Dixieland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dixieland er en musikkform, ansett som den første form for jazz-musikk. Dixieland utviklet seg i Dixie-området, spesielt rundt New Orleans 1900-10 og spredte seg til Chicago og New York 1910-15. Mens et blåseinstrument spiller melodiene mer eller mindre rett fram, improviserer de andre. ¨Kompet¨ sørger for stødig rytme og akkordunderlag. Formen innebærer et hovedtema på trompet, etterfulgt av samtidig improvisasjon over temaet fra resten av orkesteret. Kjente melodier spilt som dixieland var Muskat ramble, Basin street blues og When the saints go marching in.

Begrepet «dixieland» ble vanlig etter at Original Dixieland Jass Band spilte inn den første jazzplate (1917), og oppnådde meget suksess (over en million solgte). Gruppene til Louis Armstrong (som «Hot Five» og «Hot Seven») ble også meget kjente og på 20- og 30-tallet referert til som dixieland-orkestre. Dixieland som pop-fenomen avtok etter hvert som swing-jazzen ble populær på 30-tallet. Begrepet «trad jazz» brukes om senere spilling av dixieland, såkalte «revivals», som fant sted f.eks. innen britisk jazz på 50-tallet. En finner også «dixie-bop» eller «progressiv dixieland» som forsøker å forene dixieland med andre jazz-former, bl.a. bebop.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reimer von Essen: New Orleans. In: Joachim-Ernst Berendt (Hg.) Die Story des Jazz. Vom New Orleans zum Rock Jazz. Reinbek 1978 (1991), S. 17–38.
musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.