Motzfeldt

Motzfeldt er en dansk–norsk slekt, opprinnelig en tysk adelsslekt fra landsbyen Motzfeld ved Arnsberg i Westfalen. I Tyskland fikk slekten 12. januar 1712 en adelsstadfesting.

Vinhandleren Peter Motzfeldt utvandret til Danmark, og døde som stadskaptein i København i 1650. Datteren Maria (1614–1693) var gift med vinhandler Joachim Schumacher og var mor til statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld (1635–99), Danmark–Norges faktiske makthaver i 1670-årene, og generalkrigskommissær Albert Gyldensparre (1642–1696). Marias søster Catharina Motzfeldt var gift med presten Søren Nielsen May, med en rekke etterkommere i Norge, bl.a. i slekten Paus. Sønnen Peter Motzfeldt (død 1702) var rådmann i København og var far til generalmajor Peter Nicolay Motzfeldt (ca. 1660–1732), som var stasjonert i Norge og har en rekke etterkommere der. Hans sønn, generalmajor Peter Jacob Motzfeldt (1699–1791), var stamfar for flere slektsgrener.

Generalmajor Peter Jacob Motzfeldt var bl.a. far til Marie Sophie (1732–1781), som ble gift med oberstløytnant Lorentz Marcus Hanning (1739–1817). Deres sønn, inspektør på Grønland Peter Hanning Motzfeldt (1774–1835), antok morens slektsnavn, og ble stamfar til en grønlandsk familiegren gjennom sine barn med en inuittisk grønlandsk kvinne. Blant deres etterkommere er landsstyreformann på Grønland, Jørgen Jonathan Motzfeldt (1938–2010) og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.

Kjente medlemmer

• Peter Motzfeldt (1777–1854), eidsvollsmann
• Frederik Motzfeldt (1779–1848), jurist og politiker
• Ulrik Anton Motzfeldt (1807–65), jurist
• Carl Frederik Motzfeldt (1808–1902), embetsmann og politiker
• Ketil Motzfeldt (1814–89), statsmann
• Ernst Motzfeldt (1842–1915), jurist og politiker
• Arthur Motzfeldt (1855–1928), president i Norsk Skøiteforbund i 6 perioder
• Birger Fredrik Motzfeldt (1898–1987), offiser
• Jonathan Motzfeldt (1938–2010), grønlandsk politiker

Slektsvåpen

Blant annet i segl har slektens medlemmer ført dette slektsvåpenet i heraldisk beskrivelse (blasonering): I blått skjold en rød bjelke lagt over en brun stubbe med fire grønne blad. Som hjelmtegn på hjelmen er det en grønn stengel med fire sølv liljekonvaller mellom to sølv vinger. Eldre segl fra slekten har skjoldet skravert med prikker som betyr gull bunn. Våpenskjoldet er også ført med bare skjoldet som har en gull rangkrone på øvre skjoldkant.

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmannens segl med slektsvåpenet)
• Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
• Hans Cappelen: «Norske Serafimerridderes våpenskjold», Heraldisk Tidsskrift, bind 2, side 236, København 1965-1969 (Peter Motzfeldts våpenplate som serafimerridder i Riddarholmskyrkan, Stockholm)
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Motzfeld i Store norske leksikon
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814