Hans Olufsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Olufsson
Død18. sep. 1570Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtHallvardskatedralen
Medlem avDen kongelige kapellgeistlighet

Hans Olufsson (trolig født rundt 14951500, død 18. september 1570 i Oslo) var en norsk geistlig i den kongelige kapellgeistlighet på 1500-tallet. Han var kannik ved Mariakirken i Oslo, som var setet for riksstyret i Norge i senmiddelalderen. I kraft av sin kirkelige stilling hadde han ridders rang, den høyeste adelsrangen i Norge på den tiden.

Ruinen av Mariakirken i Oslo, der Hans Olufsson virket som kannik
Ruinen av Hallvardskatedralen i Oslo, der Hans Olufsson virket som prest etter 1545 og der han er begravet

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han nevnes første gang i 1542 og var da kannik og medlem av domkapitlet ved Mariakirken, det kongelige kapellet i Oslo, som i praksis var sete for riksstyret i Norge i senmiddelalderen. Selv om Mariakirken hadde status som kapell var det en av Norges største kirker; den stod utenfor jurisdiksjonen til Oslo-biskopen og var direkte underlagt kongen.

I Hans Olufssons levetid var Mariakirken først og fremst en rettslig og politisk-administrativ institusjon, og det øverste organet i norske rettsvesenet, og institusjonens religiøse rolle var av mindre betydning. Mariakirkens geistlighet ble ledet av prosten, med seks kanniker som medlemmer av det kollegiale styringsorganet, domkapitlet, fulgt av 6 vikarier og andre underordnede prester. Mariakirkens prost var også, ex officio, Norges rikes kansler, med en av kannikene som visekansler.

Det er ikke kjent om Hans Olufsson fungerte som visekansler i Norge. Under enhver omstendighet var han i kraft av sin stilling som kannik en av kanslerens nærmeste medarbeidere med en sentral rolle i rettspleien i Norge. Hans Olufsson tjenestegjorde under prost og kansler Morten Krabbe, som døde i 1542; dette var en tid med store endringer, og i løpet av de årene Krabbe var prost og kansler ble både reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge ble et lydrike under den danske tronen, og Krabbe har derfor blitt kalt den siste kansleren i det selvstendige Norge.

Etter Krabbes død ble ikke prosteembedet besatt på nytt, og domkapitlet ved Mariakirken ble oppløst som egen institusjon i 1545 da det smeltet sammen med Oslo domkapitel; selve kirkebygningen ble revet allerede i 1542 etter å ha vært svært forfallen i flere år etter at den ble nedbrent av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Embedet som Norges rikes kansler ble først permanent besatt igjen i 1547, da Peder Huitfeldt ble utnevnt i embedet. Oppgavene som hadde ligget hos prosten og kansleren ble kanskje periodevis skjøttet kollegialt av Hans Olufsson og de andre kannikene i de siste årene av Mariakirkens eksistens.

Hans Olufsson var forlenet med Deleviks prebende, et jordegods på 36 huder skyld som bestod av totalt 43 gårder og gårdparter på det sentrale Østlandet, som var knyttet til Maria alter sub lectorio og som hadde navnet fra gården Dillevik i Trøgstad, og i tillegg fikk han sine utgifter ved prostesetet (kost, losji, betaling av tjenere og drenger osv.) dekket av det felles prostigodset («kannikebordet» eller mensa communis).

Etter hans død ble prebendet overtatt av daværende rektor ved Domskolen, den senere Oslo-biskop Jens Nilssøn. I henhold til Håkon V Magnussons store privilegiebrev til Mariakirken hadde prestene med prebender der (dvs. kannikene) ridders rang, den høyeste adelsrang i datidens Norge og i regelen forbeholdt personer med en rikspolitisk rolle.[1][2][3] Denne rangen var personlig og dermed ikke arvelig.

Etter at domkapitlet ved Mariakirken ble oppløst i 1545 virket herr Hans som prest ved Domkirken (Hallvardskatedralen), men beholdt sitt prebende knyttet til Mariakirkens gods og fortsatte å bo i Oslo.

Hans Olufsson døde natten til 18. september 1570 og ble begravet i Domkirken 19. september.[4]

Det er bevart noen dokumenter fra Hans Olufsson, men underskriftene og seglene mangler.

Om hans bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hans Olufssons bakgrunn er ukjent, men de fleste kanniker på hans tid ble rekruttert fra lavadelen, og han hadde høyst sannsynlig universitetsstudier i utlandet bak seg, noe som i regelen bare var mulig med en velstående familiebakgrunn. I og med at han i 1542 hadde en såpass høy stilling som kannik ved Mariakirken – generelt var kannik en høyere stilling enn sogneprest i det kirkelige hierarki, og Mariakirken var en spesielt viktig institusjon – kan det «trygt forutsettes at han har vært katolsk prest forinden Reformationen 1536», skriver S. H. Finne-Grønn.[4]

Som kjent fra rettsdokumenter fra 1602 var Hans Olufsson far til borger i Oslo Povel Hansson (trolig f. ca. 1545–50). Povel Hansson uttalte i forbindelse med en rettstvist da at «hans far, herr Hans Olufsson, var kannik til Maria kirke [og] hadde Ryen med flere gårder i Aker» og at «han hadde Ryen i forvar som en jorddrott».

Ifølge S. H. Finne-Grønn var Povel Hansson etter alt å dømme far til de to prestebrødrene fra Oslo Hans Povelsson (1587–1648) og Peder Povelsson Paus (1590–1653), stamfedre for slekten Paus.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo
  2. ^ Sverre Bagge: «Kanslerembedet og Mariakirken i Oslo Arkivert 18. mai 2014 hos Wayback Machine.», Oslo bispedømme 900 år, Universitetsforlaget, Oslo 1975, s. 143–161.
  3. ^ Sverre Bagge: Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319, Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584, s. 175
  4. ^ a b c S. H. Finne-Grønn (1943). Slekten Paus : dens oprindelse og 4 første generasjoner. Oslo: Cammermeyer.