Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ukraina-krisen»)
Se også: Russlands invasjon av Ukraina 2022
Den russisk-ukrainske krisen 2021–2023
Konflikt: Krigen i Ukraina

Russiske styrker nær grensen til Ukraina.
DatoMars–april 2021, oktober 2021–
StedUkraina
ResultatPågående og uavklart
Stridende parter
Russlands flagg Russland
Belarus’ flagg Belarus
Folkerepublikken Donetsks flagg Folkerepublikken Donetsk[a]
Folkerepublikken Lugansks flagg Folkerepublikken Lugansk[b]		Ukrainas flagg Ukraina
Materiellstøtte:
Polens flagg Polen[c]
Storbritannias flagg Storbritannia[d]
Tsjekkias flagg Tsjekkia[e]
Tyrkias flagg Tyrkia[f]
USAs flagg USA[g]
Kommandanter og ledere
Russlands flagg Vladimir Putin
Russlands flagg Mikhail Misjustin
Russlands flagg Sergej Lavrov
Russlands flagg Sergej Sjojgu
Russlands flagg Valerij Gerasimov
Folkerepublikken Donetsks flagg Denis Pusjilin
Folkerepublikken Lugansks flagg Leonid Pasetsjnik
Belarus’ flagg Aleksandr Lukasjenko		Ukrainas flagg Volodymyr Zelenskyj
Ukrainas flagg Denys Sjmyhal
Ukrainas flagg Dmytro Kuleba
Ukrainas flagg Oleksij Reznikov
Ukrainas flagg Andrij Taran
Ukrainas flagg Valerij Zaluzjnyj
Ukrainas flagg Ruslan Khomtsjak

Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022, i Norge kalt Ukraina-krisen[10][11] og Ukraina-konflikten,[12] er en pågående internasjonal diplomatisk, politisk og militær konflikt der nabolandene Russland og Ukraina står i sentrum. Krisen bunner i den russisk-ukrainske krigen, som startet i februar 2014. Denne krigen har særlig dreid seg om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 og ble ytterligere styrket i desember 2021, da Russland la frem en rekke krav for NATO og Vesten.

Vinteren 2022 økte krisen ytterligere i omfang da Russland plasserte over 100 000 russiske soldater til grenseområdene mot Ukraina, hvor også Belarus’ territorium ble benyttet. Dette ble kalt militærøvelse Unionens besluttsomhet-2022. Tidlig om morgenen 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at landet hadde startet en «militær spesialoperasjon» i Donbas og en påfølgende fullskala invasjon av Ukraina.[13][14]

Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa.[15] NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satellittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Viktor Janukovitsj avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (Euromajdan) og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.[16]

Russland begynte ifølge Jakub M. Godzimirski (NUPI) forberedelser til invasjon i april 2021. Etter samtaler mellom Putin og Joe Biden så det ut til at Russland la krigsplanene på is, før Russland på nytt utplasserte store styrker ved grensen i desember og i desember stilte krav til NATO om at Ukraina ikke skulle bli medlem.[17]

2021[rediger | rediger kilde]

Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland deployerte tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet annekterte Krim i 2014.[18][19] Russland har permanente baser i Rostov, Krasnodar, på Krim (Sebastopol), i Soloti, Kursk, Klintsy og Jelnja. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo (Brjansk oblast) og rett nord for grensen ved Kharkiv.[20]

Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år.[21] Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over 100 000 russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina.[22] Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen NATO og Den europeiske union.[23][24]

I desember 2021 la Russland frem to traktatforslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i Øst-Europa,[25] og truet med en uspesifisert militær respons[trenger referanse] dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene.[26] Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina.[trenger referanse] USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (multi-front invasion).[27]

Januar 2022[rediger | rediger kilde]

Putin kunngjorde 21. februar 2022 at han ville sende russiske «fredsbevarende» styrker inn i regionene Luhansk og Donetsk. Det var uklart om dette gjaldt de to regionene i sin helhet, eller kun de delene som fortsatt var under kontroll av russisk-støttede separatister (markert i lyseblått og svart).

USA og Russland holdt bilaterale diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten [28] ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået.[29][30][31] Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst».[32][33][34] USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av falsk flagg-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.[27]

Februar 2022[rediger | rediger kilde]

Putin reiste 4. februar til Beijing der han og Xi Jinping gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på Taiwan. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av Vinter-OL 2022 (der Russland ikke deltok under eget flagg).[35][36] På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.[37][38]

Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.[27]

Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene Folkerepublikken Donetsk and Folkerepublikken Lugansk som uavhengige stater og sendte militære styrker til Donbas-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen.[39][40] Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene[41] med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter.[42] Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.[43][44][45]

Advarsler og antatte planer[rediger | rediger kilde]

Ifølge New York Times arbeidet CIA nært med ukrainsk etterretning fra 2016 og CIA drev opplæring av elitestyrker som blant annet skulle kapre russiske droner med tanke å bryte krypteringen. CIA medvirket til å bygge opp 16 overvåkningsstasjoner langs grensen mot Russland. CIA bidro med avgjørende informasjon i ukene og dagene før invasjonen.[46]

De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.[47] Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.[48] Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten i Norge, uttalte 5. mars 2022 at de høsten 2021 fikk indikasjoner på at Putin planla å invadere og at dette ble tydelig i begynnelsen av 2022. Ifølge Stensønes kjente Etterretningstjenesten til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.[49]

William Burns, sjef for det amerikanske Central Intelligence Agency (CIA), var i Moskva i november 2021 og samtalte med Putin om situasjonen. Bakgrunn for møtet var russisk styrkeoppbygging langs grensen og mulighet for utvidet russiske militær tilstedeværelse inne i Ukraina og en eventuell invasjon av Ukraina.[50][51] Amerikanske myndigheter anså styrkeoppbyggingen langs grensen for uvanlig. Den amerikanske ledelsen ville med møtet gjøre det klart for Putin at USA var kjent med hva som foregikk.[52][53] Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere, men fordi russiske styrker var klargjort antok CIA at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.[54][55] Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.[56]

De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved Institutt for forsvarsstudier advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig. De forutså samtidig at krigen ville bli kostbar for Russland fordi Ukraina hadde modernisert sitt forsvar siden 2014 og ventelig ville kjempe med nebb og klør for å holde Russland ute.[57] Eggen advarte i april 2021 om at Russlands styrkedemonstrasjon ved grensen trolig var forkledning av noe større.[58]

Center for Strategic and International Studies (CSIS) antok at det russiske angrepet ville komme på flere steder: Fra nord (inkludert fra belarusisk territorium) mot Kyiv, fra nord ved Kharkiv, fra øst (Donetsk/Luhansk retning elva Dnipro samt fra Rostov langs Asovhavet) og fra Krim mot blant annet Kherson. CSIS antok at et vellykket angrep på østlige og sentrale områder ville bli fulgt av fremrykning vest for elva Dnipro mot Odesa/Budzjak, mot Vinnytsia, og mot Volyn oblast og Lviv.[59]

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter olympiske vinterleker i Beijing (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Kinesiske myndigheter nektet for at angrepet ble utsatt etter avtale med Xi Jinping. Russlands okkupasjon av Krim i 2014 begynte noen dager etter Vinter-OL 2014 i den russiske byen Sotsji. Krigen i Sør-Ossetia 2008 begynte samtidig som Sommer-OL 2008.[60][61][62] Ifølge etterretningsrapport sitert av New York Times ba den kinesiske ledelsen om at invasjonen ble utsatt til etter OL; den kinesiske ledelsen har avvist påstanden. Drøftingen mellom Russlands og Kinas regjeringer kan ha skjedd mellom tjenestemenn på nivå under Putin og Xi.[63][64] Bloomberg meldte 22. januar 2022 at Putin og Xi kan ha tatt opp temaet i en samtale de hadde i januar; kinesiske myndigheter understreket i den forbindelse at alle land ventes å legge ned våpnene under olympisk leker samt syv dager før og etter lekene.[65]

Utover vinteren 2022 advarte NATO og USA mot at et russisk angrep var nært forestående og antok at Russland ville bruke en konstruert hendelse, og spre videoer av dette, for å få et påskudd til å invadere. En såkalt falsk flagg-operasjon.[66][67] President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin ifølge amerikansk etterretning hadde bestemt seg for å invadere. Samme kveld (europeisk tid) fortalte Biden pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.[68] Ifølge Iver B. Neumann gjorde disse advarslene det vanskelig for Russland å bruke slik påskudd for å invadere.[69] Massedrap på russere i det østlige Ukraina ble på forhånd antatt å være det mest trolig påskuddet fra Putin.[70][69]

I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk, og 21. februar ble det meldt om at styrker fra Russlands forsvar ble sendt inn i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.[71] Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.[72]

Russlands begrunnelse for invasjon[rediger | rediger kilde]

I talen Putin holdt den 21. februar 2022 trakk Putin i tvil Ukrainas rett til suverenitet ved å hevde at Ukraina ikke har hatt en stabil tradisjon for en reell statsdannelse. Samtidig anerkjente han uavhengigheten og suvereniteten til «Folkerepublikken Donetsk» og «Folkerepublikken Lugansk».[73] Putin sa i fjernsynstalen 21. februar at Ukraina ikke bare er et naboland, men en uadskillelig del av Russlands historie og kultur, og at russere og ukrainere er ett folk. Han sa at et NATO-medlemskap for Ukraina ville være en fiendtlig handling.[74]

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en geopolitisk motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.[75] [76]

Putin sa i denne talen natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,[77] ikke å okkupere landet.[78][79][80] Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og folkemord.

