Juliansk kalender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den julianske kalenderen ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

Kalenderen hadde 365 dager, pluss én skuddårsdag hvert fjerde år, dvs. en gjennomsnittslengde på 365,25 døgn.

Romerne visste at året var ca. et kvart døgn mer enn 365 dager, derfor innførte Cæsar én ekstra kalenderdag hvert fjerde år. Det var den greske astronomen og matematikeren Sosigenes som foreslo dette for Cæsar. Dette skjedde i år 47 f.Kr.

Dette viste seg å bli litt komplisert i starten, og romerne hadde i en periode skuddårsdag hvert tredje år i stedet. Julius Cæsars etterfølger, Augustus, ordnet opp i dette og bestemte at det skulle hoppes over tre skuddår og at det første skuddåret skulle være i år 8 e.Kr. Romerne forholdt seg naturligvis ikke til Kristi fødsel, de regnet ut fra grunnleggelsen av Roma. De mente at dette hadde skjedd i 753 f.Kr. Augustus krevde altså at 761 skulle være skuddår og deretter skuddår hvert fjerde år. Det er bare tilfeldigheter at det ble vårt år 8, og dermed delelig med 4.

Siden denne kalenderen er 0,0078 døgn (11 minutter og 14 sekunder) lengre enn det tropiske året, som årstidene følger, utgjør dette så godt som ett døgn feil i løpet av 128 år. Ett tropisk år varer 365,24219878 døgn (epoke J2000.0). Pave Gregor XIII rettet opp mesteparten av denne forskjellen med sin gregorianske kalender i 1582. I de katolske land korrigerte da man for et avvik på ti døgn. Dagen etter 4. oktober 1582 ble derved 15. oktober 1582. Det er denne kalenderen som brukes den dag i dag i det meste av verden.

Den julianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 28 år. Dermed kommer skuddagene med samme ukedag og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 28 års mellomrom.

Den julianske kalenderen må ikke forveksles med den julianske dagkalenderen som er en kalender benyttet av astronomer for å tidfeste astronomiske begivenheter. I denne kalenderen, som har en syklus på 7980 år, har hver dag sitt unike nummer. 1. januar kl 12:00 middag (Greenwich tid) i år 4713 før Kristi fødsel blir betegnet JD 0. Neste dag er JD 1, osv. 1. januar 1900 kl 0:00 har således JD 2415020,5. Denne kalenderen ble utviklet av Joseph Justus Scaliger (1540 – 1609). Han kalte den opp etter sin sønn Julius.

Den julianske kalenderen videreførte den romerske kalenders benevning av dager. Romerne benyttet seg av en heller innviklet måte å navngi dagene på. De hadde tre spesielle dager, Kalendaee, Nonae og Idus. Den første dagen i hver måned ble kalt Kalendae. På noen måneder ble den 5. dagen kalt Nonae mens den falt på den 7. i andre måneder. Tilsvarende falt Idus på den 13. eller 15. De andre dagene ble navngitt ved at man tellet ned til den neste av disse tre spesielle dagene, der dag 1 var dagen selv. I Ianuarius (januar) faller Nonae på den 5. Den 2. januar ble da kalt Dag IV før Nonae i Januar. (ANTE DIEM IV NONAS IANVARII) I tillegg hadde romerne dagen Pridie. Dette var dagen før de spesielle dagene Kalendaee, Nonae og Idius. Slik ble 4. januar ble kalt Pridie Nonae i Januar i stedet for Dag II før Nonae i Januar. Tabellen under viser hva de enkelte dagene het.

Siden romerne tellet dagene ned mot Kalenda, Nona og Idus, kunne ikke skuddårsdagen legges til siste februar, men til den sjette dag før Kalenda Martii, det vil si 25. februar.

Dag Ianuarius
Augustus
December
Februarius
Vanlige år
Februarius
Skuddår
Martius
Maius
Iulius
October
Aprilis
Iunius
September
November
1 Kalendae Kalendae Kalendae Kalendae Kalendae
2 IV IV IV VI IV
3 III III III V III
4 Pridie Pridie Pridie IV Pridie
5 Nonae Nonae Nonae III Nonae
6 VIII VIII VIII Pridie VIII
7 VII VII VII Noane VII
8 VI VI VI VIII VI
9 V V V VII V
10 IV IV IV VI IV
11 III III III V III
12 Pridie Pridie Pridie IV Pridie
13 Idus Idus Idus III Idus
14 XIX XVI XVI Pridie XVIII
15 XVIII XV XV Idus XVII
16 XVII XIV XIV XVII XVI
17 XVI XIII XIII XVI XV
18 XV XII XII XV XIV
19 XIV XI XI XIV XIII
20 XIII X X XIII XII
21 XII IX IX XII XI
22 XI VIII VIII XI X
23 X VII VII X IX
24 IX VI VI IX VIII
25 VIII V bis VI VIII VII
26 VII IV V VII VI
27 VI III IV VI V
28 V Pridie III V IV
29 IV   Peride IV III
30 III     III Peride
31 Pridie       Peride