Viul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Viul eller Viul hovegård (gnr. 94) er en gammel storgård (krongods) i Haug kirkesogn som ligger ved Randselva i tidligere Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud. Gården har også vært synonym med navnet Egge, men det navnet hefter i dag ved en annen gård, Eggeroa. Bygningsmassen er plassert på en tange, der elva danner en krass elvesving, rett nedenfor Askerudfoss og like under Eggemoplatået.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet stammer sannsynligvis fra den norrøne beskrivelsen víðihol, og er trolig sammensatt av de to uttrykkene víðir og hol, i betydningen vierhølen eller hølen der det vokser vier.

Den gamle storgården refereres gjerne til som Viul hovedgård i dag, men den har hatt flere navn opp gjennom historien. Sannsynligvis er også gårdene Eggeroa, Myhre og Askersrud ryddet på Viuls grunn. Trolig også de to gårdene Nærstad og Lundstad. Den gården lokalbefolkningen forbinder med Egge i dag, heter egentlig Eggeroa. Navnet Egge er nemlig historisk synonymt med Viul hovedgård, så når navnet Egge framstår i gamle norske diplomer, er det Viul navnet hefter ved. Viul nevnes imidlertid ikke under det navnet i bevarte diplomer, men «De Wiolske Eiendomme» nevnes på midten av 1300-tallet. Vitiol (Viul) er også nevnt i en runeinskripsjon approbert av Jonas Ramus (16491718) i 1715 (utgitt etter hans død i 1735).

Første gang gården nevnes er i et diplom datert 17. juni 1361 (DN. XVI 22, 1361) framlegges som bevis i en domsavsigelse datert 27. april 1770, da

Sitat Sex Lagrettemænd paa Ringerige og sex paa Hadeland fastsætte Delet mellem Gaardene Egge i Ulleraal i Norderhovs Sogn paa den ene Side og Berger i Jevnaker samt Marigaard paa den anden i Nærværelse af Eierne Haakon, Olaf og Eystein. Sitat
Oluf Rygh (1909), Norske Gaardnavne (b.5, s.41)[1]

Under gjengjerden i 1528 (oppgitt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede) blir Viul skattelagt under navnet Eggj som både fullgård og halvgård, med hver sin bruker, men under Hadelannd, Brandboo (NRJ. IV, 148),[2] altså BrandbuHadeland. Viul nevnes først som Wiigell i 1557. At Viul var en storgård forstår man når en leser jordeboka fra 1578. Der står det at «Wiigull» måtte betale 12 kalveskinn eller 1 hud i skatt, noe som var betydelig på den tiden. I 1723 nevnes gården som Wiol og Adschelsrud.[1]

Viul hovedgård[rediger | rediger kilde]

Viul hovedgård var først på 1600-tallet krongods. I 1646 fikk fogden i Hadeland og Land, senere borgermester i Christiania, Jacob Eggertsen Stockfleth[3] (1607-1652) gården i gave av kong Christian Kvart. I 1737 brant gården ned med innbo og løsøre, men hovedhuset ble bygd opp igjen og sto ferdig noen år senere.

Christian Krefting (1738-1814) fra Bærums Verk, barnebarnet til Herman Krefting (1656–1712), kjøpte gården mot slutten av 1700-tallet, og med ham startet det et lite industrieventyr der. Krefting bygde først opp en spikerfabrikk. Senere bygde han fire sagbruk, stampemølle, teglverk, kalkbrenneri, tjæreovn og en sortkruttfabrikk. Da sønnen Johan Krefting (1784-1839) overtok gården i 1814 var det 22 husmannsplasser under Viul. Han bygget også en av landets første faste skoler der i 1816. Johan Krefting døde barnløs og Viul ble solgt på auksjon i 1839.

Under auksjonen dukket fløteren Mads Strand fra Sigdal opp og kastet seg inn i budene, noe som skal ha irritert stormennene som var tilstede ganske kraftig. Auksjonarius ble også lei budene fløteren kom med og sa: «Og hvem kausjonerer for deg da?» Hvorpå Mads Strand skal ha svart: «Je tenker skreppa kausjonerer for meg, je,» hvoretter han dro opp sedler nok til å kjøpe Viul kontant. Strand ble etterhvert den største godseieren i hele Buskerud. Han døde i 1859, cirka 70 år gammel, etter å ha blitt stanget ihjel av en okse. Sønnen Reiulf tok over gården. Han ble både sparebankdirektør og stortingsrepresentant. Reiulf Strand døde i en alder av 53 år og datteren Turi tok over Viul og drev den til i 1891, da hun solgte den til sin svoger, grosserer Ole K. Haugen fra Drammen. Han stiftet Viul Træsliperi sammen med grosserer Anton Bommen og trelasthandler Johannes Hornslien Land to år senere.

Viul hovedgård utgjør i dag et landareal på cirka 1 800 daa. Våningshuset på 789 m² sto ferdig i 1741 og ble fullstendig renovert og rehabilitert så sent som i 1980. I tillegg har gården 11 andre bygninger, deriblant en bestyrerbolig på 253 m² fra cirka 1950 og driftsbygning på 3 108 m² oppført omkring 1909. Bygningsmassen framstår som godt vedlikeholdt og flere av husene er bebodde.

Per 2010 var DnB NOR Bank eier (eneaksjonær) av gården, som ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Gården ble lagt ut for salg i 2010 og DnB meldte i januar 2011 om at et bud var blitt akseptert.

Viulgrenda[rediger | rediger kilde]

Samfunnet ved Viul ble grunnlagt av oppgangssagene langs Viulfossen på slutten av 1500-tallet, da man kjenner til minst fire sager der. Etter hvert ble det også anlagt hele tre tresliperier lags elva. Viul Træsliperi ble anlagt ved Viulfossen i 1893 og har vært det mest betydningsfulle. Fossen utnyttes nå til kraftproduksjon. Litt ovenfor Viul ligger også Kistefos Træsliberi, som i dag er kjent som Kistefos-Museet i Jevnaker kommune.

Viul har også alltid vært nært knyttet til Åsbygda, som ligger i åssiden ovenfor Viul, opp mot Ringkollen og Nordmarka.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.41).
  2. ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 21. mai 2017. 
  3. ^ August von Eyben. (1929). Stamtavle over slægten Stockfleth. H. H. Thieles Boktrykkeri, Kjøbenhavn. Besøkt 2013-05-09

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]