Paris: Forskjell mellom sideversjoner
m r2.6.5) (robot legger til: rn:Paris |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bilde = Panorama Paris December 2007.jpg |
| bilde = Panorama Paris December 2007.jpg |
||
| bildetekst= Panorama med Eiffeltårnet i forgrunnen og skyskraperne i La Defense i bakgrunnen |
| bildetekst= Panorama med Eiffeltårnet i forgrunnen og skyskraperne i La Defense i bakgrunnen |
||
| flagg= |
| flagg= |
||
| våpen = |
| våpen = |
||
| grunnlagtnavn = |
| grunnlagtnavn = |
||
| grunnlagt = |
| grunnlagt = |
||
| administrasjonsnavn = Borgermester |
| administrasjonsnavn = Borgermester |
||
| administrasjon = Bertrand Delanoë |
| administrasjon = Bertrand Delanoë |
||
| kart = Fr-map-no.png |
| kart = Fr-map-no.png |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| inndelingnavn = Land |
| inndelingnavn = Land |
||
| inndeling = [[Frankrike]] |
| inndeling = [[Frankrike]] |
||
| inndeling1navn = [[Frankrikes regioner|Region]] |
| inndeling1navn = [[Frankrikes regioner|Region]] |
||
| inndeling1 = [[Île-de-France]] |
| inndeling1 = [[Île-de-France]] |
||
| inndeling2navn = [[Frankrikes departementer|Departement]] |
| inndeling2navn = [[Frankrikes departementer|Departement]] |
||
| inndeling2 = Paris (75) |
| inndeling2 = Paris (75) |
||
| areal = 86.9 |
| areal = 86.9 |
||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester. |
Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{Arrondissementer i Paris}} |
{{Arrondissementer i Paris}} |
||
==Geografi== |
==Geografi== |
||
[[Fil:Esplanade-de-la-defense.jpg|thumb|220px|[[La Défense]] ]] |
[[Fil:Esplanade-de-la-defense.jpg|thumb|left|220px|[[La Défense]] ]] |
||
[[Fil:Arc Triomphe.jpg|thumb|220px|[[Triumfbuen]] ]] |
[[Fil:Arc Triomphe.jpg|thumb|left|220px|[[Triumfbuen]] ]] |
||
Det sentrale landskapeselementet er elva [[Seinen]], som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene [[Île de la Cité]] og [[Île Saint-Louis]]. Størstedelen av byen ligger nord for elva (''rive droite''); en mindre del på sørsida (''rive gauche''). |
Det sentrale landskapeselementet er elva [[Seinen]], som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene [[Île de la Cité]] og [[Île Saint-Louis]]. Størstedelen av byen ligger nord for elva (''rive droite''); en mindre del på sørsida (''rive gauche''). |
||
Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som ''Paris intra muros'', og sammenfaller med den store ringvegen [[Boulevard périphérique]]. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene [[Boulogneskogen]] på 9km² i vest og [[Bois de Vincennes]] på 10km² i øst. I seinere år er området La Défense i vest administrativt underlagt byen. |
Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som ''Paris intra muros'', og sammenfaller med den store ringvegen [[Boulevard périphérique]]. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene [[Boulogneskogen]] på 9km² i vest og [[Bois de Vincennes]] på 10km² i øst. I seinere år er området La Défense i vest administrativt underlagt byen. |
||
På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som [[Montmartre]] (130 moh.), [[Belleville]] (128 moh.), [[Menilmontant]] (108 moh.), [[Buttes-Chaumont]] (80 moh.) på høyre bredd og [[Montparnasse]] (66 moh.), [[Butte aux Cailles]] (62 moh.) og [[Montagne Sainte-Geneviève]] (61 moh.) på venstre. |
På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som [[Montmartre]] (130 moh.), [[Belleville]] (128 moh.), [[Menilmontant]] (108 moh.), [[Buttes-Chaumont]] (80 moh.) på høyre bredd og [[Montparnasse]] (66 moh.), [[Butte aux Cailles]] (62 moh.) og [[Montagne Sainte-Geneviève]] (61 moh.) på venstre. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som: |
Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som: |
||
| Linje 86: | Linje 84: | ||
Blant de meste kjente parkene er [[Jardin des Tuileries]], [[Jardin du Luxembourg]], [[Parc des Buttes Chaumont]], [[Parc Monceau]] og [[Parc Montsouris]], [[Parc de Belleville]] i nord, [[Parc de la Villette]] i nordøst, [[Parc George Brassens]] i sør, [[Parc André Citroën]] i sør og [[Parc de Bercy]] i øst. |
