Gardarike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Gardarike (norrønt Garðaríki) er i norrøn sagalitteratur et rike som i dag vil tilsvare Russland og Ukraina ved byene Novgorod og Kyiv.

Navnet ble brukt på området til øst-slaverne av vikingene fra Norden. Navnet betyr «riket med borgene».[1] På reisene gjennom Øst-Europa, til blant annet Miklagard eller Jorsalaland, støtte vikingene på tallrike slaviske byer med «borg» i navnet (-gard eller -grad).

Ettersom vikingene særlig handlet med de nordlige russiske områdene, skildrer sagaene Holmsgard (Hólmgarður, Novgorod) som hovedstaden i Gardarike. Andre byer som blir nevnt er Aldeigjuborg (Staraja Ladoga), Kœnugardr (Kyiv), Pallteskja (Polotsk), Smaleskia (Smolensk), Surdalar (Suzdal), Moramar (Murom) og Rostofa (Rostov Veliki).

Videre utvikling[rediger | rediger kilde]

Etter hvert ble Gardariket til den første slaviske statsdannelsen. Handelsmenn og bosettere fra dagens Sverige ble kalt rusar. Den første slaviske staten ble kalt Kyiv-Rus. Etter hvert utviklet det seg til Republikken Novgorod. Novgorodriket eller Gardarike begynte på 1300-tallet å ekspandere nordover, først rundt innsjøene Ladoga og Onega, så langs Hvitehavskysten og på 1500-tallet langs kysten av Kola.

I Skandinavia og på Island ble de øst-slaviske landene kalt for Gardarike helt frem til 1200-tallet. Et annet navn var Store-Svitjod, som ble brukt i Snorre Sturlasons Ynglingesaga. Svitjod var et navn på et rike i Sverige.

Gardarike, eller Kyiv-riket, hadde gode forbindelser til Norge i middelalderen. Blant annet samarbeidet kong Olav Haraldsson med storfyrsten Jaroslav I, og kong Harald Hardråde ble gift med Jaroslavs datter, Ellisiv av Kyiv.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ukraina

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gardarike. (2017, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet 29. januar 2018.