Ivar Johansen (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ivar Johansen
Ivar Johansen SV.jpg
Født 11. november 1950 (67 år)
Yrke Politiker
Parti Sosialistisk Venstreparti
Nasjonalitet Norge

Ivar Johansen (født 11. november 1950) er en norsk politiker (SV). Han har siden 1987 vært medlem av bystyret i Oslo. Han er medlem av bystyrets finanskomite.

Johansen er også sentralstyremedlem i KS, samt mangeårig medlem av de stortingsoppnevnte organene Forsvarets Ombudsmannsnemnd og Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Ivar Johansen er oppvokst i Fredrikstad der moren var sykepleier og faren reparatør ved sykehuset. Han har framhaldsskole og realskole men ingen videre utdanning etter dette. Fjorten år gammel deltok han i valgkampen for arbeiderpartiet, og noen år senere tok han initiativ til oppstarten av et nytt partilag, visstnok fordi det var for mye dans i det han var medlem i.[1] I forbindelse med folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap i 1972 tok han imidlertid avskjed med sosialdemokratiet og har siden innehatt diverse stillinger på venstresida, blant annet i PAX og SV. Han har også arbeidet som kontorsjef i Gyldendal.

Graving i norsk etterretningsvirksomhet og påfølgende rettssaker[rediger | rediger kilde]

Fra 1972 hadde Ivar Johansen arbeidet med å samle informasjon til et bokprosjekt om hemmelige tjenester i Forsvaret.[2] Dette førte ham blant annet i kontakt med tidligere major i Forsvarets Etterretningstjeneste Svein Blindheim noe som ga opphav til den såkalte «Blindheimsaken». I 1977 ble han landskjent i forbindelse med den såkalte Listesaken. Johansen hadde ved hjelp av åpne kilder kartlagt ansatte i Politiets overvåkingstjeneste (POT) som tilsvarer dagens PST - Politiets sikkerhetstjeneste, og tilbød dette materialet til avisen Ny Tid. Dette førte blant annet til politirazzia hos avisen. Johansen fikk en dom på ett år, hvorav 60 dager ble sonet og resten gjort betinget. Journalistene Jan Otto Hauge og Ingolf Håkon Teigene, samt Club 7-sekretæren Trond Jensen fikk betingede dommer.

Johansen var også noe senere tiltalt i Ikkevold-saken. I rettssaken mot redaksjonen i bladet Ikkevold, som offentliggjorde informasjon om et amerikanskfinansiert etterretningsanlegg, en ubåt-lyttestasjon, på Andøya, ble han som redaksjonsleder – og redaksjonen for øvrig – etter flere rettsrunder frikjent av Høyesterett i 1987.

Da det blåste som verst omkring Ivar Johansen i forbindelse med disse rettssakene ble han forsøkt mistenkeliggjort fra flere hold. Ml-bevegelsen antydet at han var sovjetisk agent, avisen Farmand koblet ham opp mot den beryktede Baader-Meinhof-banden mens SV-ledelsen åpnet muligheten for at han kunne være provokatør da det ble kjent at han hadde hatt hyppig møtevirksomhet med seksjonssjef Trond Johansen i Forsvarets etterretningstjeneste[1].

I tillegg til forsvars- og sikkerhetspolitikk har Ivar Johansen vært særlig opptatt av helse- og sosialpolitikk[1]. Hans hjemmeside inneholder en omfattende politisk kommentaraktivitet, og oversikt over norske politikere med kontaktinformasjon. Slik er den et utmerket redskap for politisk aktivisme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Per Bangsund (2. mai 1985). «Forsvaret vaktbikkje». Dagbladet.  i spalten «~ i dag snakker vi om . . .»
  2. ^ Høyesteretts og Oslo Byretts domsslutninger. «Blindheimsaken. Høyesteretts dom». Ivar Johansen. Arkivert fra originalen 2004-04-30. Besøkt 12. november 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]