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.[78]

Putin uttalte 16. mars 2022 at Russland ikke hadde annet valg enn å invadere fordi Ukraina ifølge Putin innen kort tid ville fått atomvåpen og sammen med Vesten planla angrep på Russland.[81]

Kommentarer til begrunnelsen[rediger | rediger kilde]

Den rådende fremstillingen i det offisielle Russland i forbindelse med invasjonen var at det er ny-nazister som styrer dagens Ukraina, ifølge forskeren Seva Gunitsky til vox.com.[82] Volodymyr Zelenskyj er av jødisk opphav og mistet slektninger under holocaust og avviser noen nazi-tilknytning. Vestlig presse peker på at det ikke har pågått noe folkemord i Ukraina etter uavhengigheten fra Sovjetunionen.[83]

Ifølge en artikkel i den amerikanske næringslivsavisen The Wall Street Journal var den reelle begrunnelsen for Putins fokus på Ukraina hans frykt for at en vellykket utvikling av landet ville føre til krav om tilsvarende i Russland.[84]

Russlands påstand om nazister i Ukraina[rediger | rediger kilde]

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Sven Holtsmark ved Forsvarets høyskole sier at det finnes høyreekstreme grupper i Ukraina men at disse er av liten betydning i det ukrainske samfunnet og ikke har påvirket den sittende regjeringen. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si andre verdenskrig) 1941–1945. Andre verdenskrig innebar store tap for Sovjetunionen, og i Sovjetunionen var historien om seieren over nazistene sentral og krigen var et levende minne og sentralt i sovjetisk identitet.[85] Sovjetunionens rolle som en av de allierte i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å demilitarisere og avnazifisere Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten. [86][87]

Påstanden om Ukraina som en nazi-stat kan ha røtter i russisk nasjonalisme med røtter tilbake til andre verdenskrig. Noen ukrainske partisaner tok parti med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen.[88][89][90] Putin har pekt på eksistensen av enheter som den høyreekstreme Azov-bataljonen i det ukrainske militæret som en av grunnene for å sette i gang operasjonen for å «de-militarisere» og «de-nazifisere» Ukraina.[91]

Hvordan beslutninger blir tatt[rediger | rediger kilde]

Ifølge Bloomberg News var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister Sergej Sjojgu, leder i Russlands sikkerhetsråd Nikolaj Patrusjev og sjef for generalstaben Valerij Gerasimov.[92][93]

Beslutninger om krigføringen blir ifølge The Guardian tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående «hauker» og teknokrater. Putin har ukentlige møtet med sikkerhetsrådet som fungerer som et krigskabinett. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt. Den russiske staten har blitt enda mer sentralisert i forbindelse med krigføringen.[94]

Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen GCHQ, hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.[95] Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.[96]

Russisk angrep[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022

Russiske angrep og fremrykninger 24. februar. Fremstillingen er basert nyhetsmeldinger som kan være upålitelige.

Russiske styrker gikk tidlig på dagen 24. februar 2022 inn i Ukraina, og angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter. Russiske styrker krysset også grensen fra belarusisk territorium. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina,[97][98] ikke å okkupere landet. Det russiske angrepet beskrives som massivt,[99] og det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.[100][101]

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre).[102][103] De russiske styrkene krysset grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv. Styrker som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand.[104] Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte.[103][105]

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them?

Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today.

Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022[106]

Et flertall i FNs sikkerhetsråd inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet).[107][108] Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne.[109] I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke falsk flagg for å få påskudd til å invadere.[110][111] Martin Kimani, Kenyas FN-ambassdør, holdt et oppsiktsvekkende innlegg i sikkerhetsrådet 21. februar der han sammenlignet Ukraina med afrikanske land etter avkolonialiseringen.[h][113][114][115]

Enkelte kommentatorer og politiske eksperter har omtalt krisen som den mest intense mellom Russland og Vesten siden den kalde krigen.[116][117][118] Putin visste trolig på forhånd at kravene han stilte til NATO og de vestlige landene høsten 2021 ville bli avvist.[26]

EU, USA og Storbritannia (koordinerte sanksjoner) samt Canada, Japan og Australia kunngjorde sanksjoner mot Russland i slutten av februar. Tyskland stanset godkjenning av Nord Stream 2, en gassrørledning fra Russland. Storbritannia ville fryse beholdningen til store russiske banker (Rossija, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og Black Sea Bank) og noen enkeltpersoner (oligarkene Gennadij Timtsjenko, Boris Rotenberg og Igor Rotenberg).[119][120][121][122]

Karim Kahn, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen, har uttrykt sin bekymring for den russiske invasjonen i Ukraina og har sagt at domstolen kan etterforske mulige krigsforbrytelser i landet.[123]

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert fra Europarådet. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.[124]

EBU meddelte 25. februar 2022 at Russland ikke skulle få lov til å delta i årets Eurovision Song Contest.[125]

Kommentarer og analyser før invasjonen[rediger | rediger kilde]

Zbigniew Brzeziński konkluderte i 1997 med at uten Ukraina er ikke Russland et eurasiatisk imperium. Han trodde at dersom Russland gjenerobret Ukraina ville Russland på ny bli en stormakt. Brzeziński forutså at Ukrainas utvikling ville være avgjørende for sikkerhetspolitikken i Europa etter den kalde krigen.[i][127][128] Han mente i 2015 at situasjonen hadde utviklet seg til en ny kald krig og at vesten burde gjøre det mer kostbart for Putin å bruke militærmakt. Han mente at Putin burde få en troverdig garanti for at Ukraina ikke ville bli medlem av NATO.[129]

