Catharine Hermine Kølle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Catharine Hermine Kølle
Født29. februar 1788
Død27. august 1859 (71 år)
Beskjeftigelse Oppdagelsesreisende, maler
Nasjonalitet Norge

Catharina Hermine Kølle (født 29. februar 1788Snarøya, død 27. august 1859 i Bergen) var en norsk vandrer, reiseskribent og maler, mest kjent for sine beretninger fra mange fotturer i landet og til Europa, såvel som over 250 akvareller som hun malte fra reisene.[1] Hun flyttet med faren Christian Kølle (lærer og prest, 1736–1814) og familien til Kopervik i 1803 og til Ulvik i 1807. Herfra reiste hun i 1826 til København, med seilskute fra Bergen. Men, mest gikk hun til fots, til Christiania (1854, 1856), Trondheim (1835, 1845 og 1850), Stockholm, Hamburg (1847), via Wien til Venezia (1841, 455 mil). Hennes siste tur gikk til Genova i 1858, året før hun døde av kreft. Hun var allerede syk og brukte tog på deler av turen.

SitatI 1841 gikk hun for eksempel hjemmefra 5. april. Hennes omhyggelig førte reisejournal forteller at at hun var et par-tre uker i Hamburg, Berlin og Wien, og noen dager i Leipzig, Dresden, Praha, Linz og Salzburg. Hun snudde i Venezia, og på hjemveien stoppet hun blant annet i Verona, Innsbruch, München, Augsburg, Nürnberg og København. Hun var hjemme igjen 6. oktober.Sitat
Torodd Kvaale i en bokanmeldelse (NTB, 23.10.1991)[2]

Ved Universitetet i Bergen finnes i dag mange av hennes skrifter og akvareller. Historisk Museum hadde en utstilling i 1988. Etter at Stenersens forlag i 1991 utga sin noe oppdiktede biografi om Kølle like før Pax forlag utkom med en forsker-basert biografi, ble det krangel mellom forlagene.[3][4] Hennes dagbøker fra ferdene ble borte etter en jubileumsutstilling i 1996.[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catharine Hermine Kølle i Store norske leksikon
  2. ^ Torodd Kvaale (23.10.1991). «Hun gikk og gikk, og gikk og gikk». NTB. 
  3. ^ Sindre Hovdenakk (28.8.1991). «Forlagskrangel om Catharine Kølle-bøker». Aftenposten. 
  4. ^ Mona Levin (28.10.1991). «To ulike Køllebøker». Aftenposten. 
  5. ^ Kjersti Mørk. «Historiske dagbøker søkk borte». Bergens Tidende.