Arnfinn Moland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnfinn Moland
Født25. aug. 1951Rediger på Wikidata (70 år)
Beskjeftigelse Manusforfatter, militærhistorikerRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Arnfinn Moland (født 25. august 1951 i Kvinesdal) er førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum (NHM). Han har skrevet en rekke fagbøker om Hjemmefronten i Norge under den andre verdenskrig.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Moland er cand. philol. (1977) fra Universitetet i Oslo med fagkretsen engelsk, tysk og historie (hovedfag).[1] I 1978 ble han ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum som forsker. I 1991 ble han amanuensis der og førsteamanuensis fra 1997. Han var leder for Hjemmefrontsmuseet 1995-2017. Fra 2016 til juli 2019 var han ansatt som fagdirektør historie i Etterretningstjenesten.

Hans første større bokutgivelse var Hjemmefront, sjette bind i åttebindsverket Norge i krig, skrevet sammen med Ivar Kraglund og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945–1970, skrevet sammen med Olav Riste. I 1994 var han manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om Gunnar Sønsteby, «Rapport fra nr. 24.»

Etter at Egil Ulateigs bok fra 1996, Med rett til å drepe, vakte kontroverser som følge av forfatterens påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, skrev Moland boken Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 som ble utgitt i 1999. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, som Moland var faglig konsulent for, ble antallet drepte oppjustert til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at en likvidasjonene dreide seg om et indre kriminelt oppgjør.[2] Boken er fortsatt den eneste historiefaglige behandlingen av motstandsbevegelsens likvidasjoner i Norge.

Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet Journalisten hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt usanne påstander om Hjemmefronten og Milorg.[3] Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt av pressen,[4]

Moland har utgitt flere bøker og har ofte deltatt som kommentator og som deltaker i offentlige debatter.

I 2013 ble Moland tildelt Forsvarsmedaljen med laubærgren.[5]

Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i idrettslaget Vestar i en periode på åttitallet.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Forsvarsmedaljen med laurbærgren

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2008: Max Manus – Film og virkelighet – sammen med Thomas Nordseth-Tiller
  • 2004: Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv
  • 2001: I hemmelig tjeneste – Kompani Linge sett med britiske øyne
  • 1999: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945
  • 1997: "Strengt hemmelig"- Norsk etterretningsteneste 1945–1970 – sammen med Olav Riste
  • 1991: MILORG 1941–43. Fremvekst, ledelse og organisasjon
  • 1987: Kampen mot mobiliseringstrusselen i Norge 1943–1944.
  • 1987: Sabotasje i Norge under 2. verdenskrig
  • 1987: Norge i Krig, bind 6: Hjemmefront – sammen med Ivar Kraglund
  • Rapport fra Nr. 24 (TV-dokumentar)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnfinn Moland Prissubsider eller støtte? Striden om melkeparagrafen 1972 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1977
  2. ^ Per Helge Martinsen: Rød skygge over D13; kommunistene og Milorg i stor-Oslo 1940-45 (Oslo, 2010)
  3. ^ NS-avkom i norske aviser, Dagbladet, 25. november 2000
  4. ^ Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet (Oslo, 1997) s. 42
  5. ^ 70 års omtale i Aftenposten 25. august 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]