Bønsnes kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bønsnes kirke
OmrådeHole
PlasseringRøyse
BispedømmeTunsberg bispedømme[1]
ProstiRingerike prosti
FellesrådHole kirkelige fellesråd
SognHole sogn
Byggeårca 1300
Kirkegårdikke kirkegård
Arkitektur
TeknikkMurverk og treverk
ByggematerialeSandstein og tre
TårnVesttårn, treverk
PortalVestportalen bevart, utvidet i 1952
Skipmurt stein
Kirkerommet
Prekestolfra 1673
AlterAltertavle, nattverden 1736, barokk, signert Leuning Fecit Ao
Plasser80
DiverseMadonnafigur fra middelalderen
Beliggenhet
Kart
Bønsnes kirke
60°03′37″N 10°11′44″Ø
Bønsnes kirke på Commons

Bønsnes kirke er en liten langkirkeBønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Kirken har ikke vært sognekirke, men sagn og tradisjon beskriver den som votiv- eller gavekirke, reist som en takk til Gud.[2] Dateringen av kirken har variert gjennom tidene, men de fleste mener nå at den er fra omkring 1300.

Datering[rediger | rediger kilde]

Madonna med barn fra 1200-tallet

På folkemunne heter det seg at det var Olav den hellige som bygget kirken.[3][4] Det står en bauta til hans minne like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein gård han vokste opp.

Kirken har tidligere blitt datert til slutten av 1000-tallet, og man mente endog å vite at den var bygd av kong Olav Kyrre til minne om St Olav.[5]

Kirkehistorikerne Sigrid og Håkon Christie mente at kirken «tilhører en gruppe langkirker som vant innpass i andre halvdel av 1200-tallet».[6] Øystein Ekroll mente at kirken knapt kan være bygget før 1300, men kanskje heller senere.[7] Riksantikvarens datering er «Ut fra den bevarte og trolig opprinnelige vestportalen som har spissbue, bør kirken kunne antas å være reist etter ca. 1300».[8]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den, og fra ca. 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen.

Kirketårnet i vest har kvadratisk grunnplan, og ble oppført i tre i 1850-årene.[9] Tårnet har en vindfløy med årstallet 1862.[10]

Murene er ca. 130 cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Den øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862. Prekestolen ble skjenket av Anders Christensen og hustru fra Grinaker stavkirke i 1726, da denne fikk en ny.[11]

Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.

I 1743 noterte sogneprest Iver Wiel at det var en runeinnskrift på en av kirkeklokkene: «þorgeir:prester:let:gera:mik:ion:gerde:mik:med:guz:misku» På moderne norsk blir det: Torgeir prest lot gjøre meg. Jon gjorde meg med Guds nåde. Klokken ble sendt til Nederland for omstøping i 1753. Runene og språket i innskriften dateres til middelalderen.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.kirkesok.no, besøkt 18. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Christie 1993, 20
  3. ^ Guldal, Jon (1942). Bønsnes kirke, Ringerike. Villvoll skrivestuggu. 
  4. ^ Engelstad, Eivind S. (1930). Fortidsminner på Ringerike. Fortidsminneforeningen. s. 22-24. 
  5. ^ Muri, Sigurd (1971). Norske kyrkjer. Samlaget. s. 59-61. ISBN 8252117260. 
  6. ^ Christie 1993, 66
  7. ^ Ekroll 1997
  8. ^ (no) «Bønsnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Gjerdi, Andreas (1973). Ringerikes kirker. For Kristus og kirken. s. 13. 
  10. ^ a b Christie 1986
  11. ^ Anders Bugge (1932). «Grinaker kirke». Hadeland : bygdenes historie. 1. Komiteen. s. 256-266. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]