Hopp til innhold

Ikkevold-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ikkevold-saken var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.[1]

Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS).[note 1][note 2][note 3] Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.[1]

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om Forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt brutt spionparagrafene.[1]

Den første rettssaken gikk i Oslo byrett 29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.[1]

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.[1][note 4][2]

Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986.[note 5][3] Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte be frifunnet med tre mot to stemmer.[1][note 6]

  1. ^ (1986) s. 10-26
  2. ^ (1984) s. 61-71
  3. ^ (Wilkes, Owen 1981) s. 123-150, merk figur på s. 126
  4. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 15
  5. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 292
  6. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 335
  7. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 28
  8. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 64
  9. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 65
  10. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 67
  11. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 69
  12. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 70
  13. ^ (Aarønæs, Lars 1989) s. 72

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f «- Forsvaret fikk en ukritisk presse - Ny Tid». Ny Tid. Besøkt 24. desember 2015. 
  2. ^ «Ikkevold-saken. Høyesterettsdom nr. 1». www.ivarjohansen.no. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 
  3. ^ «Ikkevold-saken. Høyesterettsdom nr. 2». www.ivarjohansen.no. Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 25. desember 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata