Lars Borgersrud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Borgersrud
Født11. mars 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnAslak Borgersrud
Elling Borgersrud
PartiArbeidernes kommunistparti
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Lars Borgersrud (født 11. mars 1949 i Fredrikstad) er en norsk historiker og dr.philos. i moderne historie.

Borgersrud tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975 og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995.[2] Tema for doktorgradsavhandlingen var «Wollweber-organisasjonen i Norge». Han har særlig hatt norsk militær- og krigshistorie som forskningsfelt og har utgitt flere bøker og avhandlinger som har utløst debatt og kastet nytt lys over norsk historie under andre verdenskrig. Han har blant annet utgitt Den norske militærfascismens historie 1930-45 og Da Norge ville bli atommakt, i tillegg til å ha skrevet om en rekke andre emner fra norsk krigs- og arbeiderhistorie.[3][2][4][5] I 1978 utga Oktober forlag Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946 med forord skrevet av Borgersrud, under pseudonymet Ottar Strømme.[6]

Borgersrud har vært opptatt av Osvald-gruppen og partisanene i Finnmark. Ifølge Borgersrud planla norske myndigheter å sende 9 000 krigsbarn til Australia.[2] I 2004, utga han boken Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna[7] Sommeren 1945 hadde Sosialdepartementet nedsatt et krigsbarnutvalg for blant annet å vurdere om barna burde sendes ut av Norge eller bli værende. Det ble stilt forslag om å sende dem til Australia [8] etter at en australsk delegasjon i november 1945 besøkte Norge og fremla sitt ønske om økt immigrasjon.[9]

Borgersrud var også med i den norske m-l bevegelsen[10] og var medlem av AKP fra 1973 til 1997. Etter hovedfaget ble han fabrikkarbeider på Jøtul der han også var aktiv i den lokale fagforeningen.[2] Under den ulovlige streiken ved Jøtul i 1976 satt Borgersrud i streikekomitéen.[11]

I tiden 1989-1991 var han disponent for avisen Klassekampen.[12]

På 1980-tallet var Borgersrud også aktiv i Arbeidsløses forening.[13] I april 1990 reiste han til Fevik for å demonstrere mot Folkebevegelsen mot innvandring som holdt møte der. Borgersrud sto i fremste rekke og ble slått i hodet av Arne Myrdal.[2]

Han var statsstipendiat fra og med 2010 til og med 2016.[2]

