Pariskommunen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pariskommunen var det revolusjonære folkestyret som ble opprettet i Paris i protest mot den nasjonale regjering ved slutten av Den fransk-prøyssiske krig. Kommunen ble opprettet 18. mars og eksisterte i 72 dager frem til 28. mai 1871. Man hadde hatt noe tilsvarende også i 1792. Pariskommunen av 1871 bygget blant annet på anarkistiske og marxistiske ideer. Det var dessuten her begrepet nasjonalisme oppsto.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I Frankrike hadde Napoleon III (Ludvig Bonaparte III) utropt seg til keiser i 1852. Han var interessert i at Frankrike skulle gjenvinne grensene de hadde tapt i oppgjøret etter Napoleonskrigene i 1814. Da den prøyssiske statsministeren, Otto von Bismarck, terget til krig i 1870, så Napoleon en mulighet til å få gjennomført dette.

Krigen gikk imidlertid svært dårlig for Frankrike. Napoleon III måtte kapitulere ved Sedan og ble tatt til fange, og med det falt det franske keiserdømmet.

Revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Vendôme-søylen blir ødelagt under Pariserkommunen.

Arbeiderne og de radikale intellektuelle som hadde kjempet i krigen inne i Paris, godtok ikke denne kapitulasjonen, og bestemte seg for å kjempe videre. De hadde bra med våpen, og klarte lenge å forhindre prøysserne fra å okkupere byen. Makten i Paris ble grepet av en radikal gruppering, som gjennomførte valg på nytt kommunestyre. Paris ble erklært som en selvstendig enhet, Pariskommunen.

I et forsøk på å skape den ideelle sosialistiske stat, ble det gjennomført en rekke sosiale reformer, som blant annet

  • stemmerett for alle
  • åtte timers arbeidsdag
  • maksimumslønn for alle, inkludert kommunens funksjonærer
  • kirken ble skilt fra staten, alle kirkens bygninger tilfalt staten, og alle religiøse symboler i skolene ble fjernet
  • fabrikkene ble overtatt av arbeiderne
  • gjeld ble slettet, og husleier senket

De mest optimistiske så på dette som den endelige muligheten til å skape en bred sosialistisk revolusjon, som kunne bre seg utover Europa. Man oppfordret derfor andre deler av Frankrike til å opprette liknende kommuner. Dette ble gjort i Lyon og Marseille, men disse ble raskt nedkjempet av den franske regjeringen.

Angrepet[rediger | rediger kilde]

Døde kommunarder etter at opprøret har blitt knust

Men det var ikke bare den franske regjeringen som var bekymret over den mulige revolusjonen; også Tyskland så på revolusjonen som en stor trussel. Otto von Bismarck besluttet derfor å løslate 100 000 franske krigsfanger, slik at den franske hæren ville få nok soldater til å knuse Pariskommunen. Disse styrkene rykket inn i Paris 2. april, og på få dager ble 20 000–30 000 mennesker drept. I tillegg ble 40 000 arrestert, og senere deponert til franske kolonier.

Pariskommunens to måneder lange levetid var dermed over, og Frankrike gikk for alvor inn i epoken kjent som «den tredje franske republikk», som skulle vare helt til den tyske invasjon under den annen verdenskrig, 10. juli 1940.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Commune de Paris – bilder, video eller lyd

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butterworth, Alex (2010) The World That Never Was. A True Story of Dreamers, Schemers, Anarchists & Secret Agents Vintage Books ISBN 978-0-099-55192-8
  • Stewart Edwards: 'The Paris Commune 1871' (1971) ISBN 081296277X
  • George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II. Marxismen og anarkismen* (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102
  • Prosper Olivier Lissagaray: 'History of the Paris Commune of 1871' (1876/2007) ISBN 9780979181344