Axel Ender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Axel Ender
Født14. september 1853[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
AskerRediger på Wikidata
Død10. september 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
ChristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre gravlund[5]Rediger på Wikidata
Barn Ragnhild EnderRediger på Wikidata
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Akademie der Bildenden Künste MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, billedhuggerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Axel Hjalmar Ender (født 14. september 1853Dikemark i Asker, død 1920 i Kristiania) var en norsk maler og billedhugger. Han var far til maleren og grafikeren Ragnhild Ender.

Han studerte under Julius MiddelthunTegneskolen i Kristiania (1867–71), ved kunstakademiene i Stockholm (1872–74) og i München (1875–80), uvanlig nok finansiert av Karl IV. Han virket også som lærer, bl.a. for Erik Werenskiold (1874–75). Statuen av TordenskjoldRådhusplassen i Oslo (1891–1901) er ett av hans hovedverk. Ender mottok St. Olavs Orden (ridderkorset) for arbeidet.

Som maler arbeidet Ender for det meste med folkelivsbilder og sjangermaleri[6]: Kanefart på Mjøsa, Gjeter møter kjentfolk på vei over fjellet, Sledekjøring på isen, En fin skidag, Høyet lastes på, Besøk på seteren og Mor og barn i Setesdals-drakter. Han har også laget mange altertavler; blant annet i Åsnes kirke (1876), Haug kirke (Ringerike) 1878, Kampen kirke, Østre Porsgrunn kirke (1890), Lunner kirke (1904), Molde domkirke og Sundby kirke i Morsø i Danmark.

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Axel Hjalmar Ender», Benezit-ID B00058833
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Axel_Ender, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 76ed70aa-ee6b-421b-9632-7ee0000da92a, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017
  5. ^ Begravde i Oslo, besøkt 22. juli 2020
  6. ^ (no) Axel Ender i Store norske leksikon