Grener

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Grener var en nordgermansk folkegruppe eller stamme i folkevandringstiden som bodde innenfor grensene av dagens Norge, på lik linje med for eksempel egder, ryger og horder.[1][2] Grenene blir første gang omtalt av Jordanes på 500-tallet.[1][3] Det finnes ikke andre skriftlige kilder om grenene, men det antas at grenene er den folkegruppen som ga navn til området Grenland i Norge.[4][1]

Grenland hadde ikke samme geografiske avgrensning som Grenland på 2000-tallet; tidligere betegnet Grenland områdene rundt Norsjø og , men i ny tid har navnet blitt forskjøvet nedover og blitt sammenfallende med Skiensfjorden.[5] Arkeologiske funn i det Grenland vi omtrentlig kan lokaliser med hjelp av norrøne kilder viser at det i alle fall har vært en befolkningskonsentrasjon i Solum, men vi vet for lite til å si om dette var grenenes bosetting.[6][7]

Grenland i sagalitteraturen[rediger | rediger kilde]

I Ynglingatal omtales Grenland. Ifølge Ynglingatal hersket Olav Geirstad-Alv på 800-tallet over Grenland.[8] I teksten lyder i oversettelsen:

Olav med styrke styrte
fordums over Vestmars skogkledte grunn
gudene lik og Grenlands fylke,
inntil forverk ved foldens bredd
mennenes venn ombringe skulle.[8]

Kong Olav den helliges far, Harald Grenske, kom fra Grenland, noe som uttrykkes i hans tilnavn, grenske - «den grenlandske».[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Krag, Claus (1995). Vikingtid og rikssamling: 800-1130 (Aschehougs norgeshistorie bind 2). Oslo: Aschehoug. s. 57-60, 80, 97. ISBN 8203220150. 
  2. ^ Jordanes (1932). Skard, Sigmund (forord og oversettelse), red. Jordanis Gotesoga (Getica). Oslo: Samlaget. 
  3. ^ Skard, Sigmund (1963). «Soga om gotane». Dåd og dikt: essays i utval. Oslo: Samlaget. s. 41-55. 
  4. ^ Jørn Sandnes (1980). i Jørn Sandnes og Ola Stemshaug, red. Norsk stadnamnleksikon (2 utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 132. ISBN 8252109993. «Oppgir som kilde: Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog 2. utgave (1883-1896) (se grænland 2), P. A. Munch: Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen, Moss, 1849 (s.180-81), Oluf Rygh, Norske Fjordnavne. Kristiania 1896. (s. 34-33)» 
  5. ^ «Fylket vårt i mellomalderen. Grenser og makt, skatt og eiegedom.». Norske gardsbruk: Telemark. 1: Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 91-109. ISBN 8291827028. 
  6. ^ «Gard og bygd gjennom to tusen år.». Norske gardsbruk: Telemark. 1 : Bamble - Bø - Drangedal - Fyresdal. Bø: Foyn forl. 1997. s. 69-91. ISBN 8291827028. 
  7. ^ Lillehammer, Arnvid (1994). Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr. (Aschehougs norgeshistorie bind 1). Oslo: Aschehoug. s. 172, 187ff. ISBN 8203220290. 
  8. ^ a b Krag, Claus (1991). Ynglingatal og Ynglingesaga: en studie i historiske kilder. Oslo: Rådet for humanistisk forskning; Universitetsforlaget. 
  9. ^ Snorre: Olav den helliges saga, kap. 1