Norsk Regnesentral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Regnesentral
Type Stiftelse
Org.nummer 952 125 001
Stiftet 1. juli 1985
Hovedkontor Blindern
Adm. dir. Lars Holden
Tjenester Forskning
Ansatte 72 (2013)
Nettside www.nr.no
Kristen Nygaards hus, Gaustadalléen 23, på Blindern i Oslo

Norsk Regnesentral (NR, Norwegian Computing Center) er en uavhengig, ideell og allmennyttig privat stiftelse som utfører oppdragsforskning for næringsliv, offentlig sektor og private organisasjoner både i Norge og internasjonalt. Forskningsområdene er IKT og statistisk modellering. Norsk Regnesentral er et av de største forskningsmiljøene innen statistikk i Europa.[trenger referanse]

Avdelinger[rediger | rediger kilde]

NR har tre fagavdelinger:

Avdeling for anvendt forskning innen IKT (DART) tilbyr oppdragsforskning innen multimedia, informasjonssikkerhet, universell utforming og e-inkludering. DART tilbyr konseptstudier, analyser, prototyping, undervisning, utvikling og evaluering.

Avdeling for statistisk analyse, bildeanalyse og mønstergjenkjenning (SAMBA), tilbyr oppdragsforskning innen alle områder av matematisk statistikk. De viktigste anvendelsene er Statistikk innen klima, miljø, marin og helse, Statistikk innen finans, forsikring og råvarer, Statistikk innen teknologi, industri og administrasjon, Jordobservasjon og Bildebehandling og mønstergjenkjenning.

Avdeling for statistisk analyse av naturressursdata (SAND), tilbyr oppdragsforskning innen med bruk av statistikk rettet mot petroleumsindustrien. Avdelingen bidrar til å kvantifisere risiko og usikkerhet rettet mot mange forskjellige anvendelser innen petroleumsindustrien. Hovedanvendelsene er reservoarbeskrivelse, stokastiske modeller av geologi, inkludert bruk av alle former for data, oppskalering og historietilpasning.

NR er vertskap for et senter for forskningdrevet innovasjon, Statistics for Innovation, med finansiering fra Norges forskningsråd for perioden 2007-2014.

Daglige ledere[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

NTNFs "Utvalg for matematikkmaskiner" opprettet "Norsk regnesentral for ren og anvendt forskning" 1. januar 1952 og ledet virksomheten fram til utvalget ble nedlagt 1. juli 1958. Utvalget bestod stort sett av professsorer som utførte numeriske beregninger og som hadde behov for matematikkmaskiner. Mandatet til utvalget var å fremme bruken av elektroniske regnemaskiner i Norge. Norsk Regnesentral ble etablert gjennom samarbeid om hullkortmaskiner, en differensialanalysator og ved bygging av og senere utnyttelse av en elektronisk differmaskin (NUSSE). 1. juli 1958 ble Norsk Regnesentral en selvstendig institusjon under NTNF (Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd).

Da Norsk Regnesentral ble etablert som NTNF-institutt ble det innledet et nært samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB), basert på drift og utnyttelse av byråets nyanskaffede EDB-maskin DEUCE og en hullkortavdeling. Forskningsvirksomheten ble betydelig redusert i 1958/60 og sentrale medarbeidere sluttet. Opprettelsen av en avdeling for operasjonsanalyse våren 1960 i lokaler utenfor SSB, dannet kjernen til en gjenoppbygging av Norsk Regnesentral (NR) til et forskningsinstitutt på de felter som oppstod omkring de elektroniske datamaskinene. Instituttet hadde i 1962 opparbeidet et renommé som resulterte i at Univac tilbød instituttet en UNIVAC 1107 for å komme inn på det europeiske forskningsmarkedet.

I 1985 ble NR en uavhengig forskningsstiftelse og flyttet i 1988 til sine nåværende lokaler i Kristen Nygaards hus, Gaustadalléen 23a, Oslo.

Innen IKT-området har NR arbeidet med datakommunikasjon siden 1963, Internett siden 1973, IKT-sikkerhet siden 1988, multimedia siden 1994 og e-Inkludering siden 2005.

Innen statistikkområdet har NR arbeidet med statistikk siden 1952, fjernmåling (jordobservasjon) siden 1982, geostatistikk og petroelum siden 1983, marine ressurser siden 1988 og elektrisitetspriser og finans siden 1994. NR er vertsinstitusjon for et senter for forskningsdrevet innovasjon, Statistics for innovation, i perioden 2007-2014 med anvendelser innen petroleum, finans, marin og helse.

NRs historie er beskrevet i "Norsk Regnesentral 1952-2002" utgitt i 2002.

Programmeringsspråket Simula ble utviklet og skrevet av professor emeritus Ole-Johan Dahl og professor emeritus Kristen Nygaard og deres forskningsgruppe ved Norsk Regnesentral mellom 1962 og 1967.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Norsk Regnesentrals masterpris innen matematikk og IKT[rediger | rediger kilde]

Om prisen[rediger | rediger kilde]

NRs masterpris deles ut årlig til beste masteroppgave innen matematikk og IKT i et studieår ved Universitetet i Oslo (UiO) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Norsk Regnesentral rekrutterer de fleste av sine forskere fra UiO og NTNU og håper at denne prisen kan bidra til å styrke rekrutteringen til matematikk- og informatikkstudiene. I tillegg vil NR gjerne stimulere de beste studentene til ekstra arbeidsinnsats.

Prisene består av et diplom og 25 000 NOK. Fagområdet begrenses til masteroppgaver levert til de to instituttene Institutt for matematikk og Institutt for informatikk ved UiO og Institutt for matematiske fag og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Det deles ut én pris ved UiO og én ved NTNU. Juryene består av ansatte fra de berørte institutter, og prisene deles ut uavhengig av hverandre. Les mer om masterprisen.

Vinnere av NRs masterpris[rediger | rediger kilde]

2012 Kristina Rognlien Dahl, UiO , Eivind Stordal, UiO, Anne-Cecilie Haugstvedt, NTNU

2011 Geir-Arne Fuglstad, NTNU, Kristian Jonsson Moi, UiO

2010 Maren Feragen, UiO, Nina Øystad-Larsen, UiO, Lester Solbakken, NTNU

2009 Eivind Fonn, NTNU, Rune E. Jensen, NTNU, John Christian Ottem, UiO,Evgenij Thorstensen, UiO

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]