Ifølge Alexander Gabuev, ved Carnegie Moscow Centre, har en elite rundt Putin kapret den russiske staten og forveksler private interesser med Russlands. Gabuev skrev i februar 2022 at selv en rask seier med små tap i Ukraina ville være skadelig for Russland. Gabuev fremholder at Putin og hans krigskabinett består av menn på rundt 68 år og de fleste med bakgrunn fra KGB. Ifølge Gabuev er det disse som i realiteten har utformet utenrikspolitikken, ikke drevne diplomater som Sergej Lavrov. Gabuev antok at disse personene har lite å tape på sanksjoner mot Russland.[130]

Harley Balzer ved Georgetown University skrev i 2015 at Ukraina er langt viktigere for Russlands ledelse enn det er for USA eller EU. Ifølge Balzer er en «eurasisk» union siktemålet med Putins utenrikspolitikk og en slik union er utenkelig uten Ukraina. Den russiske militære ledelsen anså Ukrainas nærmere økonomiske forbindelser med EU som et steg mot medlemskap i NATO. Ifølge Balzer anser Putin et økonomisk vellykket og demokratisk Ukraina som en trussel mot Putins regime og den styrende eliten i Russland. Meningsmålinger i Ukraina viste at i 2012 var 17 % for NATO-medlemskap og 70 % mot; i juli 2014 (etter okkupasjonen av Krim) var 44 % innbyggerne for NATO-medlemskap og 34 % mot (støtte til ukrainsk NATO-medlemskap vokste utover høsten 2014). Meningsmålinger i Russland sommeren 2014 viste at 5 til 10 % av russerne støttet militær aksjon mot Ukraina, mens 90 % støttet annekteringen av Krim. Ifølge Balzer har europeiske bedrifter og politikere som tjener godt på samarbeid med russiske statsbedrifter ledet an i legitimeringen av Putins politikk overfor Ukraina. Balzer advarte mot å la Putins politikk overfor tidligere sovjetiske territorier lede til væpnet konflikt.[131]

Barack Obama, USAs president, uttalte i 2016 at Ukraina er et kjerneområde i Russlands interessesfære (men ikke USAs) slik at Russland alltid vil kunne dominere Ukraina ved opptrapping. Ukraina er ikke NATO-land og vil være utsatt for russisk militær dominans uansett hva USA gjør, uttalte han.[132] John Brennan, tidligere CIA-sjef, uttalte i 2017 hadde vesten burde ha forsynt Ukraina med våpen i 2014 for krigføring i Donbas.[133]

RAND Corporation beskrev i 2019 flere geopolitiske tiltak (measures) USA kunne bruke overfor Russland hvorav våpenforsyninger (lethal aid) til Ukraina samt støtte et fremtidig NATO-medlemskap var ett. RAND advarte om at dette kunne føre til intensivering av konflikten i Donbas med fare for at Putin ville utplassere flere soldater i Donbas og la disse trenge dypere inn på ukrainsk territorium. RAND skisserte støtte til regimeskifte i Belarus som et av de andre tiltakene.[134]

Vladislav Surkov, Putins rådgiver til 2020, oppfatter Russlands annektering av Krim i 2014 som et veivalg som markerer «slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen». Denne slutten innebærer også en begynnelse på hva han omtaler som «Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet.»[135][136] Han forbindes med framveksten av begreper som Suverent demokrati, og peker i et 2019-utspill på både Putinismen og eksportpotensialet til den russiske modellen.[137][138]I 2020, etter avgangen fra det russiske maktapparatet, uttaler han om Ukraina «Kraftfull tvang for broderlige forhold, dette er den eneste metoden som historisk har vist seg effektiv når det gjelder Ukraina. Jeg tror ikke at noen annen vil bli oppfunnet.» [139]

Jan Espen Kruse i NRK fremholdt 14. februar 2022 at Russlands hær er veldig mye større og bedre utrustet enn den ukrainske og ville helt sikkert klare å okkupere hele eller deler av Ukraina innen forholdsvis kort tid. Russland ville ved et fullskala angrep få militær kontroll over landet. Kruse fremholdt samtidig at den ukrainske hæren var blitt bedre siden 2014 (blant annet vestlige raketter som kan brukes mot stridsvogner) og at den russiske hæren ville få store tap. Kruse mente at noen av sikkerhetsgarantiene Putin krevde med vilje var gjort helt urealistisk.[140]

Professor Geir Flikke skrev i Aftenposten 23. februar at han var nokså sikker på at Russland ville invadere. Han begrunnet dette med blant annet kravene fra Putin støttet av omfattende av styrkeoppbygging inkludert utplassering av militære feltsykehus.[141]

Timothy Snyder[rediger | rediger kilde]

Historikeren Timothy Snyder advarte mot Putins planer blant annet i boken The road to unfreedom (2018). Ifølge Snyder handler russisk propaganda om å blande fakta og fiksjon slik at det skapes mest mulig uklarhet og forvirring. Snyder nevner blant annet at etniske russere i Ukraina ble tvunget til å bruke ukrainsk språk samtidig som russiske myndigheter hevder at det ikke finnes et eget ukrainsk språk; et publikum fikk høre at Ukraina er et jødisk påfunn, et annet at Ukraina er nazistisk. Putins regime representerer ifølge Snyder en høyrevridd imperialisme der Russland har rett til å fortelle ukrainerne at de egentlig er russere. Oppretting av forestilt urett fra fortiden er vesentlig for Putin, ikke fremtiden.[142][143][144]

