Nicolai Nissen (1664–1717)
- Se også faren, Nikolaj Nissen
| Nicolai Nissen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1664 | ||
| Død | 26. feb. 1717 | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
Nicolai Nissen (født 1664, død 26. februar 1717) var en dansk embedsmann og godseier, og krigskommissær i Jylland fra 1711.
Han var sønn av krigskommissær, landsdommer og godseier Nikolaj Nissen, og arvet farens to gods Lerbæk og Rugballegaard. I 1695 skjøtet han Lerbæk over til broren, krigskommissær og etatsråd Herman Lorentz von Nissen, som ble adlet i 1710. Han bosatte seg deretter på nabogodset Rugballegaard.
I 1684 ble han kapitelsfogd i domkirkefogderiet Grødersby. Han ble utnevnt til kanselliråd i 1705. Under den store nordiske krig var han 1709–1710 krigskommissær for den danske armé i Skåne under forsøket på å gjenerobre landsdelen fra Sverige. I 1711 ble han krigskommissær for Jylland, et embede hans far hadde hatt tidligere.
Nicolai Nissen var gift med Elisabeth Sophie Høeg (Banner-Høeg) (1669–1739), datter av Gregers Ulfstand Høeg til Vang Hovedgård og Birgitte («Birthe») Kaas, og barnebarn av krigshelten og lensherre over Lister Jørgen Kaas. De hadde 19 barn, men 11 døde som småbarn. Av deres barn var sønnen Nicolai von Nissen (1692–1772) infanterikaptein i Norge, Christian Ditlev Nissen (1701–1775) var kanselliråd, Gregers Høeg Nissen (1709–1773) var guvernør i den danske kolonien St. Croix i Det karibiske hav og Lorenz Nissen (1713–1765) var plantasjeeier på St. Croix, før han flyttet hjem til Danmark og ble brygger i København. Nicolai Nissens eldste sønn Nicolai von Nissen hadde én datter, Andrea Jaspara Nissen, som var gift med sorenskriver i Øvre Telemark Hans Paus. En lang rekke av deres etterkommere fra 1751 frem til vår tid er oppkalt med navnet Nicolai Nissen, bl.a. kirurg Nikolai Nissen Paus og grosserer Nicolay Nissen Paus.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Harald Nissen og Gunnar Brun Nissen, Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland, Trondheim, 1978, s. 26–27.