Brita Collett Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Brita Collett Paus
Født3. juli 1917
Nærøy
Død28. juni 1998 (80 år)
Ektefelle Bernhard Paus
Far Axel Collett
Barn Albert Collett Paus, Nikolai Paus, Lucie Paus Falck
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Torstein Dales minnepris (1980)

Brita Lucie Collett Paus (født som Brita Lucie Collett 3. juli 1917Salsbruket i Kolvereid kommune (nå Nærøy kommune) i Namdalen, død 28. juni 1998 i Oslo) var en norsk humanitær leder, kjent som grunnlegger av Fransiskushjelpen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brita Lucie Collett var datter av ingeniør og brukseier Axel Collett (1880–1968) og Lucie Trozelli Krefting (1896–1988). Hennes oldefar var John Collett, Buskerud hovedgård. Hun var født i Namdalen, men flyttet tidlig derfra, først til Lillehammer som elev ved Hammerseng pensjonatskole, hvor hun tok middelskoleeksamen 1931, så til Frankrike for videre utdannelse frem til 1935.

To år senere giftet hun seg med legen Bernhard Paus og valgte barn fremfor studier. I sitt 60-årige samliv flyttet paret 30 ganger, og det ble også perioder som alenemor under ektemannens oppdrag utenlands. Barneflokken vokste til seks barn.

Humanitært arbeid[rediger | rediger kilde]

Hun konverterte til katolisismen i 1950 og fikk sitt kirkelige tilhold i St. Hallvard katolske menighet i Oslo. De sosiale problemer var særlig synlige i strøket omkring kirken, som den gang lå i Urtegata på Grønland. Offentlig hjemmehjelpsordning fantes ikke, og ressurser ut over vanlig menighetsarbeid var små. Sammen med Ingrid Arnesen og Gerta Klepper, og i samarbeid med fransiskanerne i St. Hallvard kloster, tok Brita Paus saken i egen hånd og begynte med frivillig, gratis hjelp og besøk i hjemmene.

Hun stiftet Fransiskushjelpen i 1956 sammen med den katolske pater Johan Castricum. Virksomheten skulle drives i Frans av Assisis ånd. Slik startet Fransiskushjelpen 1. november 1956. Behovet var enormt. Alt samme høst kom et opprop til katolikker i Oslo-området, med bønn om å melde seg til tjeneste. Hun ledet organisasjonen i 37 år, frem til 1993, og sammen med sin mann Bernhard Paus bragte hun hospice-bevegelsen til Norge. Hennes arbeid er dokumentert i boken Fransiskushjelpen som utkom i anledning Fransiskushjelpens 50-årsjubileum høsten 2006.[1]

Hun var blant annet formann i Legmannsrådet i Oslo katolske bispedømme, medlem i Kreftrådet, medlem av styret i Caritas og medlem av utvalg i Sosialdepartementet.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg (23. april 1937) med kirurg, dr.med. og stormester i Den Norske Frimurerorden Bernhard Paus. Hun var barnebarn av Albert Collett og Rudolf Krefting, og var svigerdatter av Nikolai Nissen Paus. Ekteparet fikk seks barn, bl.a. ordfører og statssekretær (Märtha) Lucie Paus Falck, dramapedagog og forfatter Henriette Paus Grova, siv.ing. og konsernsjef Nikolai Bent Paus og kirurg Albert Collett Paus. Hennes søster, Anne Collett, var gift med hennes manns bror, cand.jur. Vilhelm Paus.

Død[rediger | rediger kilde]

Hun døde i sitt hjem i 1998 med sine nærmeste rundt seg. Hun ble bisatt i en stuvende full St. Olav katolske domkirke den dagen hun ville ha fylt 81 år. Pater Castricum, hennes venn og veileder gjennom alle år, forrettet.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maria Giæver: Fransiskushjelpen: Hjelpe, lindre, være til stede. Holm & Tangen forlag, 2006
  2. ^ Broen, nr. 5, 2006[død lenke]
  3. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 2014-01-10. Besøkt 30. januar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)