Asbjørn Bryhn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Asbjørn Johann Bryhn (født 26. august 1906, død 21. januar 1990) var en norsk jurist og motstandsmann mot den tyske nazistiske okkupasjonsmakten. Bryhn ble den første sjefen for Overvåkningspolitiet etter krigen, fra 1947 til 1966. Bryhn var politimester i Bergen fra 1966 til han ble pensjonist i 1976.

Han var medlem av Politigruppen[1], og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvald-gruppen.

I 1941 ble Bryhn oppsagt fra politiet. Han dro til Sverige, og fra 1. oktober 1942 ble Bryhn en del av administrasjonen som skulle ta seg av de norske flyktningene som tok seg over grensen til Sverige. Bryhn var ansatt på rettskontoret i Sverige, hvor han arbeidet med å avsløre uønskede elementer blant de norske flyktningene.

I 1944 ble Bryhn leder for Rikspolitisjefens etterforskningskontor i London.[2]

I 1954 ledet han etterforskning mot sin tidligere sabotasjepartner Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. I 1965 ble Vilhelm Evangs sekretær Ingeborg Lygren arrestert for det samme, feilaktig skulle det vise seg. Denne arrestasjonen førte til at Bryhn sluttet i Overvåkningspolitiet og ble politimester i Bergen. Lygren ble forvekslet med Gunvor Galtung Haavik, som ble arrestert 12 år senere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Borgersrud, Lars (1949-) (1997). Nødvendig innsats: sabotørene som skapte den aktive motstanden. Oslo: Universitetsforl. s. 195. ISBN 8200225291. 
  2. ^ Haarstad, Gunnar (1988). I hemmelig tjeneste: etterretning og overvåking i krig og fred. Oslo: Aschehoug. s. 67. ISBN 8203157513. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]