Egil Aunsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kong Egil blir drept av en graokse. Illustrasjon til Heimskringla av Gerhard Munthe, 1899

Egil Aunsson (Egil Vendelkråke) var en mytisk konge av ynglingeætten i Uppsala i Sverige som skal ha levd på 4-500-tallet. Egil nevnes i Ynglingesagaen og er sannsynligvis også identisk med den Ongentheow som nevnes i det gammelengelske kvadet Beowulf fra 700-tallet. Egil nedstammer fra guden Odin, og fra hans etterkommere stammer ynglingekongen Harald Hårfagre og hans ætt.

Ynglingesagaen[rediger | rediger kilde]

Egil var ifølge ynglingesagaen yngste sønn av kong Aun den gamle. Aun hadde ti sønner og ofret den ene etter den andre til Odin for at han skulle få leve flere år. Da han hadde ofret ni sønner ville han også ofre den tiende sammen med Uppsala og de herredene som lå under det. Dette nektet svearne, og dette blotet ble det ikke noe av. Aun døde da, og den siste sønnen, Egil, ble konge i Svitjod etter ham.[1]

Egil var ingen hærmann og satt i ro hjemme i landet. Han hadde en trell som het Tunne som hadde vært fehirde (skattmester) hos hans far, og som hadde stukket unna store verdier. Tunne stakk av fra Egil og grov opp skatten sin, og med den skaffet han seg en flokk krigere som kjempet mot Egil. Tunne vant flere slag, men Egil rømte til Danmark og allierte seg med danekongen Frode (Fred-Frode). Han fikk militær støtte mot at han skulle betale skatt til danekongen. Med denne støtten dro Egil mot Tunne og drepte ham. Egil satt deretter som konge i tre år. Etter dette ble han drept av en okse under en jakttur.[2] Tjodolv den kvinværske diktet dette om Egil:

Og lovsæl
av landet rømte
Tys ætling
for Tunnes ovmakt –
men oksen
i Egils bryst
farget rødt
sitt pannevåpen
-
Han jo før
i øst hadde
lenge hodet
båret høyt –
men nå stutens
skjedeløse
sverd kongen
til hjertet sto.[3]

Egil ble etterfulgt av sin sønn Ottar Vendelkråke som konge over svearne.

I andre tekster[rediger | rediger kilde]

Kongekrøniken Historia Norvegiæ som sannsynligvis er eldre enn Snorres saga, forteller at Egil – som der kalles Egil Vendelkråke – er sønn av Auchun (Aun den gamle) og far til Ottar. Historien om trellen Tunne (Tonne) og oksen som drepte Egil fortelles også her.

I det gammelengelske diktet Beowulf blir Egil identifisert med Ongentheow som er far til Ohthere (Ottar)[4].

I den kongerekka som nevnes i Íslendingabók er Ottars far oppført som Egil Vendelkråke, og Ottar er oppført uten dette tilnavnet. Snorre er den eneste som tillegger Ottar tilnavnet Vendelkråke.

Vendelkråke[rediger | rediger kilde]

Tilnavnet Vendelkråke som vekselvis er gitt til Egil og Ottar i ulike sagaer, skal ha oppstått da danekongen Frode drepte sveakongen i Vendsyssel ved Limfjorden på Jylland og lot liket ligge for å bli spist av fugler og dyr. Danene laget en trekråke som de sendte til svearne og sa at kongen ikke var verdt mer enn det.

Historikeren Henrik Rytter hevder at Snorre har feiltolket stedsnavnet «á Vendi» når han har plassert hendelsen i det danske Vendsyssel. Rytter mener det henviser til Vendil noen mil nord for Uppsala der det også er gjort rike arkeologiske funn, og som må ha vært hjemstedet til en rik høvdingætt.[5]

I henhold til en svensk tradisjon fra 1600-tallet skal Egils sønn Ottar være gravlagt i Ottarshaugen i det svenske Vendil, nord for Uppsala.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlason, Ynglingesagaen, kap. 25
  2. ^ Ynglingesagaen, kap. 26
  3. ^ Tjodolv den kvinværske, Ynglingatal
  4. ^ Henrik Rytter, Beowulf, Oslo (1929), fotnote s 157
  5. ^ Rytter, Beowulf, s 157