Han er far til rapperne Aslak Borgersrud og Elling Borgersrud.[14][15]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Egne bøker
  • Sabotører i vest. Sabotasjeorganisasjonen på Vestlandet 1940–1945 (medforfatter Inge Bjørnar Eriksen) - Bodoni forlag, Bergen 2015 ISBN 9788271288204
  • Like gode nordmenn?: den norske militærfascismens historie II – Spartacus forlag, Oslo 2012 ISBN 9788230400968
  • «Vi er jo et militært parti!» Den norske militærfascismens historie – Spartacus 2010 ISBN 9788230400593
  • Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien – Spartacus 2010 ISBN 9788243004887
  • Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna – Oslo 2005 ISBN 82-304-0014-8
  • Årstall og holdepunkter i norsk historie – Oslo 2000 og 2002 ISBN 82-00-12820-2
  • Overlatt til svenske myndigheter. De norske krigsbarna som ble sendt til Sverige i 1945 – Oslo 2002
  • Die Wollweber-Organisation und Norwegen – Berlin 2001
  • Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig - Oslo 2001 ISBN 82-495-0050-4
  • Konspirasjon og kapitulasjon. Nytt lys på forsvarshistorien fra 1814 til 1940 – Oslo 2000 Omtale: [1] [2] ISBN 82-7094-866-7
  • Nødvendig innsats. Sabotørene som skapte den aktive motstanden – Oslo 1997 ISBN 82-00-22529-1 (I fulltekst)
  • Unngå å irritere fienden. Krigen i Norge 1940 – eventyr og virkelighet – Oslo 1981 ISBN 82-7094-250-2 (I fulltekst)
  • I tilfelle opprør. Det norske militærapparatet fra 1814 til 1905 – nr. 1 i serien Våpen mot folket, Oslo 1979
  • Den hemmelige hæren. Den hemmelige militære organisasjonen mot indre uro i Norge fra 1918 til 1940 – nr. 2 i serien Våpen mot folket, Oslo 1978
  • Stille mobilisering. Hvorfor det blei stille og delvis mobilisering 9. april 1940 og hvorfor soldatene fikk ubrukelige våpen – nr. 3 i serien Våpen mot folket, Oslo 1977
Avhandlinger og rapporter
  • Staten og krigsbarna. En historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene – Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo 2004
  • Fiendens barn? Undersøkelse av noen sider ved norske myndigheters behandling av tysk-norske krigsbarn etter andre verdenskrig – (sammen med Baard Borge), NFR 1999
  • Wollweber-organisasjonen i Norge – doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 1994
  • Nye momenter til forståelsen av moderne norsk militærhistorie – hovedfagoppgave i historie 1975, Universitetet i Bergen
Besørget utgitt og skrevet forord
  • Sabotør og fange – (posthumt) en dokumentarroman av Torvald Ulstein/Anker Thorsrud, Oslo 2002
  • Rapport fra den militære undersøkelseskommisjonen av 1946 – Oslo 1978
Artikler
  • Meant to be Deported – i Kjersti Ericsson/Eva Simonsen (red): Children of World War II. The Hidden Enemy Legacy, London-New York 2005
  • Norsk krigsleksikon 1940-1945 – Oslo 1995. Redaksjonskonsulent og forfatter av en rekke artikler, under signatur ”LaB”
  • Militære veivalg 1940-1945. En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen – i Stein U. Larsen (red): I krigens kjølvann, Oslo 1999
  • Da innvandring ble farlig – tidsskriftet Materialisten, 2/3 2006
  • Vi ville ikkje ha dem: Staten og krigsbarna – tidsskriftet Levende Historie, 4/2006.
  • Lik sanning for høg og låg? – Arkiv, demokrati og rettferd, ABM-utvikling, 8/2006
  • Om Beevor og Grossman [3] – tidsskriftet Rødt!, 2/2006 (også trykt i Klassekampen 15. juni 2006)
  • Montefiores Stalin og hans dødbringende svirebrødre [4] – tidsskriftet Rødt!, 3/2006
  • Etter at kanonene stilnet … – Klassekampen, jubileumsartikkel ved frigjøringsjubileet, 7. mai 2005
  • Når kilden ikke passer teorien – HIFO-nytt 2/2003
  • Svar til Erland Frisvold – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2003
  • Et tilsvar til Agøys og Fagertuns kritikk av Konspirasjon og kapitulasjon – Norsk Historisk Tidsskrift 4/2002
  • Krigen som ble borte. Kontinuitet og brudd i Trond Bergh og Knut Einar Eriksens overvåkingshistorie – Tidsskrift for samfunnsforskning 2/2000
  • Er du blitt gær’n Ljungberg? – Norsk Historisk Tidsskrift 3/96
  • Nøytralitet i endring: Den profinske politikk 1939-40 – Internasjonal Politikk 3/1996
  • Den hemmelige våpenhjelpen – Materialisten 1/2 1988
  • Om 1814 som den oldenburgske motrevolusjon – Internasjonal Politikk 4/82
  • Striden om stridsvognene 1936-1939 – Norsk Militært Tidsskrift 7/79

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 121751090, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f «Et liv i krigen». Dagsavisen. 28. januar 2017. s. 22-25. 
  3. ^ 75 års omtale i Aftenposten 11. mars 2024
  4. ^ «Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud ifølge (no) BIBSYS.
  5. ^ Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.» 
  6. ^ Rapport fra den ilitære undersøkelsesrapport av 1946
  7. ^ https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/vi-ville-ikke-ha-dem-lars-borgersrud/produkt.do?produktId=14806467
  8. ^ https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1755-Norsk-tyske-krigsbarn.html
  9. ^ https://www.landssvik.no/Etterspill4.htm[død lenke]
  10. ^ Rune Slagstad: «Flukta frå fridomen» Arkivert 29. september 2004 hos Wayback Machine. Institutt for samfunnsforskning (ISF), opprinnelig trykt i avisen Dag og tid, 15 . 2. 2003.
  11. ^ Magnhild Folkvord: «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen 18. 3. 2006.
  12. ^ «Offensiv for å møte krisen i Klassekampen», NTB-tekst 12. 6. 1989, «Aftenposten vil ikke distribuere Klassekampen», NTB-tekst, 11. 10. 1990
  13. ^ «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. 4. 1984.
  14. ^ «De nye Øya-artistene», MIC Norsk musikkinformasjon, 2. 5. 2002.
  15. ^ «Konsert Rockefeller 1. mai Revolusjonære posører». Aftenposten. 19. april 2002. s. del 2, s.4. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Torstein Hjellum: «Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst og Den maoistiske bevegelsens kronologi», i Terje Tvedt (red.): (ML) en bok om maoismen i Norge, Oslo, Ad Notam, 1989, s. 27-54.
  • «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen, 18. mars 2006.
  • Dag Fonbæk: «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. april 1984, s. 12.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_Borgersrud&oldid=24356355»