Veme kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°12′24,52″N 10°5′8,83″Ø

Veme kirke
Veme kirke
T.Bjørnstad
Sted Veme
Byggeår 1893
Endringer 1937 (innvendig malt), 1968 (restaurert)
Kirkegård Det er en samtidig kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt Ingvar Hjorth
rest. Bjarne Hvoslef (1968)
Teknikk Mur
Materiale Teglstein
Tårn Vesttårn m/2 klokker
Skip Enskipet langkirke
Kirkerommet
Alter Altertavle «Jesu oppstandelse» (Christen Brun)
Plasser 200
Wikimedia Commons Veme kirke på Commons

Veme kirke er en enskipet langkirke fra 1893 i Ringerike kommune, Buskerud fylke.

Kirken er oppført i rød teglstein og har 200 plasser. Kirka står på Veme i Ytre Soknedalen, ei lita bygd langs riksvei 7 mellom Hønefoss og Sokna i Ringerike kommune. Den sto ferdig 6. desember 1893 og er tegnet av arkitekt Ingvar Hjorth (som blant annet tegnet Norges Banks nye hovedbygg i 1900). Byggmester var Anton Olsen fra Tønsberg.

Adkomst til stedet er via Fv174 og Rv7.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

[1]Planer om å bygge ei kirke i Ytre Soknedalen har eksistert siden slutten av 1840-tallet. Tidligere residerende kapellan (1850–1870), Peter Fredrik Brock la i 1855 fram et forslag om å bygge ei kirke på Veien i Heradsbygda, noen kilometer vest for Hønefoss, men forslaget ble nedstemt. Da Michael Johan Færden ble sogneprest i Norderhov prestegjeld i 1890, tok han imidlertid opp igjen saken og fremmet et forslag om å bygge ei kirke på Veme. Herredsstyret i tidligere Norderhov kommune bestemte den 18. november 1891 seg for å søke om å få sette opp ei kirke på gården Nedre Veme, på grunn avstått fritt fra Karen Oppen.

Kirken ble ved Kgl. resolusjon vedtatt bygget den 14. juni 1893. De opprinnelige planene omhandlet ei kirke av tre, men dette ble endret. Byggmester Anton Olsen fra Tønsberg ble engasjert til å utføre jobben med å bygge kirken, som sto ferdig sent samme året. Innvendig ble kirken dekorert av Christen Brun. Innvielsen ble foretatt av fungerende biskop, sogneprest Peter Blix Rynning, som ble assistert av sogneprest Færden og residerende kapellan Johan Christian Heuch Alsing. Fullt ferdig kostet kirken 17 000 kroner, som var noe mer enn det opprinnelige kostnadsoverslaget.

I kirkens vesttårn henger det to kirkeklokker. Den største av dem ble kjøpt fra en av kirkene i Drammen og var støpt av Lars Rustad i 1887. Den minste klokken ble støpt hos Olsen & Søn i Nauen ved Tønsberg.

I forbindelse med kirkens 75-års jubileum i 1968 gjennomgikk den en omfattende restaurering, under ledelse av arkitekt Bjarne Hvoslef. Blant annet ble vindusglasset byttet ut med isolerende Goetheglass. Det ble også installert elektrisk oppvarming og veggene ble etterisolert.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Orgelet i Veme kirke, bygd av Olsen & Jørgensen i Kristiania i 1896. Det har 5 stemmer, 1 manual og pedal.

[2]Bygdas kvinneforeninger sto i bresjen for å skaffe kirken inventar. De ga blant annet to flotte lysekroner, lampetter, døpefont, vinmugge, gulvløper og alterstaker i gave. Av sogneprest Færden (senere prost) fikk også kirken alterkalk, oblateske og disk i sølv.

Altertavlen kostet 500 kroner og var en gave fra Jens O. Drolshammer, Gudbrand Olsen, Elise Drolshammer og Fonkalsrud kvinneforening. Altertavlens maleri forestiller Jesu oppstandelse og er en kopi av alterbildet i Bragernes kirke, som ble malt av Adolph Tidemand. Kopien i Veme kirke ble malt av Christen Brun.

I 1937 ble interiøret malt etter forslag fra Domenico Erdmann. Den ble malt på nytt innvendig under restaureringen i 1968, samtidig som prekestolen ble flyttet fra koret til nordveggen i skipet og kirken fikk nytt gulv og nye benker innvendig.

Annet[rediger | rediger kilde]

Kirken har egen kirkegård med leggplass på nordsiden av skipet. Den er utvidet både vestover og østover. På utsiden av kirken er det dessuten parkeringsplass, som også er utvidet i nyere tid.

Kirkene på Ringerike tilhører Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme. Sokneprest er Ida Elisabeth Greve, som også er sokneprest i Lunder kirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», 1973
  2. ^ Andreas Gjerdi, «Ringerikes kirker», 1973

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]