Carsten Anker
| Carsten Anker | |||
|---|---|---|---|
 Carsten Anker med blant annet Nordstjerneordenen på brystet. Øverst til venstre sees Ankers våpen. Maleriet har en påskrift på baksiden: Statsraad Carsten Anker f 1747 – 1824. Portrettet er en kopi utført av Chr. Kahrs i 1869 etter en original av Christian August Lorentzen. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814 | |||
| Født | 17. nov. 1747[1][2][3][4] Frederikshald | ||
| Død | 13. mars 1824[5][2][3][4] (76 år) Biri | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, politiker | ||
| Ektefelle | Hedevig Conradine Ernestine Christine von Wegener (1784–)[6] | ||
| Far | Erik Anker | ||
| Mor | Anne Cathrine Tank | ||
| Søsken | Peter Anker | ||
| Barn | Erik Theodor Christian Anker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Royal Society Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie[7] | ||
| Utmerkelser | Nordstjerneordenen Fellow of the Royal Society | ||
Carsten Tank Anker (født 17. november 1747 i Frederikshald, død 13. mars 1824 på Biri) var en norsk forretningsmann, embetsmann og politiker. Han eide også bygningen hvor riksforsamlingen ble avholdt i 1814; stedet har senere fått navnet Eidsvollsbygningen.
Anker tilhørte slekten Anker, var sønn av kjøpmann og jernverkseier Erik Anker og Anne Cathrine Tank.[8] Han var født i Fredrikshald hvor faren drev en stor virksomhet med såpe og tobakk. I 1748 kjøpte faren Moss Jernverk og fra han var 1 år, vokste Carsten Anker opp i Moss sammen med den eldre broren Peter.[8]
I 1759 dro han ut på en flerårig utenlandsreise sammen med broren, reisen ble ledet av Andreas Holt, senere dansk-norsk embetsmann. På reisen møtte de også sine fire fettere fra Christiania; Bernt, Peder, Jess og Iver.
Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]
Karriere i Danmark[rediger | rediger kilde]
I årene 1765 til 1771 deltok han i ledelsen av farens virksomhet ved Moss Jernverk.[9]
Fra 1771–72 oppholdt han seg som utsending fra flere av de større norske handelshusene i Stockholm for å forhandle om en bedre ordning av tømmerfløtningen på Klarelven, uten å oppnå det ønskede resultatet. I Sverige var det mistanke om at han også arbeidet med hemmelige, politiske planer og etter Gustav IIIs statskupp i 1772 ble han oppfordret fra København om å vende tilbake.
I 1772 ble han også - ifølge Bugges «St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania 1749-1757–1907. Jubileumsskrift 1907», s. 142 - opptatt som frimurer i Stockholm; og ifølge samme kilde, s. 121, ble han opptatt i (affilert med) nettopp St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard i Kristiania den 13. des. 1786.
Han begynte på en karriere som embetsmann. 10. mai 1774 ble han sekretær i General-Landøkonomi- og Kommerce-Kollegiet, i 1776 justisråd, 1781 tredjedeputert i Bjærgværksdirektoiret og 1784 annendeputert.[11] Fra 1774 var han fast bosatt i København.[12] Stillingene i embetsverket medførte også rangtitler og i 1779 ble han etatsråd og i 1784 konferensråd.[11]
Anker hadde et bredt yrkesmessig virke. I tillegg til sin embetskarriere ble han ansatt som ulønnet direktør for Det kongelige Møbelmagasin i 1781 da han overtok etter statsbyggmester og arkitekt Georg Erdmann Rosenberg.[13] Anker innehadde stillingen i 30 av de 38 årene møbelmagasinet eksisterte. Han ansatte blant annet arkitekt J.C. Lillie som tegnemester. På slutten av 1780-tallet fikk møbelmagasinet lokaler i Ankerfamiliens bolig Holsteins palé på Kongens Nytorv i København.[14]
I 1791 var Ankers karriere i det offentlige over da han ble fjernet fra stillingen sin etter påvirkning av grev Christian Ditlev Frederik Reventlow.[15]Bakgrunnen var at Reventlow og Andreas Peter Bernstorff ville kjøpe et saltverk for statens regning. Begge var også engasjert i driften ved Kongsberg sølvverk. Anker hadde frarådet handelen og Reventlow og Bernstorff - som begge hadde personlige interesser i at staten skulle overta saltverket - fikk ikke medhold i forslaget i statsråd. Reventlow medvirket dereretter til at Bjærgværksdirektoiret ble lagt ned. De øvrige embetsmennene fikk nye stillinger, men ikke Anker som ble avskjediget.[15]
Da Bjærgværksdirektoiret ble opphevet ved kongelig resolusjon 28. januar 1791, fikk han avskjed med pensjon, men beholdt en stilling som førstedirektør i den såkalte Realisations-Kommission. Denne stillingen innebar blant annet at han hadde spesielt oppsyn med statens norske glassverk. I 1792 ble han førstedirektør i styret for det dansk-asiatiske Kompagni, en stilling han beholdt til 1811. Han skaffet seg dessuten en betydelig eiendom i Norge, ved å kjøpe Eidsvoll jernverk.
