Ledemotiv
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ledemotiv (tysk: Leitmotiv, fransk: motif conducteur) er en teknikk som assosierer til stemninger, personer, hendelser, plasser og så videre, gjennom å gjengi en melodi eller en harmoni.
Teknikken ble introdusert av Hector Berlioz, Richard Wagner brukte det mye, og anvendes framfor alt i Tristan og Isolde, Nibelungenringen, Mestersangerne i Nürnberg og Parsifal. Wagner anvendte ledemotivet på en veldig systematisk måte, der hver opera har en egen oppsetning av ledemotiver.
For eksempel i «Nibelungenringen» finnes ledemotiv for:
- Valhall
- Freias skjønnhet og kjærlighet
- Nibelungendvergene
- Siegmund
- Kjærligheten mellom Siegfried og Sieglinde
- Hundigungs store styrke
- Brünhilde
- Mimes og hans haltende gange
- og mange, mange fler.
Teknikken har også blitt anvendt av andre komponister, for eksempel Richard Strauss, Jules Massenet og Claude Debussy. På samme måte finnes tidligere eksempler på ledemotivanvendelser.