Blant de meste kjente parkene er [[Jardin des Tuileries]], [[Jardin du Luxembourg]], [[Parc des Buttes Chaumont]], [[Parc Monceau]] og [[Parc Montsouris]], [[Parc de Belleville]] i nord, [[Parc de la Villette]] i nordøst, [[Parc George Brassens]] i sør, [[Parc André Citroën]] i sør og [[Parc de Bercy]] i øst. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
==Historie== |
==Historie== |
||
'''Paris''' blir omtalt allerede i [[romertiden]] da [[Lutetia Parisiorum]] var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til [[Seine]]. Da romerne senere tok byen gjorde de [[Lutetia]] til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av [[200-tallet]] e.Kr. da de ble jaget av [[germaner]]e på plyndringstokt. |
'''Paris''' blir omtalt allerede i [[romertiden]] da [[Lutetia Parisiorum]] var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til [[Seine]]. Da romerne senere tok byen gjorde de [[Lutetia]] til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av [[200-tallet]] e.Kr. da de ble jaget av [[germaner]]e på plyndringstokt. |
||
'''På [[800-tallet]]''' herjet [[viking]]ene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli [[Seine]]-områdets viktigste havn. Fra [[1100-tallet]] hadde kongen sin faste residens på vestsiden av [[Île de la Cité]], og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet. |
'''På [[800-tallet]]''' herjet [[viking]]ene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli [[Seine]]-områdets viktigste havn. Fra [[1100-tallet]] hadde kongen sin faste residens på vestsiden av [[Île de la Cité]], og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet. |
||
'''I [[1789]]''' brøt [[den franske revolusjonen|revolusjonen]] ut. Under mottoet ''Liberté, égalité, fraternité'' (''Frihet, Likhet og Brorskap'') ble [[Bastillen]] stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt [[monarki]] som raskt ble avløst av den første [[republikk]]. På [[1800-tallet]] kom [[Napoleon]] og ble [[keiser]]. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer. |
'''I [[1789]]''' brøt [[den franske revolusjonen|revolusjonen]] ut. Under mottoet ''Liberté, égalité, fraternité'' (''Frihet, Likhet og Brorskap'') ble [[Bastillen]] stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt [[monarki]] som raskt ble avløst av den første [[republikk]]. På [[1800-tallet]] kom [[Napoleon]] og ble [[keiser]]. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer. |
||
I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne har blitt ansett som tidenes største kombinerte militære operasjon ([[Operasjon Overlord|D-dagen]]). |
I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne har blitt ansett som tidenes største kombinerte militære operasjon ([[Operasjon Overlord|D-dagen]]). |
||
==Attraksjoner== |
==Attraksjoner== |
||
*[[Eiffeltårnet]], Tour Eiffel |
*[[Eiffeltårnet]], Tour Eiffel |
||
*[[Champs-Élysées]], paradegate som går fra Place de la Concorde til Triumfbuen |
*[[Champs-Élysées]], paradegate som går fra Place de la Concorde til Triumfbuen |
||
*[[Notre-Dame]], Cathédrale Notre-Dame de Paris |
*[[Louvre]], Musée du Louvre |
||
*[[Notre-Dame]], Cathédrale Notre-Dame de Paris |
|||
*[[Louvre]], Musée du Louvre |
|||
*[[Pompidou-senteret]], Centre Pompidou |
*[[Pompidou-senteret]], Centre Pompidou |
||
*[[Picasso-museet]], Musée Picasso |
*[[Picasso-museet]], Musée Picasso |
||
| Linje 120: | Linje 117: | ||
==Transport== |
==Transport== |
||
'''Paris''' har to hovedflyplasser - [[Roissy-Charles De Gaulle]] og [[Orly lufthavn|Orly]]. [[Paris Le Bourget]] var Paris første flyplass, men brukes nå kun av privatfly da den ligger for nær Paris. [[Beauvais-Tillé]], 65 km nord for byen, brukes av noen lavpris-selskaper som betjener Paris. |
'''Paris''' har to hovedflyplasser - [[Roissy-Charles De Gaulle]] og [[Orly lufthavn|Orly]]. [[Paris Le Bourget]] var Paris første flyplass, men brukes nå kun av privatfly da den ligger for nær Paris. [[Beauvais-Tillé]], 65 km nord for byen, brukes av noen lavpris-selskaper som betjener Paris. |
||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
* [http://www. |
* [http://www.destination4u.net/paris/ '''Paris - Reiseguide'''] |
||
| ⚫ | |||
* [http://www.paris.fr/ Offisiell side] |
* [http://www.paris.fr/ Offisiell side] |
||
| ⚫ | |||
* [http://france.archiseek.com/paris/index.html Arkitektur] |
* [http://france.archiseek.com/paris/index.html Arkitektur] |
