Ledemotiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ledemotiv (tysk: Leitmotiv, fransk: motif conducteur) er en teknikk som assosierer til stemninger, personer, hendelser, plasser og så videre, gjennom å gjengi en melodi eller en harmoni.

Teknikken ble introdusert av Hector Berlioz, Richard Wagner brukte det mye, og anvendes framfor alt i Tristan og Isolde, Nibelungenringen, Mestersangerne i Nürnberg og Parsifal. Wagner anvendte ledemotivet på en veldig systematisk måte, der hver opera har en egen oppsetning av ledemotiver.

For eksempel i «Nibelungenringen» finnes ledemotiv for:

  • Valhall
  • Freias skjønnhet og kjærlighet
  • Nibelungendvergene
  • Siegmund
  • Kjærligheten mellom Siegfried og Sieglinde
  • Hundigungs store styrke
  • Brünhilde
  • Mimes og hans haltende gange
og mange, mange fler.

Teknikken har også blitt anvendt av andre komponister, for eksempel Richard Strauss, Jules Massenet og Claude Debussy. På samme måte finnes tidligere eksempler på ledemotivanvendelser.