Rising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rising er en gammel gård i Gjerpen i nåværende Skien kommune. Den ble trolig ryddet i eldre jernalder, og det er funn fra stenalder og vikingtid der. Den ble allerede i vikingtiden eller tidligere delt i et søndre og et nordre bruk. Matrikkelgården Rising grenser mot Grini og Venstøp i nord, mot Gjerpen prestegård og Grini i øst, mot Vattenberg og Skien by i sør, og mot Mæla i vest. Rising-gårdene var i middelalderen eid av kirken og ble senere en del av det såkalte Gjerpen prostigods. De ble solgt til Cort Adeler i 1668. Rising-gårdene bestod etterhvert av en rekke bruk med en omskiftelig eierhistorie. Den mest kjente av disse, Rising søndre, var barndomshjemmet til Henrik Ibsens far, Knud Ibsen.

Rising søndre[rediger | rediger kilde]

Rising søndre, bygget for Ole Paus 1799–1800

Skipsfører Ole Paus kjøpte den ene Rising-gården, betegnet Rising søndre, i 1799 og fikk i det følgende året oppført en herskapelig hovedbygning, med front mot Lille Gjerpen («Lagmannsgården»).

Ole Paus hadde i slutten av 1798 blitt gift med Johanne Ibsen, født Plesner, enke etter skipper og reder Henrich Ibsen. I dette ekteskapet hadde hun bl.a. sønnen Knud Ibsen, som vokste opp på Rising søndre. Ibsen-forskeren Jon Nygaard påviser at Rising søndre ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i Løvestrædet i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»[1]

Knud ble senere gift med Marichen Altenburg, som var datter av Ole Paus' søster Hedevig, og de ble foreldre til dikteren Henrik Ibsen. Det var et tett forhold mellom familiene på Rising og i Altenburggården i Knuds og Marichens barndom.[2]

Henrik Ibsen brukte sine egne slektninger og oppvekstmiljø som modeller for personer og hendelser i flere skuespill, og episoder i både Vildanden og Peer Gynt var basert på hendelser på Rising tidlig på 1800-tallet. Ulike personer og karaktertrekk var også basert på Ibsens onkler og tanter fra Rising.[3]

Johanne Paus, Henrik Ibsens farmor, døde på Rising i 1847. Samme år ble husholdningen på gården oppløst og enkemannen Ole Paus flyttet inn hos sønnen Christian Cornelius («C.C.») Paus i Skien; han hadde samme år blitt utnevnt til Skiens byfogd, politimester, byskriver og magistrat, og var i perioder konstituert som amtmann i Bratsberg. Rising søndre ble senere overtatt av C.C. Paus, som døde på gården i 1879. C.C. Paus var både Knud Ibsens halvbror og Marichen Altenburgs fetter.

Gården er noen ganger (feilaktig) omtalt som «Østre Rising».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Nygaard (2014). «The Wilder the Starting Point: Some Critical Remarks to Michael Meyer's Ibsen: A Biography», Scandinavian Studies, vol. 86, nr. 1, s. 72–97
  2. ^ Jørgen Haave (2017), «Familien på lystgården Rising», Familien Ibsen (s. 29–33), Museumsforlaget/Telemark Museum
  3. ^ Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949
  4. ^ Jens Per Jensen (1976). Gårder og landsteder i Skien og omegn. Skien: Selskapet for Skien bys vel. s. 39ff.