||
Sideversjonen fra 23. apr. 2011 kl. 06:37
| Paris | |||
|---|---|---|---|
| Paris | |||
 Panorama med Eiffeltårnet i forgrunnen og skyskraperne i La Defense i bakgrunnen | |||
|
| |||
| Land |  Frankrike | ||
| Bispedømme | Paris erkebispedømme | ||
| Land | Frankrike | ||
| Region | Île-de-France | ||
| Departement | Paris (75) | ||
| Ligger ved | Seine[1] Bassin de la Villette Saint-Martin-kanalen Canal de l'Ourcq | ||
| Grunnlagt | 3. århundre f.Kr. (Julian) | ||
| Oppkalt etter | parisii | ||
| Tidssone | CET | ||
| Postnummer | 75116 | ||
| Retningsnummer | 1 | ||
| Areal | 86,9 km² | ||
| Befolkning – Totalt – Byområde | 2 145 906[2] (2020) (Januar 2006) 2 167 994 | ||
| Bef.tetthet | 24 948 innb./km² | ||
| Språk | Fransk, Paris dialect  | ||
| Høyde o.h. | 28 meter | ||
| Nettside | www | ||
| Politikk | |||
| Borgermester | Bertrand Delanoë | ||
 Paris 48°51′24″N 2°21′08″Ø | |||
Paris er en europeisk storby og Frankrikes hovedstad. Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, i hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»). Det estimerte befolkningstallet innenfor bygrensen er 2 153 600, mens storparis utgjør en befolkning på om lag 9,93 millioner. Om man regner med alle forsteder og byer som omkranser Paris innenfor en gitt tetthet, er Paris en metropol på ca. 12 millioner innbyggere og den største i Europa.
Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen.
Byen besøkes av over 30 millioner utlendinger hvert år. Attraksjoner som trekker folk til byen er først og fremst Eiffeltårnet, katedralen Notre-Dame, paradegaten Champs-Elysées, Triumfbuen (Arc de Triomphe), Sacré Coeur (kirken dedikert til Jesus hellige hjerte), Invalidesdomen, Panthéon,og Opera Garnier samt kunstsamlinger som finnes i Musée Du Louvre, Musée National d'Art Moderne i Pompidou-senteret og Musée d'Orsay. Disneyland, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.
Administrasjon
Fra 1963 er Paris både et departement og en kommune. Tidligere (fra 1790) var Paris hovedstad i departementet Seine. Paris kommune dekker kun sentrumsområdene av byen, og det finnes ingen administrativ overbygning for hovedstadsregionen; den består av en rekke selvstendige kommuner.
Departementet Ville de Paris består kun av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissementer. Inndelinga i arondissementer stammer fra den siste byutvidelsen i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissementer fra 1795.
Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen et ekstraordinært styre - Pariskommunen - som bestod av en forsamling valgt ved alminnelig stemmerett. Pariskommunen ble styrta med vold av sentralmakten, og for å forhindre gjentakelser ble Paris satt under direkte styre av staten.
Ved en ny lov av 1975 ble det i 1977 holdt valg til et nytt byråd («Conseil de Paris») med 109 medlemmer, som så valgte en borgermester («maire»). Politimesteren fortsatte å være sentralt utnevnt, og byrådet hadde en rådgivende funksjon.
Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Bl.a. ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement». Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester. Byrådet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.
| ||
Geografi
Det sentrale landskapeselementet er elva Seinen, som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene Île de la Cité og Île Saint-Louis. Størstedelen av byen ligger nord for elva (rive droite); en mindre del på sørsida (rive gauche).
Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som Paris intra muros, og sammenfaller med den store ringvegen Boulevard périphérique. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene Boulogneskogen på 9km² i vest og Bois de Vincennes på 10km² i øst. I seinere år er området La Défense i vest administrativt underlagt byen.
På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som Montmartre (130 moh.), Belleville (128 moh.), Menilmontant (108 moh.), Buttes-Chaumont (80 moh.) på høyre bredd og Montparnasse (66 moh.), Butte aux Cailles (62 moh.) og Montagne Sainte-Geneviève (61 moh.) på venstre. Det høyeste punktet i Paris hvor det bor folk er 195moh, men selve bykjernen ligger for tiden kun ca 60-80 meter over havet.
Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som:
- Bièvre fra sør, som i dag er fullstendig overbygd, og
- Canal Saint-Martin, som tar av fra Seinen ved Arsenal i nærheten av Bastille-plassen og går i nordøstlig retning til Bassin de la Villette og deretter inn i Canal de l'Ourcq.
Blant de meste kjente parkene er Jardin des Tuileries, Jardin du Luxembourg, Parc des Buttes Chaumont, Parc Monceau og Parc Montsouris, Parc de Belleville i nord, Parc de la Villette i nordøst, Parc George Brassens i sør, Parc André Citroën i sør og Parc de Bercy i øst. Distanser til alle steder i Frankrike måles fra et punkt foran Notre Dame som vises av et stein. De geografiske data er 48,85341°N, 2,34880°Ø.
Historie
Paris blir omtalt allerede i romertiden da Lutetia Parisiorum var hovedsete for en keltisk stamme kalt pariserene. Vare var allerede den gang basert på handel. Den lå på Île de la Cité og broene førte til Seine. Da romerne senere tok byen gjorde de Lutetia til provinshovedstad. Romerene dro fra byen på slutten av 200-tallet e.Kr. da de ble jaget av germanere på plyndringstokt.
På 800-tallet herjet vikingene med plyndring, voldtekt og brann. Da vikingene hadde rast fra seg startet en ny oppgangstid for byen. Munker, håndverkere og kjøpmenn slo seg ned i byen, som vokste frem til å bli Seine-områdets viktigste havn. Fra 1100-tallet hadde kongen sin faste residens på vestsiden av Île de la Cité, og sørsiden av elven utviklet seg til lærdomssentrum med kloster, kirker og universitet.
I 1789 brøt revolusjonen ut. Under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap) ble Bastillen stormet. Det ble da etablert et konstituasjonelt monarki som raskt ble avløst av den første republikk. På 1800-tallet kom Napoleon og ble keiser. På 1800-tallet opplevde Paris en sterk vekst i folketall, industrialiseringen skjøt fart, og kommunikasjonene ble bygd ut. På samme tid vokste Paris frem som et kulturelt sentrum for kunstnere, diktere og filosofer.
I store deler av andre verdenskrig, var Paris og deler av Nord-Frankrike okkupert av Tyskland. I årene 1940-1944 så framtiden mørk ut for Paris og flere og flere støttet nazistene. I 1944 kom hjelpen som flere hadde ventet på i fire år. USA og England ilandsatte store mengder soldater i Normandie og presset tyskerne ut av Paris og Frankrike. Denne har blitt ansett som tidenes største kombinerte militære operasjon (D-dagen).
Attraksjoner
- Eiffeltårnet, Tour Eiffel
- Champs-Élysées, paradegate som går fra Place de la Concorde til Triumfbuen
- Louvre, Musée du Louvre
- Notre-Dame, Cathédrale Notre-Dame de Paris
- Pompidou-senteret, Centre Pompidou
- Picasso-museet, Musée Picasso
- Concorde-plassen, Place de la Concorde
- Musée d'Orsay, museum for bildende kunst
- Triumfbuen, Arc de Triomphe
- Sacré-Coeur, kirken i Montmartre
- Seinens bredder i Paris ble i 1991 utpekt som et verdensarvområde.
- Hôtel des Invalides, militærmuseum og -anlegg
- Tour Montparnasse, en skyskraper
- Pont Neuf, Paris' eldste bro
- Grande Arche de La Défense, markant bygning
| Demografisk utvikling av Paris mellom 1801 og 1926 | |||
|---|---|---|---|
| 1801 | 1851 | 1881 | 1926
|
| 547 800 | 1 053 000 | 2 240 000 | 2 871 000 |
Transport
Paris har to hovedflyplasser - Roissy-Charles De Gaulle og Orly. Paris Le Bourget var Paris første flyplass, men brukes nå kun av privatfly da den ligger for nær Paris. Beauvais-Tillé, 65 km nord for byen, brukes av noen lavpris-selskaper som betjener Paris. Jernbanestasjoner er Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro) og forstadsbaner (RER) tar seg av den interne transporten.
Eksterne lenker
(en) Paris – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| «City of Culture» 1985–1999 |
|  |
|---|---|---|
| Milleniumsåret |
| |
| «Capital of Culture» 2001– |
| |
Se også: Europeisk miljøhovedstad | ||
- ^ Sandre, www.sandre.eaufrance.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på fr) Populations légales 2020, INSEE, 29. desember 2022, Wikidata Q115923391, https://www.insee.fr/fr/statistiques/6683037