Etterretningstjenesten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra FO/E)
Hopp til navigering Hopp til søk
Etterretningstjenesten
Basisdata
Aktiv1965–
Etterretningstjenesten
MottoViten om verden for vern av Norge
LandNorge
Overordnet enhetForsvaret
Sjef Morten Haga Lunde
HovedkvarterLutvann leir
NettsideEtterretningstjenesten
Operativt oppdrag
RolleEtterretning
InnsatserIFOR[1] Krigen i Afghanistan[2] Gisselaksjonen i In Amenas i 2013[3]
F/S Marjata

Etterretningstjenesten (tidligere Forsvarets etterretningstjeneste, også kalt E-tjenesten) er Norges sivile og militære utenlandsetterretningstjeneste, og har det koordinerende og rådgivende ansvaret for all etterretningsvirksomhet i Forsvaret. Etterretningstjenesten innhenter, bearbeider og analyserer informasjon som angår norske interesser, sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer. Hensikten med etterretningsvirksomhet er å bidra til å gi norske myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Sjefen for Etterretningstjenesten er direkte underlagt Forsvarssjefen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forsvarets overkommando ble etablert i London den 6. februar 1942 av den norske eksilregjeringen. Forsvarets etterretningstjeneste var den gang en del av Forsvarets overkommando, som omfattet både etterretnings- og sikkerhetstjenesten, og hadde navnet Forsvarets Overkommandos 2. avdeling. FO II var den vanlige forkortelsen for Forsvarets Overkommandos 2. avdeling, etterretningsavdelingen, fra 1942 til 1947. Avdelingen byttet navn i 1947 til Forsvarsstabens etterretningsavdeling, Fst II.

Ifølge boka Fiendebilde Wollweber: svart propaganda i kald krig av forsker Lars Borgersrud hadde avdelingen ved utgangen av krigen blitt FOs største avdeling med 223 ansatte, hvorav de fleste befant seg i London.[4] Avdelingen ble ledet av oberstløytnant Alfred Roscher Lund og hadde over 200 utdannede agenter og over 1 800 hjelpere og kurerer.

Gjennom organisasjonen XU ble det i løpet av krigen etablert et nettverk på mer enn 200 agenter, og i tillegg et kontaktnett bestående av mer enn 1800 informanter.[5]

Avdelingen spionerte ikke bare på tyskerne, men også på kommunister og venstreopposisjonelle i og utenfor Norge og fortsatte sitt virke også etter krigen, riktignok med forminsket innsats. Fra 1946 overtok major (senere oberstløytnant) Vilhelm Evang ledelsen. Etterretningstjenestens oppgave var å innhente informasjon om forholdene i det okkuperte Norge, mens sikkerhetstjenesten ivaretok kontrollen av alle dem som aktivt ville være med i motstandskampen ute og hjemme. En grundigere historisk skildring av Forsvarets etterretningstjeneste i perioden 1945 til 1970 forefinnes i professor Olav Riste og direktør for Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning, Arnfinn Molands bok, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9).

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble organisasjonen flyttet hjem til Norge, der arbeidet fortsatte. Etterretningstjenesten tilpasset seg det nye trusselbildet mot Norge og senere NATO. Som en følge av flyttingen, fikk sikkerhetstjenesten nye oppgaver. Trusselbildet var det samme under hele den kalde krigen. I 1965 ble E- og S-staben delt, og de var deretter hvert sitt stabsledd - fortsatt under Forsvarets overkommando - med Forsvarssjefen som øverste sjef.

I 1968 gjennomførte Sovjetunionen en omfattende beredskapsøving med ei ekstra fase 2 i form av en maktdemonstrasjon ved grensen mot Norge. Hendelsen ble mye omtalt den gangen, og førte til øket innsats for å være i stand til å varsle slike hendelser på forehånd.[6]

Hele tiden holdt Forsvarets etterretningstjeneste en meget lav medieprofil. Innenfor de lukkede miljøer i de hemmelige tjenester var dette en normal situasjon. Ulike hendelser brakte fra tid til annen E-tjenesten frem i lyset, men den forble omgitt av taushet og mystikk. Gradvis ble det mer åpenhet om tjenestene, blant annet på grunn av arbeidet til de offentlige utvalg som gransket dem på 1990-tallet. Stortingets granskingsutvalg for de hemmelige tjenester, Lund-kommisjonen, ledet av høyesterettsdommer Ketil Lund, ga E-tjenesten gode skussmål i sin rapport i 1996.

