Christian Cornelius Paus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Cornelius Paus
Christian C Paus2.jpg
Født 18. oktober 1800
Rising i Gjerpen
Død 8. april 1879
Rising i Gjerpen
Far Ole Paus
Mor Johanne Plesner
Bror Henrik Johan Paus, Christopher Blom Paus, Knud Ibsen
Utdannelse Cand.jur. (1825)
Yrke Byfogd, politimester, byskriver og magistrat i Skien, amtmann i Bratsberg
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser ridder av St. Olavs Orden, St. Olavs Orden
Stortingsrepresentant
1848–1850
Valgkrets Lister og Mandals amt
Stortingsrepresentant
1857–1858, 1859–1861
Valgkrets Skien

Christian Cornelius Paus (født 18. oktober 1800, død 8. april 1879), til vanlig kalt Christian Paus eller C.C. Paus, var en norsk jurist, embedsmann og politiker. Han var byfogd i Skien 1847–1874 og hadde i tillegg embedene som politimester, byskriver og magistrat. Han var innvalgt på Stortinget i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra Lister og Mandals amt i 1848, deretter som 1. representant fra Skien i 1857 og 1859. Han var konstituert amtmann i Bratsberg i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869). Han var onkel til Henrik Ibsen, og var i følge Oskar Mosfjeld antagelig en delvis inspirasjon for byfogd Peter Stockmann i En folkefiende.[1]

Bakgrunn og yrke[rediger | rediger kilde]

Christian Cornelius Paus tilhørte «Skiensgrenen» av slekten Paus og var sønn av skipsfører, skipsreder og proprietær Ole Paus og Johanne Plesner. Han var barnebarn av skoginspektør i Øvre Telemark Cornelius Paus og av kjøpmann i Skien Knud Plesner. Hans faddere ved dåpen var hans faster Hedevig Altenburg f. Paus, Marie Cappelen f. Blom (som var farens tremenning og gift med farens tidligere svoger Didrich von Cappelen), hans inngiftede onkler, trelasthandler Hans Jensen Blom og kjøpmann Johan Blom, samt Ellen Margrethe Blom. Han var bror av fogd og proprietær Henrik Johan Paus og av skipsreder og bankdirektør Christopher Blom Paus, og var halvbror til Knud Ibsen og fetter til Marichen Altenburg, Henrik Ibsens foreldre. Han vokste opp på farens gård Rising søndre i Gjerpen.

Paus ble i 1822 ansatt i Finansdepartementet og kort etter i det nyopprettede Revisjonsdepartementet. Han tok juridisk embedseksamen med beste karakter i 1825/1826. Fra 1826 til 1836 var han fullmektig i Regjeringsdepartementet. Han var fogd i Lister fra 1836 til han ble utnevnt til byfogd i Skien i 1847, som etterfølger etter Nicolai Benjamin Cappelen. I tillegg til sitt embede som byfogd var Paus også politimester, byskriver og magistrat. Han satt også i en rekke kommisjoner i Skien, slik som skolekommisjonen, fattigkommisjonen, overligningskommisjonen og andre. Han var konstituert amtmann i Bratsberg i tre perioder (1862–1863, 1864 og 1868–1869).[2] Etter at han ble utnevnt til byfogd i Skien overtok C.C. Paus også Rising søndre etter faren, og døde der i 1879.

Oskar Mosfjeld skriver at Christian Cornelius Paus «er blitt karakterisert som 'en helt igennem rettænkende, pligtopfyldende mand, af et heftigt temperament'».[3] J.A. Schneider kaller ham «en rolig og sikker embedsmand, der holdt sig utenfor dagens strid».[4]

Han ble gift 12. mai 1845 med Edvarda Margrethe Qvale (1807–1880) fra Vega i Nordland, datter av sogneprest Andreas Qvale. Hun var enke og hadde i sitt første ekteskap vært gift med cand.med. Lauritz Johannes Irgens (1807–1837), sønn av eidsvollsmannen Lars Johannes Irgens og bror av marineminister Nils Christian Irgens. Christian og Edvarda hadde en datter, Edvarda Margrethe Paus (1847–1903), som var gift (fra 1870) med major og brigadelege Jørgen Magnus Grønn (1843–1914). De hadde ingen barn.

Han ble 25. august 1873 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for fortjenstlig Embedsvirksomhed».[5] Byfogd Paus gate i Skien er oppkalt etter ham. En selvbiografisk skildring skrevet i 1877 er trykket i Andreas Bloms bok Efterladte historiske optegnelser.[6]

Stortingsrepresentant[rediger | rediger kilde]

Han var innvalgt på Stortinget i tre perioder mellom 1848 og 1861, først som 2. representant fra Lister og Mandals amt i 1848, deretter som 1. representant fra Skien i 1857 og 1859.

På Stortinget var han medlem av gasje- og pensjonskomitéen 1857 og 1859–60, fengselslovkomitéen 1857, finanskomitéen 1858 og Lagtinget 1857–60.

Christian Cornelius Paus og Henrik Ibsen[rediger | rediger kilde]

En rekke skikkelser og hendelser i Ibsens diktning er inspirert av slektninger og virkelige hendelser som fant sted på bl.a. Rising tidlig på 1800-tallet. Ifølge Oskar Mosfjeld er Christian Cornelius Paus antagelig en delvis inspirasjon for byfogd Peter Stockmann i En folkefiende. Både han og Ibsen stammet også fra den virkelige slekten Stockmann i Telemark.[1]

Et brev fra Henrik Ibsen til onkelen etter at faren døde i 1877 er svært sentralt i forståelsen av Ibsen; der skriver han om sitt vanskelige forhold til foreldrene, hjembyen og Norge.[7] Hundreårsutgaven av Ibsens samlede verker inneholder bare 3 brev til familien i Skien, brevet til Christian Paus og to brev til Hedvig. Etter at Marichen Ibsen flyttet til datteren i 1865 ble Knud Ibsen forsørget av Christian Paus og hans to brødre.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Mosfjeld s. 277
  2. ^ Christian Cornelius Paus, Henrik Ibsens skrifter
  3. ^ Oskar Mosfjeld, Henrik Ibsen og Skien: En biografisk og litteratur-psykologisk studie, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag, 1949, s. 175
  4. ^ Fra det gamle Skien (bd. III, 1924)
  5. ^ «Paus, Christian Cornelius», Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, Oslo, Grøndahl, 1947, s. 198
  6. ^ Andreas Blom (1904). «Familien Paus i Skien: Byfoged Christian Cornelius Paus». Efterladte historiske optegnelser: særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid. Skien: [s.n.] s. 75–77. 
  7. ^ Henrik Ibsens skrifter
  8. ^ Mosfjeld s. 169–170

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]