Historikeren Timothy Snyder mener det er avgjørende at Putin ikke må lykkes med krigen. Krigen vil ikke være over før Putin forstår at han har tapt, uttalte Snyder som går inn for EU-medlemskap og en slags Marshall-plan for Ukraina.[145] Snyder beskriver Russlands invasjon en kolonikrig og Ukraina som et postkolonialt land.[146][147]

John Mearsheimer[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer (til venstre) har fremmet teorien om at USA og de vestlige landene ved sin ekspansjon østover har provosert Russland til å angripe.[148][149][150] Foto fra debatten «Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?» ved Chatham House, London, juni 2014. Roger Cohen i New York Times til høyre.[151]

Den amerikanske statsviteren John Mearsheimer mener NATO og de vestlige landene bærer ansvar for å ha provosert Russland til å angripe. Ifølge Mearsheimer begynte problemet i 2008 da president George Bush uttalte at Ukraina og Georgia ville bli medlemmer av NATO, noe russiske leder anså som en eksistensiell trussel mot Russland. USA ignorerte advarselen fra Russland og fortsatte med å støtte vestorienteringen av Ukraina. Situasjonen ble ifølge Mearsheimer tilspisset under Trump med blant annet salg av «defensive» våpen til Ukraina og under Biden med blant annet marineøvelse i Svartehavet. Mearsheimer mener det ikke er Putins imperieambisjoner eller irrasjonalitet som er årsaken til krigen.[152] Mearsheimer uttalte i februar 2022 at Russland burde få tydelig budskap om at Ukraina ikke ville bli tatt opp i NATO. Han sammenlignet et Russlands forhold til Ukraina med USAs forhold til Mexico og Cuba, og der USA neppe ville aksperte andre stormakter å inngå militærallianser.[153] Mearsheimer sammenligner dette med Monroedoktrinen. Mearsheimer har lenge ment at ekspansjonen østover har økt faren for krig mellom land med atomvåpen. Fra Mearsheimers perspektiv er utvidelse av NATO det sentrale i den vestlige strategien og utvidelse av EU er en del av strategien sammen med omdanning av Ukraina til et USA-vennlig liberalt demokrati.[154]

Kommentarer og analyser etter invasjonen[rediger | rediger kilde]

Historikeren Halvor Tjønn spådde 24. februar at de russiske styrkene ville møte en befolkning som er langt mer forent enn i 2014. Tjønn ventet at ukrainske styrker ville drive en form for partisankrig som ville påføre de russiske styrkene store tap. Han spådde også at vestlige land ville innføre mer omfattende sanksjoner enn noen gang og som ville være belastende for økonomien og de velstående i Russland. Tjønn mener at Putins perspektiv er preget av en tankegang er preget av imperietiden på 1700-1800-tallet.[155] I 2023 beskrev Tjønn Putins regime som revisjonistisk opptatt av å endre landegrensene satt ved oppløsningen av Sovjetunionen.[156]

Karl Johan Mjør ved Universitetet i Bergen uttalte 24. februar at Kremls aggresjon og Putins sinne er vanskelig å forstå. Ifølge Mjør synes Putins betraktninger og uttalelser om Ukraina ekstremt i vesten, men er vanlig tankegods russisk debatt og det politiske miljøet. I noen tilfeller plukker Putin opp ideer og betraktninger fra andre før han selv fremfører det som sitt eget. Putin ønsker ifølge Mjør å gjenskape Russlands hegemoni i det tidligere sovjetiske området, blant annet gjennom en eurasisk økonomisk union (opprettet i 2014) der Ukraina var tiltenkt en sentral rolle. Oransjerevolusjonen (2004) skapte mye sterkere reaksjoner i Kreml enn at Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av NATO samme år. Ifølge Mjør dreier invasjonen av Ukraina seg om at Ptuin og Russland ønsker å sikre seg en posisjon som en viktig aktør i internasjonal politikk.[157]

Den russiske regjeringens avvisning av Ukrainas suverenitet og anerkjennelse av utbryterrepublikkene anser Washington Post som en krig mot og redefinering av suverenitetsprinsippet.[158] Kommentatoren B.R.Young uttalte at Putins påstand om en plikt og rett til å forsvare interessene til russisktalende over hele verden innebærer en avvisning av det westfalske statssystemet til fordel for en irredentistisk visjon for en ekspansjonistisk russisk sivilisasjon.[159]

Ifølge professor Daniel Hamilton ved Johns Hopkins University er det avgjørende for Putin at han ikke går inn i historien som den lederen som mistet Ukraina. Hamilton tror Putin ønsker å gå inn i historien som russisk leder av stort format på samme måte som Katarina den store som utvidet Russlands territorium blant annet sørover mot Svartehavet. Hamilton tror at Putin kan være urealistisk, men at han er kalklulerende og rasjonell i tankegangen og ikke bisarr. Putins metode er destabilisere og manipulere nabolandene blant annet i form av lovløse regioner med uoffisielle russiske styrker.[160]

Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap, mener Russland er et diktatur sentrert rundt Putin personlig der de demokratiske prosessene bare er en fasade. Knutsen mener krigen i Ukraina bør forstås like mye ut fra Putins egne interesser som ut fra Russlands interesser.[161] Russland under Putin er et såkalt personalistisk autoritært styre (diktatur) i kontrast til autoritære regimer basert på et politisk parti (som Kina under kommunistpartiet) eller på det militære (som Myanmar). Et personsentrert system har skjøre institusjoner og regimet overlever som regel ikke når hovedpersonen forsvinner. Den amerikanske statsviteren Timothy M. Frye kaller Putin Weak Strongman («den svake sterke mann»).[162][163]

Ifølge Odd Arne Westad, professor i historie, har Putin en ide om at Russland står overfor et historisk skjebnevalg når det gjelder Ukraina: Dersom Ukraina hadde fått utviklet seg videre i vestlig retning ville landet for alltid vært tapt for Russland og Putin måtte handle før det var for sent. Putin har også en ide om å forene slaviske broderfolk i Russland og Ukraina. Ifølge Westad handler for Putin hva som skal inn i historiebøkene og hva Putin skal bli husket for.[164]

Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge, mener Putin har to grunnleggende motiver: Frykten for at et vestvendt, økonomisk vellykket og politisk stabilt Ukraina ville smitte over på russiske borgere som kan true hans eget regime; og et nostalgisk ønske om å gjenreise det russiske imperiet noen som Putin tro kan sikre hans ettermæle.[165]

Den løpende konflikten kan oppfattes som delvis en stedfortrederkrig ifølge Michel Wyss[166] Både Russlands støtte til separatistbevegelser i Ukraina, og Europa/Nato's militære støtte til Ukraina kan sees i det perspektivet.[167][168]Før krigen brøt ut advarte The Guardian ved Simon Tisdall Boris Johnson om at den «lange blodige historien om stedfortrederkriger bør være en advarsel til Jonhson i Ukraina.» [169] USA har i møte med Kina advart mot kinesisk involvering i konflikten. [170]

Den britiske historikeren Niall Ferguson antar USA ønsker å holde krigen i Ukraina gående slik at Russland blir stående fast i en hengemyr. USA kan oppnå dette med å levere defensive våpen som Stinger og Javelin samt overtale andre NATO-land til å levere tyngre defensive våpen. Russland vil på denne måten svekkes i en stedfortrederkrig, ifølge Ferguson.[171]

Ifølge Faktisk.no har russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Informasjonskampanjen er rettet både mot egne borgere og mot et internasjonalt publikum.[172]

Professorene Torunn Laugen Haaland og Sven G. Holtsmark mener at påstanden om Russlands frykt for NATO som militær trussel er lite troverdig blant annet fordi angrep fra NATO mot Russland ville vært utelukket av politiske og militære grunner. Haaland og Holtsmark viser også til at de kravene fremlagt av Russland i desember 2021 ville være umulig for USA og NATO akseptere, blant annet at NATO ikke skulle opptat nye medlemmer og trekke seg militært ut av østeuropeiske NATO-land. De mener at kravene fra Putin ikke var reelle forhandlingsutspill, men hadde til hensikt å rettferdiggjøre angrep på Ukraina.[173]

Etter angrepet på Georgia i 2008 og okkupasjonen av Krim i 2014 har trolig Putin konkludert med at han slipper med noen svake reaksjoner fra andre land, ifølge blant andre Holtsmark. Holtsmark mener det var en strategisk feil av de europeiske landene å gjøre seg så avhengig av russisk gass. Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt er i tvil om mer omfattende og tidligere sanksjoner ville vært tilstrekkelig. Ifølge Bukkvoll er Ukraina så viktig for Putin at han er villig til å ofre økonomien; i Putins perspektiv må Ukraina sikres nå ellers er det tapt for alltid. Bukkvoll mener at den russiske ledelsen har gjort en grov feil i undervurdering av ukrainske forsvaret og tidligere våpenforsyninger fra vesten kunne ha avverget denne grove feilvurderingen.[174]

Leidulv Namtvedt, tidligere Norges ambassadør til Russland, trodde på forhånd at Putin ikke ville gå til fullskala krig fordi kostnadene for Russland ville bli for stor. Namtvedt tror Russland kan holde krigen gående et år eller mer.[175]

Jakub M. Godzimirski (NUPI) skrev 28. april at Russland møtte uventet stor motstand og lidd store tap på slagmarken. Putin har ikke lykkes med å kontrollere Ukraina slik han planla. Godzimirski tror at Russland være i stand til å ta full kontroll over Donbas og deler av det sørlige Ukraina, men kostnaden militært og politisk vil være stor og kan føre til slutten på Putins regime.[176]

Sverre Lodgaard beskrev i juni 2022 det vestlige landenes involvering med våpenstøtte og sanskjoner som en krig mot Russland, ikke bokstavelig talt men som uttrykk for omfanget av pressmidlene mot Russland.[177][178]

Den tsjekkiske historikeren Jaroslav Simov mener at det er en form for kolonikrig der den kolonimakten ikke vil gi slipp på sin tidligere koloni omtrent slik Frankrike ikke ville gi slipp på Algerie. Den russiske statsviteren Grigorij Golosov mener at krigen er et middel for Putins regime til å beholde makten i Russland; denne store og de tidligere mer begrensede invasjonene av Ukraina styrket Putins legitimitet.[179]