Forsvarsminister Jørgen Kosmo tok initiativet til nye lover for etterretningstjenestens og sikkerhetstjenestens virksomhet. Lovforslaget ble lagt frem april 1997, og vedtatt i 1998.[7] Loven nedlegger blant annet forbud mot registrering og overvåking av norske statsborgere.[8] Ulike tolkninger av denne loven i 2018 fører trolig til justeringer og presisering for framtiden.[9]

Forsvarets etterretningstjeneste har både vært en stab under Forsvarets overkommando og en egen tjeneste. Den 1. august 2003 byttet Forsvarets etterretningstjeneste navn til Etterretningstjenesten, i forbindelse med opprettelsen av ny ledelsesstruktur i Forsvaret. Navnet samsvarer med det som er brukt i Lov og Instruks om Etterretningstjenesten.[10] [11] Samtidig med navneendringen fikk E-tjenesten sitt eget våpenskjold.

Etterretningstjenesten i media[rediger | rediger kilde]

I 2018 kom det frem at etterretningstjenesten hadde samarbeidet med den amerikanske etterretningstjenesten NSA om å overvåke russiske datanettverk i såkalte Computer Network Operations (CNO).[15][16]

Frode Berg-saken [17][18][19][20][21][22] og andre [23][24][25]saker har også satt ekstra lys på tjenestens HUMINT-avdeling.[26][27]

I 2020 går Ølen Betong-gruppen til rettssak mot Staten i forbindelse med at Etterretningstjenesten og PST har forsøkt å verve spioner mot Russland blant gruppens ansatte på en uprofesjonell og lite diskret måte. Rettssaken startet 3. februar 2020.[28] Oslo tingrett frikjente Staten i søksmålet fra Ølen Betong i februar 2020, men videre anke vurderes.[29]

Eventuell norsk støtte til det såkalte amerikanske rakettskjoldet er omstridt fordi russerne får grunner til å ruste opp,[30] og de har gjentatte ganger uttalt at Russland vil bli tvunget til å svare hvis Norge bygger ut missilforsvarssystemer like ved landets grenser.[31][32] Russland utvikler derfor flere nye typer avanserte missiler og kategorier av våpen for å trenge gjennom vestlige missilforsvar, også de mest avanserte.

Spesiell innhenting[rediger | rediger kilde]

  • Seksjon for spesiell innhenting (E 14 (1995-2005)), var en norsk etterretningsgruppe etablert i 1995, som opererte adskilt fra resten av Etterretningstjenesten. Gruppen hadde til hensikt å styrke sikkerheten rundt de norske styrkene som tjenestegjorde på Balkan. Agenter tjenestegjorde også i Midtøsten og Afrika. E 14 var tidligere navnet på det norske «Stay Behind»-nettverket, med kodenavn ROC.
  • Ruseløkkabunkeren (1950-1989)

Stasjoner og andre enheter tilnyttet tjenesten[rediger | rediger kilde]

Etterretningstjenesten har stasjoner på disse steder i Norge:[33]

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

Etterretningssjefer etter krigen[rediger | rediger kilde]

Produkter fra Etterretningstjenesten[rediger | rediger kilde]

  • For 2017 kom den første vurderingen av aktuelle sikkerhetsutfordringer på nynorsk i form av Fokus 2017.[38][39]
  • Fokus 2018 kom ut 1. mars 2018.[40], og 5. mars ble denne fulgt opp med foredraget: "Etterretningstenesta si årlege situasjonsvurdering"[41]
  • Fokus 2019 kom ut 11. februar 2019.[42][43]
  • Fokus 2020 kom ut 10. februar 2020.

