Verneområder på Svalbard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Festningen geotopvernområde er et vern av geologiske formasjoner og fossiler.
Forlandet nasjonalpark beskytter økosystemene på Prins Karls Forland helt vest på Svalbard.
Det finnes omkring 3 000 isbjørnerSvalbard. De har et generelt artsvern, men i tillegg er de viktigste områdene deres gitt områdevern for å regulere ferdselen og inngrepen særskilt til støtte for artsvernet.

Koordinater: 78°N 18°Ø

Verneområdene på Svalbard består av 29 ulike naturverneområder med ialt 39 800 km² landareal, noe som utgjør 65 % av Svalbards areal. Svalbard er Europas største villmarksområde, og om lag to tredjedeler av arealet der har en form for områdevern. Områdevernet på Svalbard er av nyere dato, og må ikke forveksles med det langt eldre artsvernet som normalt ikke er knyttet til geografiske områder. Områdevernet var dels et svar på den gryende, omstridte oljevirksomheten på øygruppen.[1] I tillegg til de klassiske verneområdene til lands, som inkluderer Svalbards territorialfarvann (12 nm), er det også i 1977 opprettet en fiskevernsone i den økonomiske sonen fra territorialfarvannets slutt og ut til delelinjene eller 200 mils-grensen.

Områdene er vernet med ulike verneformål. Det overordnede formålet med vernet er å ta vare på naturområder og økologiske systemer på land og sjø, sikre naturtyper og arter, samt sikre nøkkelområder for beite, hekking, osv for dyr og fugler. Ambisjonen fra norsk side er at Svalbard skal være et av de best vernede villmarksområdene i verden.[2] Til rettledning for atferd i og utenfor verneområdene har Sysselmannen mandat til å forvalte Svalbardvettreglene, som er hjemlet i Svalbardloven av 1925[3] og i Svalbardmiljøloven av 2001.[4] Sistnevnte lov gir automatisk fredning av alle kulturminner som er eldre enn 1946.[5]

I tillegg til de formelle verneområdene er det også opprettet områder med ferdselsforbud i eller utenom verneområdene, gjennom egne forskrifter. Dette er svært sårbare områder, nesten alltid med kulturminner, eller mere sjeldent økologisk motivert som på Bjørnøya og Kong Karls Land.[6]

Områdevernet omfatter følgende typer av vern, med antall områder og totalt vernet areal:

  • 7 nasjonalparker med 14 500 km² landareal og 19 900 km² havareal
  • 21 naturreservater med 25 300 km² landareal og 58 100 km² havareal
    • 15 fuglereservater med 15 km² landareal og 64 km² havareal
      • 7 ramsarområder: Dunøyane, Isøyane, Gåsøyane, Forlandsøyane, Kongsfjorden og Sørkapp fuglereservat, samt Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet
    • 6 naturreservater ellers med 25 285 km² landareal og 58 036 km² havareal
      • 2 ramsarområder: Bjørnøya og Hopen
  • 1 geotopvernområde med 14 km² landareal og 3 km² havareal
  • 1 fiskevernsone med 715 312 km² havareal[7]
  • 10 kulturminner med generelt ferdselsforbud, punktobjekter

Totalt omfatter dette et vern av 39 800 km² landareal (65 %), og ialt 78 000 km² havareal i territorialfarvannet (86,5 %).

Områdevernets historie[rediger | rediger kilde]

Svalbard har siden det ble oppdaget i 1596 vært «ingenmannsland» (eller allemannsland), og preges av problemstillingene som følger av «allmenningens tragedie». Hundre år etter oppdagingen flyttet hval- og selfangsten ut i havet og antok en form av rovfangst uten hensyn til artenes bærekraft – etter ytterligere hundre år var grønnlandshvalen nesten helt utryddet. Siden ble også hvalross jaktet ned til et lavmål.[8] Etter hvalfangstens nedgang fra tidlig på 1800-tallet ble selfangst og landbasert pattedyrjakt viktigere, med den følge at hvalross og isbjørn ble nesten utryddet. Det var først etter at Svalbard ble norsk at vernetanken fikk et rettslig mandat og slo igjennom – først knyttet til kulturminnevern og arter i mellomkrigstiden, og fra tidlig på 1970-tallet også for områdevern.