Som utsending for det asiatiske Kompagni oppholdt han seg i London fra januar 1805 for å ordne kompaniets handelsanliggender i forholdt til det engelsk-ostindiske kompani. Denne oppgaven synes han å ha utført på en utmerket måte. I 1807 utførte han en stor pengeforretning for regjeringen i Hamburg og avsluttet en handel med skipstømmer for Marinen. I 1811 bosatte han seg på Eidsvoll jernverk etter 37 år i Danmark.[16]
I 1778 hadde det lyktes Carsten Anker, broren og fetterne å bli tatt opp i adelsstanden ved å påstå at familien stammet fra en utdødd svensk adelsslekt ved navn Anckar. Denne slekten hadde blitt adlet i 1625 og døde ut i 1645. Dette skjedde ikke gjennom adling av den norske slekten, men ved naturalisering på grunnlag av påstandene om at familien tilhørte den svenske adelsslekten Anckar. Avstammingen fra Anckar-slekten ble sett på som høyst tvilsom også i samtiden og ble avdekket som en forfalskning av Alf Collett i Personalhistorisk Tidsskrift i 1889, da han fant rettsreferater fra 1666 som viste at oldefaren «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» ble funnet skyldig i tollsvik.[17]
2. juni 1784 giftet Anker seg i Schleswig med Hedevig Conradine Ernestine Christine von Wegener, han var 37 år gammel, hun 21.[10] De bosatte seg i Holsteins palé som Anker hadde kjøpt året før.
Vennskap med Christian Frederik[rediger | rediger kilde]
Under oppholdet i København var han blitt godt kjent med tronfølgeren, prins Christian Frederik. Da han kom til Norge som stattholder i 1813, ble Anker straks en av de rådgiverne prinsen lyttet mest til. Etter Kielfreden holdt prinsen et møte på Eidsvoll verk under sin reise til Trondheim, og på tilbakeveien holdt han stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814, da det ble besluttet at Norge skulle erklæres uavhengig, og at det skulle innkalles en riksforsamling, som også ble holdt på Eidsvoll.
Riksforsamlingen i 1814[rediger | rediger kilde]
Innen Riksforsamlingen kom sammen, hadde Anker forlatt Norge, og kunne dermed ikke ta sete i den nye norske regjeringen, hvor han ble utnevnt til regjeringsråd 2. mars og statsråd 19. mai. I mars 1814 hadde han dratt over Nordsjøen for å virke for Norges interesser i England. Her arbeidet han for å krysse stormaktenes og Sveriges politikk, men kunne ikke sette noe igjennom. I 1815 fikk han avskjed som statsråd og vendte tilbake til Norge, hvor han kom i et nært forhold til kronprins Karl Johan.
De siste leveårene[rediger | rediger kilde]
I hans siste leveår var økonomien ikke god; jernverket var nærmest å betrakte som nedlagt. Han bestyrte fremdeles statens glassverk og døde under en reise på Biri glassverk. Anker ble begravet fra Biri kirke 19. mars 1824. I 1903 ble levningene og gravminnet flyttet fra Biri til Eidsvollsbygningen.
Barn og etterkommere[rediger | rediger kilde]
Hedevig og Carsten Anker fikk fire barn i den tiden de bodde i Holsteins palé i København;[18]Erik Theodor Christian Bernhardus (1785–1858), Peter Thor Ove (1788–1789), Peter Wilhelm Ove (1789–1807) og Anne Catharine Henriette, kalt Annette (1792–1813). Peter Thor Ove døde bare 1 år gammel. Den yngre broren Peter Wilhelm Ove druknet i Andelva under et besøk i Norge i 1807. Han var da 17 år. Datteren Annette fikk tuberkulose etter at familien kom til Eidsvoll og døde under et kuropphold i København 22 år gammel.[19]
Sønnen Erik giftet seg i København i 1816 med Betzy Sneedorff. Hun hadde vært hoffdame hos den første ektefellen til Christian Frederik og deretter hos de to søstrene hans; Juliane Sofie og Louise Charlotte.[20] Ekteparet fikk syv barn;[21]blant dem Betsy Juliane Charlotte Anker som ble gift med maleren Hans Gude og Marie Agnes Christiane Anker som giftet seg med geologen og forfatteren Theodor Kjerulf.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Ankers gate, en gate oppkalt etter ham på Singsaker i Trondheim.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 975[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Carsten Tank Anker, BNF-ID 161512887[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Carsten Tank Anker Ancher, Norsk biografisk leksikon ID Carsten_Anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j67n3q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 976[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Carsten_Anker[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.danskeselskab.dk, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Carsten Anker Knut Mykland i Norsk biografisk leksikon
- ^ Lauritz Opstad, Moss Jernverk, M. Peterson & søn, Moss, 1950, s 120
- ^ a b Geir Thomas Risåsen side 21
- ^ a b Carsten Anker fra Dansk biografisk leksikon
- ^ Geir Thomas Risåsen side 17
- ^ Geir Thomas Risåsen side 27
- ^ Geir Thomas Risåsen side 28
- ^ a b Geir Thomas Risåsen side 29
- ^ Carsten Anker og hans familie fra Eidsvoll 1814
- ^ Alf Collett: «Gaarde Mandtal udi Christiania». Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, side 197-198
- ^ Geir Thomas Risåsen side 26-27
- ^ Geir Thomas Risåsen side 74-75
- ^ Geir Thomas Risåsen side 77
- ^ Carl Johan Anker: Stamtavle over familien Anker, side 21 ff
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Geir Thomas Risåsen: Eidsvollsbygningen : Carsten Anker og Grunnlovens hus, Damm forlag 2005, ISBN 82-04-09489-2
- Geir Thomas Risåsen: Carsten Anker og Eidsvoll Verk, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Capplen Damm 2014
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Carsten Anker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons }
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- Om Carsten Anker, fra nettstedet Eidsvoll 1814
- Adam Smiths norske ankerfeste, artikkel av Preben Munthe i skriftserien Tilbakeblikk på norsk pengehistorie fra Norges Bank, 2005