatikanet og i Antonio da Sangallo. En omfattende balustrade i Santa Casa i Loreto ble brukt i 1535 i hans modell av Peterskirken.[9]" På grunn av lavt tyngdepunkt ble denne «vase-baluster» med et moderne ord kalt «mistet baluster».[10]

Profiler og endringer i fasong[rediger | rediger kilde]

En side med fantasifulle balustre fra A Handbook of Ornament, Franz S. Meyer, 1898
Sten balustre i Basilica of San Zeno, Verona
En vaseformet balustrade i Michelangelos Palazzo degli Conservatori på Campidoglio, Rom.

Balustre synes å følge et tidligere design, lavet av trematerialer og i keramikk med de antikke redskapene, snekkerens dreiebenk og pottemakerens dreieskive Et balusters profil er ofte betraktet som en spesiell stil innen arkitektur og møbler

Noen spesielle Mannerist balustres form kan sees som en vase satt over en annen. Den høye skulder og kraftige, rytmiske form i barokkvasen er forskjellig fra det rene baluster i nyklassistisk stil som ligner andre forgjengere, som de greske amforaer. Det distinktive snodde designet i tyske og engelske balustre i eik og valnøtt. Snodde ben på en høyrygget stol er godt synlig i et maleri, malt av den hollandske maler Eglon van der Neer som malte et ektepar i et fasjonabelt hollandsk interiør. (1678). Møbler fra 1600-tallet, lik en Solomonisk søyle som var prominent hos Bernini, ble umoderne etter 1710-tallet. Når det ble tatt fra dreiebenk og splittet i to på langs kunne et baluster bli festet til en vegg, eller som mer vanlig, benyttet i Italia, Spana og Nord-Europa på kabinetter på 1500-tallet til 1600-tallet. Moderne baluster design ble også anvendt f. eks. i design influert av Arts and Crafts bevegelsen i 1905 i rekkehus i Etchingham Park Road Finchley London England.(bilde)

Baluster influert av Arts and Crafts bevegelsen i 1905 i et rekkehus i Etchingham Park Road Finchley London England

Utenfor Europe kan en se en balustersøyle som et nytt motiv i mogulsk arkitektur, i to av de tre byggverk som Shah Jahan oppførte: De røde fortene i Agra og Delhi[11]. Balustersøyler med naturalistiske gesimser og kapitél fantes ikke i den tidlige Indo-Islamske arkitekter, i henhold til Ebba Koch, men den ble raskt den mest brukte form for støttesøyler i tiden mellom det syttende og attende århundre .[12]

Moderne balustre[rediger | rediger kilde]

Det moderne uttrykk balusterskaft ble brukt om midtstolpen i et vindu i den Anglo-Saksiske arkitektur. I det sydlige transept i St. Albans kirke i England. Det antas det at modellen til noen av disse skaft er tatt fra Saxiske kirker med Normanisk arkitektur. Fot og kapitél er lagt til sammen med det rene, sylindriske normanniske skaft.[3]

Moderne materialer som ble brukt[rediger | rediger kilde]

Gelender (rekkverk)[rediger | rediger kilde]

Ordet «gelender» (også rekkverk ) viser til balustre i en trapp.[13] Etter mange ordbøker utgjør rekkverket sammen med trappen en trappeoppgang.[14]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ .Balustre lavet i betong ble tatt i bruk allerede på 1700-tallet i Storbrittana. Ballustere i støpejern kom først etter. 1840-tallet.
  2. ^ Diego da Sangredo (Medidas del Romano, en tidlig1500-talls teoretiske forfatter, 1526) oppdaget denne sammheng. Også N. Llewellyn beskrev dette i romanen "Two notes on Diego da Sangredo". Det latinskebalaustium og det greske balaustion- (βαλαύστειον) er samme sak?
  3. ^ a b c Chisholm, Hugh, ed. (1911).
  4. ^ Wittkower
  5. ^ Davies and Hemsoll 1983:2.
  6. ^ . En «colonette» er en miniatyrsøyle som ble bruk som dekorasjon.
  7. ^ H. Siebenhüner, in tracing the baluster's career, found its origin in the profile of the round base of Donatello's Judith and Holofernes, ca 1460 (Siebenhüner, "Docke", in Reallexikon zur Deutsche Kunstgeschichte vol. 4 1988:102-107)
  8. ^ Davies and Hemsol 1983 note the earliest uses of both types of baluster in fictive classicising thrones and architecture in paintings.
  9. ^ appearances were adduced by Davies and Hemsol 1983:7f.
  10. ^ Davies and Hemsol 1983:1.
  11. ^ "There are no free-standing baluster columns of Shah Jahan's reign in the Fort at Lahore", according to Ebba Koch ("The Baluster Column: A European Motif in Mughal Architecture and Its Meaning" Journal of the Warburg and Courtauld Institutes 45 (1982:251–262) p. 252) but balustrades are a feature of all three.
  12. ^ Ebba Koch 1982:251–262.
  13. ^ "AskOxford"
  14. ^ http://www.thefreedictionary.com/banister

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rudolf Wittkower, 1974. "The Renaissance baluster and Palladio" in Palladio and English Palladianism (London: Thames and Hudson)