I Svalbardtraktaten av 1920 forpliktet Norge seg til å ivareta øygruppens natur:

Sitat Det tilkommer Norge å håndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til å sikre bevarelsen og - om nødvendig - gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de områder og deres territoriale farvann...[9] Sitat

Allerede på 1800-tallet var enkelte bekymret for nedslaktingen av vilt og sjøfugl på Svalbard, og da spesielt reinsdyr, sel og isbjørn. Bestandsvernet startet i 1876 da jakten på sel ble forsøkt regulert ved at de drektige hunnene ble vernet gjennom fangstforbud i Vestisen før 3. april. Sanksjonsmulighetene var derimot begrensede, da det ikke ble innført kvoter.[10] Omkring 1920 vokste bekymringen for at turister tok med seg suvenirer ved de mange cruiseanløp ved hvalfangststasjonene og -gravene nordvest på øygruppa. Med Svalbardloven av 1925 åpnet Norge for fredning av «dyr, planter, naturformasjoner, landstrekninger og fortidslevninger». Samme år ble svalbardreinen fredet, og i 1928 regulerte man jaktenrype, polarrev og gås. Det første områdevernet kom med to landskapsvernområder i 1932. Sju år senere ble isbjørn fredet på Kong Karls Land, og i 1952 fulgte totalfredning av hvalrossen på hele øygruppa. [11]

Områdevernet på Svalbard satte fart da tilsvarende tanker slo igjennom for alvor for fastlandet i Norge, tidlig på 1970-tallet. I 1973 ble en rekke vernevedtak gjort: isbjørnen ble totalfredet, og det ble opprettet tre nasjonalparker, to naturreservater og femten fuglereservater på 25 000 km². Deretter fulgte den generelle kulturvernforskriften for Svalbard i 1974, og videre opprettelsen av Moffen naturreservat i 1984.

Et helt spesiell type vern ble opprettet 15. juni 1977 med Fiskevernsonen ved Svalbard, i medhold av Lov om Norges økonomiske sone. Det er et strengt regulert kvotefiske i denne sonen, mens fisket i territorialfarvannet innenfor sonen reguleres av Svalbardloven. Norges rett til å opprette fiskevernsonen er omstridt.

I 1998 gjorde den norske regjering en omfattende evaluering av vernet på Svalbard. Man konkluderte at arktisk natur var underrepresentert i verneområdene, og i årene 200205 ble det følgelig opprettet åtte nye verneområder, rundt Isfjorden og nord og nordøst på øygruppen. Blant annet ble et geologisk område vernet i 2003 med etableringen av Festningen geotopvernområde. Indre Wijdefjorden nasjonalpark ble opprettet i 2005, og per idag (2011) er det 29 verneområder som omfatter 65 % av landarealet og 85 % av territorialfarvannet på Svalbard. Fortsatt vurderer man å verne ytterligere noen arter og endel områder med øglefossiler.[12]

Verneformålene[rediger | rediger kilde]

Rester av spekkovner etter hvalfangst i Smeerenburg nordøst på Spitsbergen, et flere hundre år gammelt anlegg som automatisk har kulturminnevern på Svalbard.
Havhest på vingene over Isfjorden, den sentrale fjorden på Spitsbergen som har tre fuglereservater.

Verneverdiene på Svalbard omfatter både naturlige og kulturelle verdier, knyttet til de arktiske naturtypene og den menneskelige fangstaktiviteten på stedet gjennom 400 år:

  • Kulturminner er konsentrert til fangst- og gruvevirksomhet på vestre Spitsbergen. Fjordene langs vestkysten er de eneste tidvis isfrie havstrøk rundt Svalbard, og all menneskelig aktivitet har historisk vært konsentrert der. Kulturvernforskriften for Svalbard innebærer at alt menneskelig materiale fra før 1946 per definisjon er fredet og skal ikke flyttes eller røres. Kulturminnene omfatter løse gjenstander, bygninger, fangststasjoner og -hytter, ballongferdstasjoner og andre ekspedisjonsanlegg, eldre forskningsstasjoner samt eldre gruveanlegg. Andre kulturminner er fredet uavhengig av deres alder, dette omfatter graver, pomortufter, skjelettrester og kors. Det er en sikringssone på 100 utenfor kulturminnenes ytterkant, hvor man ikke kan slå leir eller brenne bål.[13]
  • Havområder ut til 12 nautiske mil er viktige for sjøfugl, isbjørn, hvalross og sel, og omfatter dessuten verneverdige elvemunninger, -vifter og estuarier. Ved utløpet av de største smelteelvene er havet i nærheten mindre salt og avsetter andre typer slam på bunnen som gir næring for ulike arter. I området er trolig mer enn 3 000 ulike bunndyr.[14] Langs iskanten øst i øygruppen er vernet av sjøfugl og havpattedyr viktigst. Utenfor 12 nautiske mil begynner Fiskevernsonen ved Svalbard, med regulert kvotefiske ut til 200 nautiske mil (den økonomiske sonen).
  • Sjøfugl omfatter om lag 30 hekkende arter, men svært få av dem overvintrer. Hele 16 av artene står på norsk rødliste. På sensommeren er det omlag 20 millioner sjøfugl i Barentshavet. Tidspunkt og sted for sesongtrekk og myting varierer fra art til art, og forvaltningen har derfor et helhetlig perspektiv. Gjennom samarbeid om vern har eksempelvis antall par av hvitkinngås som overvintrer i Skottland økt fra 150 i 1948 til flere titusener i nyere tid. De viktigste områdene for hekking er Bjørnøya, Hopen, Storfjorden og Nordvest-Spitsbergen. Mange hundre kolonier rommer blant annet alkekonge, polarlomvi, krykkje og havhest. Trusler kommer fra fangstredskaper, oljesøl og miljøgifter, samt forstyrrende ferdsel. Fem av reservatene er Ramsarområde.
  • Pattedyr er relativt fåtallige og sårbare på Svalbard. Det er bare 3 arter av landpattedyr – svalbardrein, polarrev og østmarkmus (sistnevnte i gruvebyen Grumant. Av sjøpattedyr er det 15–20 arter – viktigst er isbjørn, hvalross, ulike arter sel, og hval. Ikke minst finnes det mange steder hvithval. Det er god bestand av rev, mens reinen ble fredet i 1925 etter nesten total utryddelse, men den har tatt seg mye opp med viktige beiteområder i Reindalen og Sassendalen. Jakt på isbjørn har også redusert bestanden mye inntil totalvernet kom. Det antas at det er 3 000 individer av isbjørn med viktige hiplasser på Hopen Kong Karls Land, og 1 000 individer av verdens nordligste bestand av steinkobbe. Det er vesentlig i verneområdene at hvalrossen har sine liggeplasser mens hunnene i stor grad aler opp ungene på Frans Josef Land.[15]
  • Planter på Svalbard omfatter om lag 165 arter av karplanter, hvorav drøyt 50 står på den norske rødlista. Det antas (2010) at 17 arter er kritisk truet, 9 er tuet og 11 er sårbare. Kritiske truede arter på Svalbard omfatter blant andre marinøkkel og småsøte. Plantevern er et svært viktig motiv for områdevernet i nasjonalparkene i fjordene på Spitsbergen, og langs kystene er det tett med populasjoner av rødlistede arter. I Indre Wijdefjorden er det et høyarktisk steppeområde som er særlig interessant fra botanisk synsvinkel.
  • Geotoper er områder med viktige geologiske former, lag, forekomster eller fossiler av særlig verdi. I disse områdene skal det ikke foretas aktivitet som kan skade geologien. Det er flere slike områder langs Isfjorden, både rundt Longyearbyen, på Deltaneset litt lengre nord, og i området Festningen ytterst i fjorden. Bare sistnevnte område har geotopvern.

Mandat og sanksjoner[rediger | rediger kilde]

Det er Miljøverndepartementet som har ansvar for vernetiltakene i Norge, med Miljødirektoratet som faginstans. På Svalbard er myndigheten og sanksjonsmidlene delegert til Sysselmannen.

