Augustin Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Augustin Paus under utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk

Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var en norsk diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingenØstlandet. Han ledet utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk og var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han hadde også en rekke andre verv i norsk kraftindustri og var «en av de mest framstående menn på elektrisitetsforsyningens område» i Norge frem til sin død.[1]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem i 1898 og tok artium i 1900.[2] Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914),[3] før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høyskole i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.[4][5]

Karrière[rediger | rediger kilde]

Rånåsfoss kraftverk ved Glomma var et av de største og mest moderne for sin tid, og er blant kulturminnene i norsk kraftproduksjon.

Han jobbet hele sitt liv i vannkraftindustrien. I 1907 ble han ingeniør ved A/S Rjukanfos i det nye industristedet Rjukan, og jobbet under Sam Eyde. I 1912 ble han overingeniør for regulering av Arendalsvassdraget, i 1915 overingeniør ved Norske A/S Elektrokemiske Industri og i 1916 overingeniør for utbygging ved Bjølvo kraftverk ved Ålvik i Kvam kommune i Hardanger. Han ledet utbyggingen av kraftstasjonen ved Bjølvefossen, der rørgaten var 860 meter lang og en 6000 trinn lang trapp førte oppover fjellsiden, et byggverk «som satte selv Egyptens pyramider i skyggen» ifølge avisene den gangen.[6]

I 1918 ble Paus ansatt som overingeniør og utbyggingsleder for Rånåsfoss kraftverk.[7] Han var deretter den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk (nå Akershus Energi) fra 1922 til sin død i 1945. Under utbyggingstiden jobbet det på det meste 1 200 mann samtidig på anlegget. I tillegg til kraftverket ble det bygget opp et samfunn med boliger, post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. Han var «enevoldshersker»[8] i industrisamfunnet på Rånåsfoss, der det ble bygget en direktørvilla for ham formet som et nyklassisk herskapshus med park i engelsk stil og gåsedam (før boligen stod ferdig leide byggekomiteen stiftamtmann Ole Furus «Villa Furulund» i Oslo for ham). Han fikk en lønn på det tidobbelte av en godt betalt håndverker, og hadde i tillegg fri bolig, automobil med privatsjåfør (Arnt Syvertsen i hele hans tjenestetid), brensel, forsikringer mm.[9] I 1918 var han en av få nordmenn med egen automobil, en svartlakkert syvseters Buick.[10] Han flyttet etterhvert tilbake til Oslo, der Akershus elektrisitetsverk hadde kontorer i Kongens gate 14, og direktørvillaen på Rånåsfoss ble mest brukt til representative formål.

Han var valgt av Stortinget som varamedlem av hovedstyret for Statens Vassdrags- og Elektrisitetsvesen fra 1919 og var mangeårig styremedlem og til sist styreleder for Norsk Folkemuseum. Han var også styreleder for Glommens Brukseierforening og Glommens og Laagens Brukseierforening, styreleder for Funnefoss Tresliperi og Elektrisitetsverk, styreleder i A/S Brødbølfoss Elektrisitetsverk, medlem av representskapet for Fellesbanken, medstifter og styreleder i Foreningen Samkjøringen (en forløper til den nordiske el-børsen Nord Pool) og styremedlem i Vest-Opland kommunale Kraftselskap. I 1925 utgav han en bok om utbyggingen av Rånåsfoss kraftverk.

Pausvegen på Rånåsfoss, der hovedkontoret for Akershus Energi holder til i Pausvegen 6, er oppkalt etter ham.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Gravminne for Augustin og Helga Paus på Vestre gravlund i Oslo

Han tilhørte «Drammens-grenen» av slekten Paus og var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner. Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus. Hans farfar var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss og hans morfar var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner Hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Han ble gift i 1908 med Helga Jacobsen (f. 1882), datter av skipsreder i Flekkefjord og stortingsrepresentant Hans Sivert Jacobsen. Han var bror til kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus og overrettssakfører og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus.[4]

Han hadde fire sønner, herunder kaptein og senere administrerende direktør i Nora Fabrikker Bernhard Paus (f. 1909), tannlege i Drammen Povel Nicolay Paus (f. 1911), sivilingeniør og direktør i Pay & Brinch Kai Paus (f. 1914) og Jan Paus (1910–1918), som døde som barn.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Aug[ustin] Paus, Akershus elektricitetsverk og utbygningen av Raanaasfoss kraftverk, Oslo, Grøndahl, 1925, 170 s.
  • Flere artikler

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Verdens Gang 21. september 1945 s. 5
  2. ^ «Paus, Augustin», Studentene fra 1900 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950, Oslo, 1950, s. 130–131
  3. ^ Petersen, Alf, Den norske hærs vernepliktige officerer : 1864–1933, Oslo, Hanche, 1936, s. 446
  4. ^ a b Augustin Thoresen Paus i Hvem er Hvem?, 1930
  5. ^ «Paus, Augustin», Ingeniørmatrikkelen : norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, Oslo, Teknisk ukeblad, 1961, s. 398
  6. ^ Bjørnsen s. 51
  7. ^ http://www.ranasfoss.no/historie/et-kraftverk-skaper-et-samfunn
  8. ^ Bjørnsen s. 44
  9. ^ http://www.rb.no/lokale_nyheter/article7144698.ece
  10. ^ «Slipper nye krefter til», Romerikes Blad, 14. mai 2011 s. 8