Bjørn Aksel Sund ved Institutt for forsvarsstudier antar to mulige intensjoner med invasjonen: Innlemme Ukraina i Russland eller gjøre Ukraina til et lydrike under Russland (i en slags konføderasjon av slaviske land).[180]

Ifølge SkyNews planla den russiske ledelsen å ta kontroll over Ukraina på 10 dager og annektere landet innen august 2022. Russiske spesialstyrker skal ha fått i oppdrag å drepe den ukrainske toppledelsen.[181]

Pål Kolstø, professor i Russland-studier ved Univeristetet i Oslo, er rystet og overrasket over invasjonen fordi den etter Kolstøs vurdering åpenbart ikke er i Russlands og Putins interesse. Kolstø mener det vil være vanskelig å komme tilbake til situasjonen før 24. februar 2022.[182]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Se også: Den russisk-ukrainske krigen og Russlands anneksjon av Krim i 2014
NATO-land (blått), land som jobber for NATO-medlemskap (fiolett og lyseblått) og russisk-ledede CSTO (rødt).

Oppløsningen av Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 beholdt Russland og Ukraina tette bånd til hverandre. I 1994 gikk Ukraina med på å oppgi sitt atomvåpenarsenal og skrev under på Budapest-memorandumet, på betingelse av at Russland, Storbritannia og USA respekterte Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.[183] Fem år etter skrev også Russland under på pakten om Europas sikkerhet der en «bekreftet den iboende retten til hver enkelt stat til å stå fritt til å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, inkludert alliansetraktater».[184]

Ukraina har vært internasjonalt anerkjent som et selvstendig land siden 1991. Men som en tidligere sovjetrepublikk har Russlands ledelse ansett Ukraina som en del av den russiske interessesfæren. I 2009 hevdet den rumenske analytikeren Iulian Chifu og flere andre medforfattere at Russland hadde iverksatt en oppdatert versjon av Bresjnev-doktrinen overfor Ukraina. Dette innebar i praksis at Ukrainas suverenitet ikke kan være større en den waraszawapakt-landene hadde før Sovjetunionen mistet sin dominerende rolle og innflytelse i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene.[185]

Politisk uro i 2013-2014[rediger | rediger kilde]

Etter ukesvis med demonstrasjoner i den såkalte Euromajdan-bevegelsen (2013–2014), skrev den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj 21. februar 2014 under på en avtale om nyvalg. Dagen etter rømte Janukovitsj fra Kyiv og en riksrett-avstemning som tok fra ham presidentmakten.[186][187][188][189] Lederne i de russisktalende østlige regionene i Ukraina erklærte fortsatt troskap til Janukovitsj,[187][190] noe som førte til de pro-russiske urolighetene i Ukraina samme år.[191] Dette ble etterfulgt av krigen i Donbass i april 2014 og opprettelsen av de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk – begge tungt støttet av Russland – samt Russlands anneksjon av Krim i 2014.[192][193]

Kamper i Donbas fra 2014[rediger | rediger kilde]

Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i Donbas siden 2014.[194][195] Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.[196]

I 2015 ble det i Minsk inngått en våpenhvileavtale for de to utbryterområdene med støtte fra Russland og med megling av Frankrike og Tyskland. Avtalen la til grunn at utenlandske soldater skulle trekkes ut og at Ukraina skulle gjennomføre en forfatningsreform med mer selvstyre til regionene. I ettertid var det tautrekking om praktisk gjennomføring blant annet ønsket Russland politiske reformer først mens ukrainske myndigheter ønsket avvæpning først. Russland har i mellomtiden delt ut russiske pass til omkring 700 000 innbyggere i området.[197][198]

Inntil februar 2022 anså Russland de to utbryterområdene som del av Ukraina. Utbryterne har vært finansiert og bevæpnet av russiske myndigheter.[199]

Ukraina bruker fortsatt T-64 stridsvogner opprinnelig utviklet på 1960-tallet (foto fra 2017).

Putins perspektiv på Ukraina[rediger | rediger kilde]

I juli 2021 utga den russiske presidenten Vladimir Putin en avhandling kalt Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere, der han gjentok sitt syn om at russere og ukrainere er ett folk.[200] Og han argumenterte videre at «oppdelingen av Russland, Ukraina og Belarus i separate stater er kunstig, delvis et resultat av politiske feil begått under sovjettiden, delvis drevet av 'et anti-russisk prosjekt' støttet av USA».[201] Putin har argumentert med at Ukraina er et kunstig produkt av Sovjetunionen og har uttalt at muligheten for NATO-medlemskap er «rød linje» for Kreml.[42]

Den amerikanske historikeren Timothy Snyder beskrev Putins tanker som imperialisme,[202] mens den britiske journalisten Edward Lucas kalte det historisk revisjonisme.[203] Andre kjennere og eksperter mener den russiske ledelsen har et forvrengt syn på det moderne Ukraina og landets historie.[204][205][206]

Russisk nasjonalisme[rediger | rediger kilde]

I et skrift fra 2021 med tittel Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» (Kievriket) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter Dåpen av Rus (i Kyiv).[207]