[44]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/krigshelten-ledet-hemmelig-spiongruppe/63740190
  2. ^ [1]
  3. ^ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Innsats4.pdf
  4. ^ Fiendebilde Wollweber: svart propaganda i kald krig. Oslo: Oktober. 2001. ISBN 8249500504. 
  5. ^ Etterretningstjenesten (2013). Fokus 2013: Etterretningstjenestens vurdering Arkivert 26. september 2013 hos Wayback Machine., s. 3.
  6. ^ Arnfinn Moland, Strengt hemmelig (ISBN 82-00-12769-9) side 315
  7. ^ Ot.prp. nr. 50 (1996-97) Om lov om Etterretningstjenesten. Stortinget rakk ikke behandle forslaget i vårsesjonen, og lovforslaget ble fremmet på ny høsten 1998.
  8. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11
  9. ^ https://www.nrk.no/norge/_-umulig-a-filtrere-vekk-informasjon-om-nordmenn-1.13966085
  10. ^ https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-03-20-11
  11. ^ https://lovdata.no/dokument/INS/forskrift/2001-08-31-1012
  12. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/9O03r/Stadig-mer-norsk-spionasje
  13. ^ NTB (22. juni 2010). «Norge bruker mer penger på spionasje». Dagbladet. «Norske spioner er i dag aktive overfor Afghanistan, Tsjad, Somalia, Sudan, Kosovo, Egypt, Bosnia, Kongo og i Midtøsten, det vil si stater og områder der norske soldater og offiserer befinner seg» 
  14. ^ https://www.nrk.no/norge/stortingets-kontrollorgan-kritiserer-forslaget-til-ny-etterretningslov-1.14428046
  15. ^ Bård Wormdal (22. mars 2018). «Norge og USA hacker russiske datanettverk». NRK Finnmark. 
  16. ^ Bård Wormdal. «Advarsel etter hacking mot Russland: – Vil forverre et fra før dårlig forhold til Norge». NRK Finnmark. 
  17. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/de-ukjente-meldingene-fra-skrekk-fengselet/70897053
  18. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/forsvarerne--frode-berg-var-pa-oppdrag-for-e-tjenesten/69733338
  19. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/frode-berg-saken-skal-ga-for-lukkede-dorer-i-moskva/70902975
  20. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/frode-folte-seg-presset-av-etterretningstjenesten/69733719
  21. ^ https://www.aldrimer.no/mener-e-tjenesten-gikk-rett-i-russisk-felle/
  22. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/her-forsokte-e-tjenesten-a-rekruttere-nye-agenter/70869484
  23. ^ https://www.nrk.no/finnmark/mener-e-tjenesten-verver-folk-i-naeringslivet-som-informanter-1.14021751
  24. ^ https://www.nrk.no/finnmark/sivile-i-kirkenes_-de-hemmelige-tjenestene-forsoker-a-verve-oss-1.14023503
  25. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/atle-berge-bygde-opp-en-stor-betongfabrikk-i-murmansk-na-er-han-utvist-fra-russland-mistenkt-for-spionasje/64061324/
  26. ^ https://www.aftenposten.no/norge/i/21gBB/Ogsa-E-tjenestefolk-far-problemer-etter-endt-tjeneste
  27. ^ https://www.side3.no/historie/to-norske-spioner-letter-pa-sloret-4454862
  28. ^ https://www.nrk.no/finnmark/atle-berge-saksoker-den-norske-stat-_-har-lang-vitneliste-med-kjente-navn-1.14869347
  29. ^ http://www.bygg.no/article/1424436
  30. ^ https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/slik-er-det-a-leve-i-skyggen-av-globus-ii-1.14435606
  31. ^ «NATO vurderer nytt rakettskjold: – Må forsvare oss». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 28. desember 2019. 
  32. ^ «Norge sier nei til NATO-tiltak: – Tror dette hindrer økt spenning». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 28. desember 2019. 
  33. ^ «Etterretningstjenesten». Besøkt 22. februar 2018. 
  34. ^ «Denne «bondegården» drives av E-tjenesten». «E-veteranen Einar Hanssen hevdet at lytteposten ble overtatt og fjernstyrt av tysk etterretning (BND), som lyttet til russiske militære stasjoner» 
  35. ^ https://www.nrk.no/finnmark/na-er-det-nye-spionskipet-klart-for-barentshavet-1.12818175
  36. ^ https://www.nrk.no/norge/her-er-norges-nye-_spionskip_-1.11607223
  37. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/4265G/norske-marjata-er-verdens-mest-avanserte-klar-for-spionoppdrag-i-barentshavet
  38. ^ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2017.pdf
  39. ^ https://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/fokus2017/rapport
  40. ^ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/Fokus2018_bokmaal_oppslag_godkjent.pdf
  41. ^ https://www.oslomilsamfund.no/foredrag-etterretningstjenestens-arlige-situasjonsvurdering-3/
  42. ^ https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/fokus2019_web.pdf
  43. ^ https://www.nrk.no/norge/e-tjenesten_-trusselen-er-storst-fra-russland-og-kina-1.14425476
  44. ^ https://forsvaret.no/fakta/undersokelser-og-rapporter/fokus-2020/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Borgersrud, Lars (2001): Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig, s. 25. Oktober, Oslo. ISBN 82-495-0050-4.
  • Riste, Olav Moland, Arnfinn (1997): Strengt hemmelig: norsk etterretningsteneste 1945-1970. ISBN 82-00-12769-9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]