Bodil Stenseth
| Bodil Stenseth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. feb. 1955 (69 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bodil Stenseth (født 10. februar 1955 i Fredrikstad) er en norsk historiker og forfatter.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Bodil Stenseth ble cand. philol. med hovedfag i historie ved universitetet i Oslo i 1983. Hovedfagsoppgaven hennes hadde tittelen Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tiden fra 1970 til 1976.[1]
Yrkesliv
[rediger | rediger kilde]Hun arbeidet senere ved Munchmuseet og som rektor ved Nansenskolen fra 1998 til 1999.
Hun er [når?] fast spaltist i Klassekampen.
I 2017 ble hun tildelt Neshornet, Klassekampens kulturpris.
Forfatterskap (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Stenseth har skrevet flere bøker om norsk sosialhistorie, samt biografier om Edvard Munch og Sonja Henie. Hun debuterte som forfatter i 1988 med to ulike bøker. Den ene ga hun ut sammen med skuespilleren og humoristen Bjørn Sand; i forordet betegnet forfatterne utgivelsen som «en kortvokst, men småfrekk kulturhistorie»; boken har tittelen Goodbye Noreg. Den andre boken Stenseth ga ut i 1988, er en biografi om Birgit Prestøe, som gjennom flere tiår var fast modell for blant andre Edvard Munch og Henrik Sørensen.[2] I 1990 ga hun ut en biografi om Cally Monrad.[3]
I 2019 ga hun ut en bok om en «ekteskapsskandale» som fikk bred mediedekning både i USA og i Norge; det dreide seg om det utvandrede norske ekteparet Bernt Julius Muus og Oline født Pind; pastor Muus hadde i 1874 grunnlagt St. Olaf College i Minnesota, og var en svært kjent mann såvel blant nordmenn i USA og hjemme i Norge. Det vakte derfor stor oppsikt at hans kone – prestefruen – «trakk sin mann for retten».
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 1988: Goodbye Noreg, Cappelen – medforfatter: Bjørn Sand[4]
- 1988: Modellen (biografi), Aschehoug[2]
- 1988: Skandinavisk kunst og fotografi, Munch-museets skrifter nr. 4 – redaktør, sammen med Arne Eggum[5]
- 1990: Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst (biografi), Aschehoug[3]
- 1993: Bok og menneske i 350 år, Kunstindustrimuseet i Oslo – utgivelse i anledning 350-årsjubileet for utgivelsen av den første norske boken som ble trykket, en almanakk fra 1643.
- 1993: En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890–1940, Aschehoug – om Fridtjof Nansen og den øvrige «Lysakerkretsen»[6]
- 1994: Vitenskapsmannen som fritenker – særtrykk av artikkel om Fridtjof Nansen[7]
- 1997: Kaffe, Norsk kaffeinformasjon[8]
- 1997: Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning[9]
- 1999: På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører, Universitetsforlaget – redaktør[10]
- 2000: Eilert Sundt og det Norge han fant, Gyldendal[11]
- 2002: Sonja Henie : kvinne på is (biografi), Pax forlag[12][13]
- 2004: Pakten : Munch - en familiehistorie, Aschehoug[14]
- 2005: Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970, Høgskolen i Lillehammer/Institutt for medier og kommunikasjon, UiO[15]
- 2007: Munch
- 2010: Nr. 13 – en vestkantfortelling
- 2013: Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset, Press forlag[16]
- 2017: Quislings ran : historien om Villa Grande [17][18]
- 2019: Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika, Press forlag[19]
- 2022: Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte, Dreyer forlag – om Philip og Florence Watchman og deres sekstenårige adoptivsønn Arthur Watchman, som ble deportert med D/S Donau og drept i utryddelsesleiren Auschwitz 1. desember 1942[20][21]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kunstner eller kulturarbeider : striden om en reorganisering av billedkunstnerorganisasjonene i tide». bibsok.no. Biblioteksøk. 1983. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ a b Stenseth, Bodil (1988). Modellen. Aschehoug. ISBN 8203158714.
- ^ a b Stenseth, Bodil (1990). Sangerinnen : Cally Monrads liv og kunst. no: Aschehoug. ISBN 8203164307.
- ^ Sand, Bjørn; Stenseth, Bodil (1985). Goodbye Noreg. Cappelen. ISBN 8202099897.
- ^ Skandinavisk kunst og fotografi. Munch-museet. 1988. ISBN 8290128193.
- ^ Stenseth, Bodil (1993). En norsk elite : nasjonsbyggerne på Lysaker : 1890-1940. Aschehoug. ISBN 8203168574.
- ^ «Vitenskapsmannen som fritenker». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ Stenseth, Bodil (1997). Kaffe. Norsk kaffeinformasjon. ISBN 8279030018.
- ^ Stenseth, Bodil (1997). Ekteseng og bordell : om 1790-årenes seksualopplysning. Aschehoug. ISBN 8203260810.
- ^ På tampen av det 20. århundre : om ideologier, eksperter og amatører. no#: Universitetsforl. 1999. ISBN 8200128733.
- ^ Stenseth, Bodil (2000). Eilert Sundt og det Norge han fant. Gyldendal. ISBN 8205257493.
- ^ Sonja Henie : kvinne på is. no: Pax. 2002. ISBN 8253023987.
- ^ Hvaal, Mailiz de Ramecourt og Sidsel (29. september 2018). «(+) Da dette bildet ble tatt var hun verdens rikeste kvinne. Landøya var hennes fristed.». Budstikka (på norsk). Besøkt 27. juli 2024.
- ^ Stenseth, Bodil (2004). Pakten : Munch - en familiehistorie. Aschehoug. ISBN 8203228836.
- ^ Stenseth, Bodil (2005). Rikdom forplikter : norske mesener og kunstsamleres donasjoner 1770-1970. Unipub. ISBN 8292625003.
- ^ «Wergelandsveien : fra Grotten til Litteraturhuset». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ «Quislings ran : historien om Villa Grande». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ «Quisling nektet for kjennskap til jødeforfølgelsen. Nå kobles han direkte til plyndring av et jødisk hjem i Oslo.». www.aftenposten.no. 20. oktober 2017. Besøkt 27. juli 2024. «Quisling personlig og som statsleder i Norge var med på å plyndre et bo etter den jødiske familien Watchman i Oslo. Det mener historiker og forfatter Bodil Stenseth å kunne dokumentere. | – De mest verdifulle gjenstandene fra dette boet ble brakt til blant annet Gimle, der Quisling bodde i fire år sammen med sin Maria, sier Stenseth.Avsløringen bringer hun i boken Quislings ran – historien om Villa Grande, som hun har skrevet på oppdrag fra Holocaust-senteret.»
- ^ «Fru Muus' klage : Ekteskapsskandalen som rystet det norske Amerika - ISBN 9788232800407». fpress.no. Forlaget Press. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ «Antikvitetshandler Watchman : familien som ble borte». bibsok.no. Biblioteksøk. Besøkt 27. juli 2024.
- ^ Erle Marie Sørheim (31. desember 2022). «Bokanmeldelse: Viser nordmenns griskhet under jødedeportasjonen». www.aftenposten.no. Besøkt 27. juli 2024. «Historiker Bodil Stenseth har laget en snublestein i bokform, men litterært sett er den mangelfull.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Publikasjoner av Bodil Stenseth i BIBSYS
- Hjemmeside Arkivert 10. oktober 2013 hos Wayback Machine.