Ivar Johansen (politiker)
| Ivar Johansen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. nov. 1950 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Sosialistisk Venstreparti | ||
| Nasjonalitet | norsk | ||
Ivar Johansen (født 1950) er en norsk politiker (SV). Han er rådgiver for SVs stortingsgruppe og var medlem av Oslo bystyre i 34 år fra 1987.
Ivar Johansen er født og oppvokst i Fredrikstad der moren var sykepleier og faren reparatør ved sykehuset. Han har blant annet vært informasjonsleder i Pax Forlag og kontorsjef i Gyldendal Norsk Forlag i 34 år. Han har også hatt ulike verv i SV, blant annet som internasjonal leder i fire år.[1][2]
Johansen har vært hovedstyremedlem i KS, samt mangeårig medlem av Forsvarets Ombudsmannsnemnd og Ombudsmannsnemnda for sivile tjenestepliktige.
Graving i norsk etterretningsvirksomhet og påfølgende rettssaker
[rediger | rediger kilde]Fra 1972 hadde Ivar Johansen arbeidet med å samle informasjon til et bokprosjekt om hemmelige tjenester i Forsvaret.[3] Dette førte ham blant annet i kontakt med tidligere major i Forsvarets Etterretningstjeneste Svein Blindheim som ga opphav til den såkalte «Blindheimsaken». I 1977 ble han landskjent i forbindelse med den såkalte Listesaken. Johansen hadde ved hjelp av åpne kilder kartlagt ansatte i Politiets overvåkingstjeneste (POT) som tilsvarer dagens Politiets sikkerhetstjeneste, og tilbød dette materialet til avisen Ny Tid. Dette førte blant annet til politirazzia hos avisen. Johansen fikk en dom på ett år, hvorav 60 dager ble sonet og resten gjort betinget. Journalistene Jan Otto Hauge (1945-2016) og Ingolf Håkon Teigene (1949-2007), samt Club 7-sekretæren Trond Jensen fikk betingede dommer.
Johansen var også noe senere tiltalt i Ikkevold-saken. I rettssaken mot redaksjonen i bladet Ikkevold, som offentliggjorde informasjon om et amerikanskfinansiert etterretningsanlegg, en ubåt-lyttestasjon, på Andøya. Jonansen og den øvrige redakjsonen ble frikjent av Norges Høyesterett i 1987.
Da det blåste som verst omkring Ivar Johansen i forbindelse med disse rettssakene ble han forsøkt mistenkeliggjort fra flere hold. Ml-bevegelsen antydet at han var sovjetisk agent. Forretningsbladet Farmand koblet ham opp mot den beryktede Baader-Meinhof-banden mens SV-ledelsen åpnet muligheten for at han kunne være provokatør da det ble kjent at han hadde hatt hyppig møtevirksomhet med seksjonssjef Trond Johansen i Forsvarets etterretningstjeneste.[2]
I tillegg til forsvars- og sikkerhetspolitikk har Ivar Johansen vært særlig opptatt av helse- og sosialpolitikk.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ 75 års omtale i Aftenposten 11. nov. 2025
- 1 2 3 Per Bangsund (2. mai 1985). «Forsvaret vaktbikkje». Dagbladet. i spalten «~ i dag snakker vi om . . .»
- ↑ Høyesteretts og Oslo Byretts domsslutninger. «Blindheimsaken. Høyesteretts dom». Ivar Johansen. Arkivert fra originalen 30. april 2004. Besøkt 12. november 2006.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ivar Johansen på Internet Movie Database