Borgestad gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Borgestad gård, Skien, fra hagesiden

Borgestad gård er en gammel herregård i Telemark mellom Skien og Porsgrunn. Gården var opprinnelig kirkegods og ble inndratt som krongods etter reformasjonen. I 1638 kom den på private hender, da den ble overtatt av Christen Andersen og ektefellen Anne Gundersdatter. Alle de senere personlige eierne har hatt en form for familierelasjon til de foregående eierne, uten at de alltid selv nedstammer fra dem. Siden 2003 eies gården av en egen stiftelse.

Gårdsanlegget[rediger | rediger kilde]

Borgestad gård med nordfløyen

Gården består av et lukket gårdsanlegg med hovedbygning, fløyer og store uthusbygninger, parklignende hageanlegg med en gammel nøtteallé, jordbruk og noe skog. Opprinnelig gikk bygdeveien gjennom gårdsanlegget.

Den nåværende hovedbygningen er til dels fra sist på 1600-tallet da den var eid av den opprinnelig tyske general Johan Arnold og hans ektefelle Anne Clausdatter fra Skien (kjent fra bl.a. visen «Stolt Anne» på bygdemål og skrevet av presten Hans Paus). Malte portretter av Anne og Johan Arnold har fulgt gården og henger der fremdeles. I Arnolds tid fikk Borgestad celebert besøk av kong Frederik IV. Værelset som han overnattet i, ble siden beholdt uforandret, visstnok helt til Gunnar Knudsens ombygging av hovedbygningen i 1880-årene.[1]

Gården er omtalt og avbildet i flere bøker om norske storgårder.

Eiere[rediger | rediger kilde]

De første private eierne, borgermesteren Christen Andersen og ektefellen Anne Gundersdatter, overtok i 1638. Anne var siden gift med Gjert Clausen (Niemand). I 1691, kort før sin død, pantsatte Anne gården til svigersønnen Halvor Borse. Allerede rundt 1695 overtok imidlertid Annes datterdatter Anne Clausdatter og hennes daværende ektemann. De fikk oppført dagens hovedbygning.

Den mest berømte eier av gården var statsminister Gunnar Knudsen (død 1928), som fikk foretatt en omfattende modernisering med ombygging innvendig og utvendig. Han ble eier gjennom sin ektefelle Sofie født Cappelen (død 1915). Hennes far Erik Johan Cappelen (død 1881) og farfar Realf von Cappelen (død 1853) eide gården. Erik Johan var gift med Maren D.H. Blehr fra Kjellestad, Stathelle, barnebarn til Bent Blehr, og flere malte portretter fra deres slekt henger på Borgestad gård.

Eidsvollsmannen Didrich (von) Cappelen i Skien kjøpte gården av Jacob Aall (død 1826) (onkel til eidsvollsmannen med samme navn), men overdro den snart etter til halvbroren Realf. Jacob Aall var gift med Realfs mor, Christiane Elisabeth Boyesen (Ording) (død 1833), i hennes 2. ekteskap. Hun var gift 1. gang med Diderich von Cappelen (død 1794), Skien, og den mindreårige sønnen Realf flyttet med henne til gården. Originale, håndmalte silhuetter av Realfs foreldre og halvsøsken, henger fortsatt på gården. Etter at Realf hadde kjøpt gården, ble moren og stefaren boende der til sin død. Den noe naive dagboken til Maren Fransisca Paus som ung pike, er fra den tiden da hun bodde på gården hos sin tante Christiane.

Jacob Aall var gift 1. gang med Edel Margrethe Løvenskiold (død 1795). Borgestad gård var tidligere eid av hennes far, kanselliråd Bartholomæus Herman Løvenskiold, som var forfatter av boken «Beskrivelse over Bradsbierg Amt og Scheen Bye med sine Forstæder», Christiania 1784. Hans mor var Margareta Deichman gift med kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–1759) som eide Borgestad. De hadde hennes mor Else født Rosenmeyer, boende på gården da hun ble enke etter biskop Bartholomæus Deichman i Christiania. Etter henne kalles en stue på gården for "Bispinnens", og der er det fortsatt malte veggtapeter fra 1700-tallet.

Gården eies fra 2003 av en stiftelse opprettet av Gunnar Knudsen Borgestad og hans far Erik Robert Knudsen Borgestad. Petter Borgestad er nå styreleder og daglig leder. Han er sønn til siste personlige eier og bor på og driver gården.

Galleri eiere[rediger | rediger kilde]

Eierliste[rediger | rediger kilde]

  • Middelalderen: Kirken
  • Fra reformasjonen: Kronen
  • 1638 – ca. 1650 – Christen Andersen og enken Anne Gundersdatter
  • ca 1650-1691 – Gjert Clausen (Niemand) og enken Anne Gundersdatter som 1. gang var gift med forrige eier
  • 1692-1695 – Halvor og Søren Borse (svigersønn og dattersønn til Anne Gundersdatter)
  • ca 1695-1719 – Anne Clausdatter (datterdatter til Anne Gundersdatter i hennes 1. ekteskap) og gift 1. gang med Stig Andersen Tonsberg og med ham svigermor til offiseren Arent Krag (helbror av Dorothea Krag) og 2. gang med Johan Arnold
  • 1719-1731 Hans Holmboe gift med Marie Amdal (hennes fars 1. ektefelle var søster til Anne Clausdatter)
  • 1731-1760 Herman Leopoldus, senere Løvenskiold (søstersønn til Søren Borse)
  • 1760-1787 Bartholomæus Herman Løvenskiold (sønn til forrige eier)
  • 1787-1822 Jacob Aall (i 1. ekteskap gift med datter til forrige eier)
  • 1822-1823 Didrich von Cappelen (stesønn til foregåendes 2. ektefelle)
  • 1823-1853 Realf von Cappelen (halvbror til forrige eier)
  • 1853-1881 Erik Johan Cappelen (sønn til forrige eier)
  • 1881-1928 Sofie Knudsen født Cappelen (datter til forrige eier) og Gunnar Knudsen
  • 1928-1953 Erik Cappelen Knudsen (sønn til foregående eiere)
  • 1953-1975 Gunnar Knudsen Borgestad (sønn til forrige eier)
  • 1975-2003 Erik Robert Knudsen Borgestad (sønn til forrige eier)
  • 2003 Stiftelsen Borgestad Gård

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under den 2. verdenskrig bodde Arne Qvenild på gården og ledet derfra anonymt motstandsarbeidet i Telemark mot nazistene. Qvenild var gift med Hilda født Tostrup Knudsen (død 1995), datter til skipsreder, ingeniør Erik Cappelen Knudsen (død 1954) som hadde arvet gården etter faren, Gunnar Knudsen.

Erik C. Knudsen var gift med Anne-Margrethe («Mosse») født Prytz (død 1960), datter til Torolf Prytz, Christiania. Erik og Mosse Knudsen hadde under verdenskrigen boende bl.a. datteren Gudrun Cappelen før hun og ektefellen i 1942 flyktet til Sverige. Andre som bodde på gården i lengre og kortere perioder var Gudrun Cappelens tre barn, Sofie Bjørn-Hansen med to barn og en lang rekke slektninger, venner og bekjente som trengte gårdsmat og rekreasjon, slik at det kunne være opp til 25-30 personer til middagene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]