Eyfura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eyfuras far kong Svafrlame får sverdet Tyrfing av dvergene Durin og Dvalin. Illustrasjon av Lorenz Frølich, 1906.

Eyfura var i norrøn mytologi en prinsesse i Gardarike som ble gift med Arngrim på Bolm og fikk tolv sønner med ham. Alle sønnene ble drept i duell med den legendariske Hjalmar den hugstore og hans venn Orvar-OddSamsø.

Ifølge Hervors saga (versjon U and H) var hun datter av Svafrlami, konge i Gardarike. Svafrlami hadde fått de mytologiske dvergene Durin og Dvalin til å lage det magiske sverdet Tyrfing for seg. På tross av sverdets magi ble han likevel drept av berserken Arngrim som tok sverdet og tvang datteren Eyfura til å bli hans hustru. Ifølge versjon R i Hervors saga het Eyfuras far Sigrlami og han ga Arngrim sin datter i belønning for hans krigstjenester.

Eyfuras og Arngrims tolv sønner var alle fryktede berserker som sin far. Deres navn var Angantyr, Hervard, Hjørvard, Sæming, Hrani, Bramis, Barrig, Reifnir, Tind, Bui og to Haddinger. Angantyr var den eldste og sterkeste, det var han som ga Hjalmar den hugstore banesår med sverdet Tyrfing før han selv ble drept. Skjoldmøyen Hervor som har gitt navn til Hervors saga, var datter av Angantyr Arngrimsson og sønnedatter til Eyfura.

I Gesta Danorum av Saxo Grammaticus var Eyfura en dansk prinsesse og datter av kong Frode. Arngrim fridde til henne, men først etter at han hadde slått samene og bjarmene i nord at Frode aksepterte giftermålet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]