Gjennom Svalbardtraktaten har alle signaturlands borgere rett til å bosette seg og drive økonomisk virksomhet på Svalbard. Områdevernet på Svalbard hviler på en rekke internasjonale avtaler, som regulerer Norges adgang til å bestemme over bruken av arealene på øygruppen. De viktigste avtalene som gir mandat til vernearbeidet er:

Overtredelse av verneforeskriftene sanksjoneres av Sysselmannen på vegne av både Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Økokrim og politiet. Overtredelser av svalbardmiljøloven og dens forskrifter sanksjoneres med betydelige forelegg, og i alvorlige tilfeller bøter eller fengsel.

Tabellen nedenfor oppsummerer antall verneområder etter formål, og hvilke arealer de verner. Tall i parentes betegner tilsvarende tall på kartet til høyre.

Kart over verneområdene på Svalbard. Svarte tall 1–7 = nasjonalparker. Oransje tall 1–15 = fuglereservater. Røde navn = naturreservater. FG = Festningen geotopvernområde.
Se de respektive tall ved navn på verneområder i tabellene til venstre og nedenfor.
Verneformål Landareal Antall Verneområder
Natur og økologi 38 191 km² 7 Sør-Spitsbergen nasjonalpark (1)
Nordenskiöld Land nasjonalpark (2)
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark (3)
Nordre Isfjorden nasjonalpark (4)
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark (7)
Nordaust-Svalbard naturreservat
Søraust-Svalbard naturreservat
Fisk 715 312 km² 1 Fiskevernsonen ved Svalbard
Sjøfugl 192 km² 17 Bjørnøya naturreservat

Fuglereservater: Sørkapp (Ramsar) (1), Dunøyane (Ramsar) (2), Isøyane (Ramsar) (3), Olsholmen (4), Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet (Ramsar), Kapp Linné (5), Boheman (6), Gåsøyane (Ramsar) (7), Plankeholmane (8), Forlandsøyane (Ramsar) (9), Hermansenøya (10), Kongsfjorden (Ramsar) (11), Blomstrandhamna (12), Guissezholmen (13), Moseøya (14), Skorpa (15).
Sjøfugl og pattedyr 667 km² 3 Hopen naturreservat
Forlandet nasjonalpark (5)
Moffen naturreservat
Planter 757 km² 2 Ossian Sars naturreservat
Indre Wijdefjorden nasjonalpark (6)
Geologi 14 km² 1 Festningen geotopvernområde (FG)

Liste over verneområder[rediger | rediger kilde]

Lista nedenfor sorterer områdene etter vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar).[16] Lista er sortert alfabetisk innenfor hvert geografiske område, mens områderekkefølgen er i henhold til områdenummerene de er tildelt. Det er også oppgitt kartnummer som svarer til tallene på kartet til høyre. Bokstaven R markerer de sju ramsarområdene blant fuglereservatene og fuglefjell. Kulturminner med generelt ferdselsforbud er nedenfor angitt uten fargekode, med oppgitt tid for ferdselsforbudet.[6] Fargekodene som brukes for vernetypene er i overensstemmelse med fargene brukt på kartet til høyre:

Geotopvernområde Naturreservat Fuglereservat Nasjonalpark Fiskevernsone
Område
nr
Område Kart-
nr
Verneområde Vernetype Opprettet Areal
daa
Land
km²
Hav
km²
Ferdsels-
forbud
Kilde
Svalbard Fiskevernsonen ved Svalbard fiskevernsone 15. juni 1977 3&508&715312000&715 312 000 0 715 312 [17][18]
2104 Ny-Ålesund 11 Kongsfjorden fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&503&7102&7 102 15.05-15.08 [19]
2110 Midt-Spitsbergen 5 Kapp Linné fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&1891&1 891 15.05-15.08 [20]
2110 Midt-Spitsbergen 7 Gåsøyane fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&503&2364&2 364 15.05-15.08 [21]
2110 Midt-Spitsbergen 10 Hermansenøya fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&4160&4 160 15.05-15.08 [22]
2110 Midt-Spitsbergen 12 Blomstrandhamna fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&502&580&580 15.05-15.08 [23]
2110 Midt-Spitsbergen 13 Guissezholmen fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&502&416&416 15.05-15.08 [24]
2110 Midt-Spitsbergen Ebeltofthamna kulturminne 01.01-31.12 [6]
2110 Midt-Spitsbergen FG Festningen geotopvernområde geotopvernområde 26. sept 2003 3&504&16578&16 578 14 3 [25]
2110 Midt-Spitsbergen Ossian Sars naturreservat naturreservat 26. sept 2003 3&504&12139&12 139 12 0 [26]
2112 Sør-Spitsbergen 1 Sørkapp fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&504&35986&35 986 15.05-15.08 [27]
2112 Sør-Spitsbergen 2 Dunøyane fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&504&11914&11 914 15.05-15.08 [28]
2112 Sør-Spitsbergen 3 Isøyane fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&503&2300&2 300 15.05-15.08 [29]
2112 Sør-Spitsbergen 4 Olsholmen fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&502&461&461 15.05-15.08 [30]
2112 Sør-Spitsbergen 1 Sør-Spitsbergen nasjonalpark nasjonalpark 1. juli 1973 3&507&13177343&13 177 343 5 030 8 198 [31]
2112 Sør-Spitsbergen Lægerneset kulturminne 01.01-31.12 [6]
2112 Sør-Spitsbergen Midterhuken kulturminne 01.01-31.12 [6]
2113 Nordenskiöld Land 2 Nordenskiöld Land nasjonalpark nasjonalpark 26. sept 2003 3&506&1362348&1 362 348 155 1 207 [32]
2113 Nordenskiöld Land Nordenskiöldkysten og Ingeborgfjellet R ramsarområde 22. juni 2011 Uttrykksfeil: Uventet >-operator&Uttrykksfeil: Uventet >=-operator& [33]
2115 Sassen-Bünsow Land 3 Sassen-Bünsow Land nasjonalpark nasjonalpark 26. sept 2003 3&506&1230565&1 230 565 1 157 73 [34]
2114 Indre Wijdefjorden 6 Indre Wijdefjorden nasjonalpark nasjonalpark 9. sept 2005 3&506&1127181&1 127 181 745 382 [35]
2116 Nordre Isfjorden 6 Boheman fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&2076&2 076 15.05-15.08 [36]
2116 Nordre Isfjorden 8 Plankeholmane fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&1620&1 620 15.05-15.08 [37]
2118 Forlandet 9 Forlandsøyane fuglereservat R naturreservat 1. juli 1973 3&503&5390&5 390 15.05-15.08 [38]
2118 Forlandet 4 Nordre Isfjorden nasjonalpark nasjonalpark 26. sept 2003 3&506&2952106&2 952 106 2 050 904 [39]
2118 Forlandet 5 Forlandet nasjonalpark nasjonalpark 1. juli 1973 3&506&4626886&4 626 886 616 4 018 [40]
2119 Nordvest-Spitsbergen 14 Moseøya fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&1423&1 423 15.05-15.08 [41]
2119 Nordvest-Spitsbergen 15 Skorpa fuglereservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&1113&1 113 15.05-15.08 [42]
2119 Nordvest-Spitsbergen Virgohamna[43] kulturminne 01.01-31.08 [6]
2119 Nordvest-Spitsbergen Likneset kulturminne 01.01-31.12 [6]
2119 Nordvest-Spitsbergen Ytre Norskøya kulturminne 01.01-31.12 [6]
2119 Nordvest-Spitsbergen Moffen naturreservat naturreservat 1. juli 1973 3&503&8812&8 812 5 4 15.05-15.09 [44][6]
2119 Nordvest-Spitsbergen 7 Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark nasjonalpark 1. juli 1973 3&506&9870573&9 870 573 3 684 6 189 [45]
2121 Bjørnøya Bjørnøya naturreservat og ramsarområde[46] naturreservat 16. aug 2002 3&506&2981708&2 981 708 177 2 805 01.04-31.08[47] [48][6]
2131 Hopen Hopen naturreservat og ramsarområde[49] naturreservat 26. sept 2003 3&506&3185671&3 185 671 46 3 140 [50]
2132 Søraust-Svalbard Søraust-Svalbard naturreservat naturreservat 1. juli 1973 3&507&21825907&21 825 907 15 426 25 436 [51]
2132 Søraust-Svalbard Habenichtbukta kulturminne 01.01-31.12 [6]
2132 Søraust-Svalbard Zieglerøya m.m. kulturminne 01.01-31.12 [6]
2132 Søraust-Svalbard Halvmåneøya kulturminne 01.01-31.12 [6]
2133 Kong Karls Land Nordaust-Svalbard naturreservat naturreservat 1. juli 1973 3&507&55354315&55 354 315 18 663 36 691 01.01-31.12 [52]
2134 Nordaustlandet Nordaust-Svalbard naturreservat [53]
