Strømsoddbygda kapell
Strømsoddbygda kapell «Templet i skogen» | |||
---|---|---|---|
Område | Ringerike | ||
Plassering | Strømsoddbygda | ||
Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
Prosti | Ringerike prosti | ||
Fellesråd | Ringerike kirkelige fellesråd | ||
Sogn | Lunder menighet | ||
Byggeår | 1953 | ||
Kirkegård | Leggplass fra 1994 | ||
Arkitektur | |||
Arkitekt | Eindride Slaatto | ||
Teknikk | Lafteverk | ||
Byggemateriale | Tømmer av gran | ||
Tårn | Over østgavlen | ||
Portal | Enkel vestportal | ||
Skip | Enskipet langkirke | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | 1957, utskåret i rombemønster | ||
Døpefont | 1957, utskåret i rombemønster m/kors | ||
Alter | Samtidig | ||
Plasser | 110 | ||
Diverse | Kapellet ble innviet i 1957 | ||
Beliggenhet | |||
Strømsoddbygda kapell 60°20′23″N 9°50′38″Ø | |||
Strømsoddbygda kapell på Commons |
Strømsoddbygda kapell er en liten langkirke i laftet grantømmer, bygget i 1953. Kirkebygget ligger på Auretangen i Strømsoddbygda, i Ringerike kommune i Buskerud. Kapellet er annekskirke under Lunder kirke på Sokna og ligger i Lunder sogn.
Kapellet ligger på en liten tange langs vestbredden av Strømsoddelva, som drenerer til Sognevannet. For å komme dit kjører man Strømsoddveien (som er synonym med fylkesvei 2884) fra Sokna sentrum og cirka 15 km nord-nordvestover i Strømsoddbygda, til man når Aure bru. Der tar man over brua og kjører et lite stykke inn i Bårtasida (en vei som tidligere het Aureveien) og så første vei til venstre (sørover). Kapellet ligger da på venstre side rett sør etter krysset i Bårtasida.
Kapellet i Strømsoddbygda er også kjent som «Templet i skogen», et navn det fikk av ringeriksdikteren Elling M. Solheim. Kapellet ble reist i 1953[1], men innviet først den 6. oktober i 1957.[2]
Kapellet har 110 sitteplasser og kan leies ut til flere formål, som konserter og lignende.
Historie
[rediger | rediger kilde]De første planene om et kirkebygg i Strømsoddbygda stammer fra 1903 og ble framsatt av daværende residerende kapellan Jacob v.d. Lippe Frost. Han fikk også laget tegninger, men det ble ingen ting av prosjektet hans. Senere ble det lansert flere løsninger for et kapell, blant annet å oppføre et tilbygg til daværende Strømsodd skole, men også disse planene ble skrinlagt. I budsjettet i Lunder kirkesogn for 1939 ble oppført 200 kroner til arbeidene med «kapell i Strømsoddbygda».[3]
I 1942 ble planene om et kirkebygg tatt opp igjen, da en kommunal byggekomite ble oppnevnt. Skogeierne ga tømmer til bygget og et tomt ble avstått fra gården Aure like ved. Etter hvert ble arkitekt O. Eindride Slaatto engasjert for å tegne bygget, som byggmester Anders Aure og hans medhjelpere satte opp i løpet av 1953. Økonomisk rot ved prestekontoret førte imidlertid til at det tok ytterligere noen år før kirken ble tatt i bruk.
Kirkebygget
[rediger | rediger kilde]Kapellet er laftet av grantømmer og står på en grunnmur av bruddstein. Det er rektangulært i formen og har et forholdsvis lavt sadltak tekket med røde takpanner (tiler) gjort av bygdens innbyggere (som også signerte tilene). Østdelen av kirkerommet er skilt ut som et smalere kor, gjennom å lage et sakristi på den ene siden og et rom for dåpsbarn på den andre siden. Over koret står det en kvadratisk klokketårn, som stikker noe ut fra østveggen i skipet. Over taket er tårnet tekket med spon, og det har et lavt pyramideformet tak tekket med metallplater. Kirkeklokken ble støpt i 1953 av O. Olsen & Søn i Nauen ved Tønsberg.
Langveggene består av fem like felt med laft, der de tre midtre feltene på hver vegg er forsynt med kvadratiske vinduer med 3 × 3 ruter innfattet med bly. Vestportalen sitter i vestgavlen og har doble fyllingsdører som er flankert av to dekorerte felt (tiler) som er ca. 50 cm. bredde og har samme høyde som dørbladene.
Interiør og inventar
[rediger | rediger kilde]Veggene i skipet og korets nord- og sørvegg er oljet. Østveggen i koret har gipsplater som er inndelt i et rutemønster, dekorert med stjerner og sirkelskiver vekselvis. Sør i vestveggen (skipet) er det også ei garderobe.
Alteret, prekestolen og døpefonten ble laget av samme furustamme. Den nedre delen av den enorme stammen ble dessuten brukt til å lage foten til to bord med skiferplate, som står plassert på hver sin side av inngangen til kirkegården.
Alteret er laget av en halv trestamme og er flatt på oversiden og rund på undersiden. Det står på en konisk fot.
Døpefonten er laget av samme trestamme som alteret og er utskåret i et rombemønster. Den er festet til en dør (nordre del) som kan lukkes foran koret, siden kirken også kan brukes til annet enn tradisjonelle kirkelige begivenheter.
Prekestolen er dannet av samme trestamme alteret og døpefonten og er også utskåret i et rombemønster. Den er også festet en av de to dørene (søndre del) foran koret.
Til å begynne med lånte kirken orgel fra Norderhov og Ask kirkesogn. I 1970 ble det imidlertid anskaffet et eget orgel fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Det har ni stemmer, kostet opprinnelig 8 000 kroner, og er plassert i det nordvestre hjørnet av skipet.
Annet
[rediger | rediger kilde]Kirkene på Ringerike tilhører Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. Kirken har egen leggplass, men denne ble ikke tatt i bruk før i 1994.
Prestegjeldene ble faset ut under omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Kirkesognene er grunnenhetene i kirken og disse er organisert i kirkelig fellesråd. I så måte gjelder Ringerike kirkelige fellesråd i Ringerike. Menighetsprester har ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele prostiet som tjenestedistrikt.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», 1973
- Sigrid og Håkon Christie, «Norges kirker – Buskerud», bind 2, 1986, ISBN 82-05-16315-4
- Lunder menighet, «Strømsoddbygda Kapell 1957-2007», 2007
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sigrid og Håkon Christie, «Norges kirker – Buskerud», bind 2, s. 173, ISBN 82-05-16315-4
- ^ Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», s. 38, 1973
- ^ «Dalen vår». Medlemsblad for Soknedalen lokalhistoriske forening. Nr. 46, mars 2007. s.9
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Strømsoddbygda kapell». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.