Skifteprotokoll fra 1752 med Hans Paus' navn i stor skrift
Han tilhørte slekten Paus og var sønn av sorenskriver i Øvre Telemarken vestfjelske Peder Paus (1691–1759) og Cathrine Medea Maj Hermansdatter (død 1736) fra Danmark. Han var barnebarn av sogneprest i Kviteseid Hans Povelsson Paus og av sogneprest i Ølsted på Sjælland Herman Arentsen, og var oldebarn av den kjente dansk-norske topografen Arent Berntsen og av den danske prosten Søren Nielsen May. Hans Paus' mormor Gundel May var kusine til statsmannen Peder Griffenfeld.
Han tok juridisk embedseksamen (som ble innført i 1736) ved Københavns Universitet i 1745, ble edsvoren fullmektig hos faren Peder Paus i Øvre Telemark og overtok deretter sorenskriverembedet etter faren 19. februar 1751. Hans embedsdistrikt omfattet Fyresdal, Lårdal, Vinje, Seljord, Kviteseid, Nissedal og Hjartdal, og sorenskriverkontoret lå i Kviteseid. Han var den femte og siste i rekken i «et av de mest markante sorenskriverdynastier» i Norge; da han døde i 1774 hadde sorenskriverembedet vært sammenhengende i familien i 106 år.[1] Han fikk i 1757 Hjartdal overført til Øvre Telemarken vestfjelske, som deretter het bare Øvre Telemarken. I likhet med sin far har han blitt beskrevet som en pliktoppfyllende, omtenksom og rettskaffen sorenskriver som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.[2]
Hans Paus var gift med Andrea Jaspara Nissen (1725–1772) fra Danmark, datter av infanterikaptein Nicolai von Nissen og Christence Jansdatter Groll. Ektefellen var barnebarn av krigskommissær i Jylland Nicolai Nissen og tippoldebarn av den danske krigshelten Jørgen Kaas. Svigerfaren var bl.a. bror til guvernør på St. Croix Gregers Høeg Nissen og fetter til guvernør i Trankebar og høyesterettsdommer i Danmark Christian Ulrich von Nissen-Benzon. Blant Hans Paus' etterkommere er bl.a. skolemannen B.C. Pauss, Røde Kors-president Nikolai Nissen Paus, fabrikkeier Nicolay Nissen Paus og kirurgen Bernhard Paus.
^Hans Eyvind Næss (1991), «Fra tingskriver til dommer», i Hans Eyvind Næss (red.), For rett og rettferdighet i 400 år. Sorenskriverne i Norge 1591–1991, s. 40. Oslo: Justis- og politidepartementet.
^Aanund Olsnes (1987). Kultursoga frå dei eldste tider til kring 1820 (s. 675–676). Kviteseid bygdesoge vol. 3
Grenen fra Drammen (slektens eldre gren) stammer fra sogneprest Hans Povelsson Paus (1656). Grenen fra Skien (slektens yngre gren) stammer fra hans lillebror, sorenskriver Cornelius Povelsson Paus (1662). Deres siste felles forfedre var sogneprest Povel Pedersson Paus (1625) og Ingrid Trinepol (1632). Begge Ibsens foreldre tilhørte skiensgrenen i biologisk eller sosial forstand.
.svg)
