Jeff Beck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jeff Beck
Early Jeff Beck.jpg
Født 24. juni 1944
London
Nasjonalitet Storbritannia

Jeff Beck under Crossroads Guitar Festival, Bridgeview, Illinois 2007
Jeff Beck i Melbourne (2009)

Geoffery Arnold «Jeff» Beck (født 24. juni 1944 i Wallington i Sutton i London, England) er en engelsk rockegitarist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1960-tallet spilte Jeff Beck kortvarig i flere grupper og tjente til livets opphold som sessionmusiker. Etter at Eric Clapton forlot The Yardbirds til fordel for John Mayall, erstattet Beck ham i 1965 som sologitarist, men han viste seg å være et uromoment, og forlot Yardbirds etter bare 20 måneder.

På begynnelsen av 1967 gav han ut solo-singelen Hi Ho Silver Lining / Beck's Bolero, som ble en stor hit. Samme år dannet han The Jeff Beck Group med Rod Stewart (vokal), Ron Wood (bass), Micky Waller (slagverk) og Nicky Hopkins (keyboard). De to albumene gruppa gav ut, Truth (1968) og Beck-Ola (1969) regnes som forløpere til heavy metal-sjangeren.[1][2] Meningen var at de skulle opptre på Woodstockfestivalen, men Beck oppløste gruppa rett før festivalen startet.

Mot slutten av 1969 var Jeff Beck involvert i en bilulykke og fikk konstatert brudd på hodeskallen. Seint på året 1970 dannet Beck en ny utgave av Jeff Beck Group, først med Alex Ligertwood (vokal), Max Middleton (keyboard), Cozy Powell (slagverk) og Clive Chaman (bass). Etter et halvt års tid ble Ligertwood erstattet med Bobby Tench på vokal og gitar. Gruppa gav ut albumene Rough and Ready (1971) og Jeff Beck Group (1972). Sommeren 1972 ble gruppa oppløst, angivelig fordi musikerne mente de ikke hadde klart å skape en enhetlig stil.

Jeff Beck trioen dannet deretter trioen Beck, Bogert & Appice (BBA) med Carmine Appice (slagverk) og Tim Bogert (bass), begge kom fra Vanilla Fudge via Cactus. De gav ut studioalbumet Beck, Bogert & Appice (1973) og konsertalbumet Live in Japan som ble spilt inn i 1973 og gitt ut i 1975. Jeff Beck forlot gruppa i april 1974, under innspillingen av deres tredje album, og trioen ble oppløst.

På denne tida produserte Beck to album med gruppa Upp, der han også spilte med. I 1975 gav han ut et instrumentalt, jazzinspirert soloalbum med tittelen Blow by Blow, som ble møtt med gode kritikker og solgte bra. Etter å ha deltatt i ulike prosjekter fulgte et samarbeid med jazz-rock-keyboardisten Jan Hammer og hans band Wired som resulterte i livealbumet Jeff Beck with the Jan Hammer Group Live (1977).

I 1980- og 1990-årene gav Jeff Beck bare sporadisk ut album: Flash (1985, deriblant enkelte spor med Rod Stewart og Jan Hammer), Guitar Shop (1989), Crazy Legs (1993, en hommage til Cliff Gallup,[3] Who else (1999), og You Had It Coming (2001). Jeff Beck vant Grammy for tredje gang i kategorien Best Rock Instrumental Performance for sporet «Dirty Mind» på albumet You Had It Coming. Han spilte også som gjestemusiker, blant annet åp Jon Bon Jovis Blaze of Glory (1990), Roger Waters' Amused to Death (1992) og Kate Bush' The Red Shoes (1993).

Jeff Beck er fortsatt aktiv. I 2016 gav han ut albumet Loud Hailer i samarbeid med vokalisten Rosie Bones og gitaristen Carmen Vandenberg.[4]

I 2009 ble Beck innlemmet i Rockens æresgalleri.[5]

I 2010 var Beck og Herbie Hancock hovedattraksjon på konserten i Romsdalsmuseet under Moldejazz.

