Bønsnes kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bønsnes kirke
Bønsnes kirke hole tb2000.jpg
Område Hole
Bispedømme Tunsberg bispedømme
Byggeår Slutten av 1200-tallet
EndringerTårn av tre, 1862
Viet tilukjent
Arkitektur
ByggematerialeSandstein
TårnVesttårn
PortalVestportalen bevart, utvidet i 1952
Kirkerommet
Prekestolfra 1673
AlterAltertavle, nattverden 1736, barokk, signert Leuning Fecit Ao
Plasser80
DiverseMadonnafigur fra middelalderen
Beliggenhet

Bønsnes kirke
60°3′37″N 10°11′44″E
Bønsnes kirke på Commons

Koordinater: 60°3′37″N 10°11′44″Ø

Madonna med barn fra 1200-tallet

Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).

På folkemunne heter det seg at det var Olav den hellige som bygget kirken, men denne teorien er for lengst forlatt av forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han vokste opp.

Bønsnes kirke er å regne som en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

De anerkjente kirkehistorikerne Sigrid og Håkon Christie samt Øystein Ekroll mener ut fra kirkens form og byggematerialer at Bønsnes kirke må være fra annen halvdel av 1200-tallet. Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den, og fra ca. 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen.

Murene er ca. 130 cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Den øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862. Prekestolen ble skjenket av Anders Christensen og hustru fra Grinaker stavkirke i 1726, da denne fikk en ny.

Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.

Tapt runeinnskrift[rediger | rediger kilde]

I 1743 noterte sogneprest Iver Wiel at det var en runeinnskrift på en av kirkeklokkene:

þorgeir:prester:let:gera:mik:ion:gerde:mik:med:guz:misku

På moderne norsk blir det: Torgeir prest lot gjøre meg. Jon gjorde meg med Guds nåde. Klokken ble sendt til Nederland for omstøping i 1753. Runene og språket i innskriften dateres til middelalderen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christie, Håkon og Christie, Sigrid; Norges kirker, Buskerud bind.2 s.105—119 Oslo 1986, ISBN 82-05-16315-4
  • Christie, Håkon og Christie, Sigrid; Norges kirker, Buskerud bind.3 s.66 og 81 (om alderen), Oslo 1993
  • Dr. Anders Bugge (1932). «Kirkene i ny og gammel tid - Grinaker kirke». Hadeland : bygdenes historie ( Hadeland bygdebok ). 1: 256-266. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]