2134 Nordaustlandet Haudegen kulturminne 01.01-31.12 [6]
2135 Kvitøya Nordaust-Svalbard naturreservat [54]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arlov, Thor B: Svalbards historie. Trondheim 2003, side 376. ISBN 978-82-519-1851-0
  2. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 6. ISBN 978-82-7072-779-7
  3. ^ Svalbardloven. Lovdata. Besøkt 25 august 2011.
  4. ^ Svalbardmiljøloven. Lovdata. Besøkt 25 august 2011.
  5. ^ Opplev Svalbard på naturens premisser, brosjyre fra Sysselmannen på Svalbard, 2006. ISBN 82-9150-07-0
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n Verneområder med ferdselsforbud. Sysselmannen, 2010. Besøkt 26 august 2011.
  7. ^ Ved inngåelsen av en endelig delelinjeavtale med Russland i 2010, ble fiskerivernsonens areal redusert fra 770 565 km² til 715 312 km² havareal.
  8. ^ Arlov, Thor B: Svalbards historie. Trondheim 2003, side 87-89. Om de økologiske problemstillingene med allmenning-statusen, se også side 91.
  9. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, baksiden.
  10. ^ Arlov, Thor B: Svalbards historie. Trondheim 2003, side 147.
  11. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 5.
  12. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 3 og 5.
  13. ^ Opplev Svalbard på naturens premisser, brosjyre fra Sysselmannen på Svalbard, 2006, side 20
  14. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 7.
  15. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for naturforvaltning, side 9.
  16. ^ Verneområder på Svalbard sortert på kommuner. Naturbase. Direktoratet for Naturforvaltning. Besøkt 7. april 2008
  17. ^ Fiskevernsonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Fiskeri- og kystdepartementet. Besøkt 25 august 2011.
  18. ^ Forskrift om fiskevernsone ved Svalbard. Besøkt 25 august 2011.
  19. ^ Kongsfjorden fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  20. ^ Kapp Linné fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  21. ^ Gåsøyane fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  22. ^ Hermansenøya fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  23. ^ Blomstrandhamna fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  24. ^ Guissezholmen fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  25. ^ Festningen geotopvernområde. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  26. ^ Ossian Sars naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  27. ^ Sørkapp fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  28. ^ Dunøyane fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  29. ^ Isøyane fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  30. ^ Olsholmen fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  31. ^ Sør-Spitsbergen nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  32. ^ Nordenskiöld Land nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  33. ^ Norge har fått 14 nye Ramsar-områder. DN. Besøkt 30 sept 2011.
  34. ^ Sassen-Bünsow Land nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  35. ^ Indre Wijdefjorde nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  36. ^ Boheman fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  37. ^ Plankeholmane fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  38. ^ Forlandsøyane fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  39. ^ Nordre Isfjorden nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  40. ^ Forlandet nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  41. ^ Moseøya fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  42. ^ Skorpa fuglereservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  43. ^ Sysselmannen kan gi dispensasjon til besøk.
  44. ^ Moffen naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  45. ^ Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  46. ^ Norge har fått 14 nye Ramsar-områder. DN (22.juni 2011). Besøkt 30 sept 2011.
  47. ^ Gjelder de store fuglereservatene helt i sør. Det er også ferdselsforbud rundt Laksvatnet i nordøst 15. juni - 31. august. Ellers er det ikke ferdselsforbud på øya.
  48. ^ Bjørnøya naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  49. ^ Norge har fått 14 nye Ramsar-områder. DN (22. juni 2011). Besøkt 30 sept 2011.
  50. ^ Hopen naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  51. ^ Søraust-Svalbard naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  52. ^ Nordaust-Svalbard naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  53. ^ Nordaust-Svalbard naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.
  54. ^ Nordaust-Svalbard naturreservat. DN. Besøkt 28 mars 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]