Stil og innflytelse[rediger | rediger kilde]

Jeff Beck regnes som en av de mest innflytelsesrike gitaristene i rockens historie.[6][7][8] Som sine egne inspirasjonkilder oppgir han selv Les Paul,[9] the Shadows, Cliff Gallup, Ravi Shankar, Roy Buchanan,[10] Chet Atkins, Django Reinhardt, Steve Cropper, Lonnie Mack[11] og John McLaughlin[12]

Jeff Beck fikk aldri samme brede publikumsappell og kommersielle gjennomslag som sine samtidige, Eric Clapton og Jimmy Page, men er en av de meste respekterte og avholdte gitarister blant musiker-kolleger, og kalles i blant «gitaristenes gitarist».[13] Jeff Beck er ført opp som nummer fem på Rolling Stone Magazines 2011-liste over verdens største gitarister gjennom tidene.[6] Queen-gitaristen Brian May sagt: «Min oppfatning av gitaren endrer seg radikalt hver gang jeg hører på Jeff Beck. Han er langt, langt der ute og gjør ting du aldri hadde forventet.»[14][15]

Jeff Beck har uttalt «Jeg bryr meg ikke om regler. Faktum er at om jeg ikke bryter reglene minst ti ganger i hver låt har jeg ikke gjort jobben min skikkelig.»[16][17]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Rolling Stone Magazine oppgir «Beck's Bolero», «Freeway Jam», «A Day in the Life», «I Ain't Superstitious» og «Heart Full of Soul» som sentrale låter.[6] Guitar Instructor.com nevner «Cause We've Ended as Lovers», «Freeway Jam», «People Get Ready» og «A Day in the Life» som signaturspor, og som nøkkelalbum Truth, Blow by Blow, Wired og Guitar Shop.[13]

Med The Yardbirds

  • 1965 For Your Love
  • 1966 Having a Rave Up
  • 1966 Roger the Engineer

Med Jeff Beck Group

  • 1968 Truth
  • 1969 Beck-Ola
  • 1971 Rough and Ready
  • 1972 Jeff Beck Group

Med Beck, Bogert & Appice

  • 1973 Beck Bogert Appice
  • 1974 Live in Japan

Solo

  • 1975 Blow by Blow
  • 1976 Wired
  • 1977 Jeff Beck with the Jan Hammer Group Live
  • 1980 There and Back
  • 1985 Flash
  • 1986 Lotus Gem
  • 1989 Jeff Beck’s Guitar Shop
  • 1991 Beckology, Anthology
  • 1992 Frankie's House
  • 1993 Crazy Legs
  • 1999 Who Else!
  • 2001 You Had It Coming
  • 2003 Jeff
  • 2006 Live at B. B. King’s Blues Club
  • 2007 Official Bootleg USA '06 (Blu-Spec)
  • 2008 Jeff Beck Performing This Week… Live at Ronnie Scott's Jazz Club (ned Vinnie Colaiuta, Tal Wilkenfeld, Jason Rebello)
  • 2010 Emotion & Commotion
  • 2010 Rock'n'Roll Party: Honouring Les Paul – Live
  • 2015 Live+
  • 2016 Loud Hailer, i samarbeid med vokalisten Rosie Bones og gitaristen Carmen Vandenberg[18]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jeff Beck Tells ‘Truth’ About Metal, Pays Tribute to Guitar Legend Les Paul, noisecreep.com
  2. ^ Bruce Eder: Truth – AllMusic Review
  3. ^ [Jeff Beck hos Allmusic Allmusic: Crazy Legs)]
  4. ^ Michelle Mills: Why Hollywood Bowl-bound Jeff Beck says he won’t make a ‘rubbish’ album, San Gabriel Valley Tribune 12. juli 2016
  5. ^ «Jeff Beck». Rockens æresgalleri. 2009. Besøkt 9. mai 2010. 
  6. ^ a b c 100 Greatest Guitarists, 20-1, rollingstone.com
  7. ^ «Intervju med Jeff Beck». thehighwaystar.com. 
  8. ^ Shimamoto, Ken. «Intervju med Jeff Beck». scottmorganmusic.com. 
  9. ^ Foster & Cunningham 2000, s. 13, 119, 120, 315
  10. ^ Noble, Douglas. «Intervju med Jeff Beck fra The Guitar Magazine Vol 3 Nr 4, juni 1993». djnoble.demon.co.uk. 
  11. ^ Intervju med Mojo magazine, juni 2009
  12. ^ Intervju med Uncut magazine, mars 2010.
  13. ^ a b Guitar Instructor
  14. ^ «Every time I listen to Jeff Beck my whole view of guitar changes radically. He's way, way out, doing things you never expect.»
  15. ^ Brian May Quotes, brainyquote.com
  16. ^ «I don't care about the rules. In fact, if I don't break the rules at least 10 times in every song then I'm not doing my job properly.»
  17. ^ Jeff Beck Quotes, brainyquote.com
  18. ^ Michelle Mills: Why Hollywood Bowl-bound Jeff Beck says he won’t make a ‘rubbish’ album, San Gabriel Valley Tribune 12. juli 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]