Russiske nasjonalister[rediger | rediger kilde]

Aleksandr Dugin Foto:Tasnim News Agency

Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et Russkij Mir eller Russisk Verden kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som eurasianisme, litt senere forbundet med bla nt annet Aleksandr Dugin og hans bok Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid (1997). Dugin hevder at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner», «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.»[208] Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.[209]

Russisk hegemoni[rediger | rediger kilde]

Forestillingen om Ukraina som en del av det historiske Russland har historisk bakgrunn. Det russiske imperiet har omfattet tre «Russland»: «Lillerussland» - malorossy (Ukraina), Belarus - belorusy og Storrussland - velikorossy (Russland selv).[210] «Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet» – og ukrainere utsatt for en massiv russifisering, ifølge Pål Kolstø.[211] Forståelsen av et etablert russisk hegemoni over Ukraina og områder i Ukraina, er under press av nasjonalistbevegelser, ukrainsk identitet og vestlig innflytelse.[212]

Russkij Mir[rediger | rediger kilde]

I Putins «Russkij Mir»-verdenssyn og det 21. århundrets russiske identitet er det en forestilling om en egen distinkt russisk sivilisasjon og en ide om å beskytte russisktalende i Eurasia. Den politisk-kulturelle rollen som Ukraina spiller i samtidens russiske ideologi viktigere enn strategiske hensyn i Putins langsiktige visjon, ifølge kommentatoren B.R. Young på nettstedet Foreignpolicy.com.[213][214] Den politiske kommentatoren I. Zevelev fra CSIS mener at forestillingen om den russiske verden reflekterer spenningen imellom de faktiske statsgrensene i Russland og det mentale kartet over «russiskhet» som eksisterer i hodet til mange russere. For majoriteten av den ukrainske befolkning, og for hele den politiske klassen, er ideen om den russiske verden synonymt med krig.[215] I februar 2021 uttalte Putins talsmann Peskov at Ukraina er en del av Russkij Mir.[216]

Kirkens rolle i Russland[rediger | rediger kilde]

Klavdy Lebedev. Dåpen av Kievs Rus (ved Dnipro)
Mosaikk i de væpnede styrkenes hovedkirke.

I 2018 erklærte Patriarken i Moskva uavhengighet av Patriarken i Konstantinopel og senere samme år ble Den ukrainske ortodokse kirke dannet og søkte seg inn under Konstantinopel og vekk fra Moskva. Dette førte til sinne i Moskva, beskrevet slik av metropolitt Epifanj: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken».[217]

Etter krigsutbruddet var metropolitten Onufrijs (i den ukrainske ortodokse kirken underlagt Moskva-patriarkatet) respons å be den russiske presidenten om å avslutte krigen, «De ukrainske og russiske folkene kommer fra Dnipro-døpefonten, en krig mellom disse folkene er en gjentakelse av synden til Kain, som drepte sin egen bror av misunnelse. Det er ingen unnskyldning for en slik krig, verken fra Gud eller fra mennesker.» [218]Denne kirken brøt alle bånd med Moskva i slutten av mai 2022.[219]

Kirill satt 9. mai (frigjøringsdagen) sammen med den politiske toppledelsen ved militærparaden på den røde plass. Søndag 8. mai holdt Kirill preke i de militæres hovedkirke («Katedralen for de væpnede styrker», innviet i 2020) og han hyllet der landets militære. Kirill fremstilte invasjonen av Ukraina som en forsvarskrig i kampen mot det onde og for Russlands frihet. Han fremstilte krigen som uttrykk for nestekjærlighet og sammenlignet falne soldater med Jesus.[220]

Relasjon til NATO[rediger | rediger kilde]

Russiske myndigheter har flere ganger uttalt at et mulig ukrainsk NATO-medlemskap, og NATOs utvidelse generelt, truer Russlands nasjonale sikkerhet.[221][222][223] Ukraina og andre europeiske naboland til Russland har på sin side anklaget Putin for å prøve å gjenetablere det sovjetiske imperiet, og for å føre en aggressiv militaristisk politikk.[224][225][226][227][228]

I desember 2021 krevde Russland at NATO må stanse utvidelse østover, at tilbud om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia må trekkes tilbake, at NATO ikke skal utplassere styrker eller våpen i land uten slik før 1997 (det ville innebære uttrekking fra Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania), at det ikke skal være militærøvelser nær Russlands grenser, at USA og Russland ikke skal ha atomvåpen utenfor egne grenser og ikke mellomdistanseraketter som kan nå motparten. Russland fremholdt at tidligere løfter gitt etter den kalde krigen ikke har blitt overholdt.[229]

Militære styrker og utrustning[rediger | rediger kilde]

Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen Mi-24, foto fra Sibir 2007.

Ukrainas forsvar har blitt noe oppgradert siden 2014 blant annet med våpen fra vestlige land. Hæren har omkring 145 000 soldater, 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Ukrainas forsvar har generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russland har rundt 400 000 soldater i bakkestyrkene hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35.000 er marineinfanterister. Russland har 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter og minst 1500 luftvernbatterier, og 150 ballistiske missiler.[230][231][232] Ukraina har 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.[233]

Ifølge Ståle Ulriksen, ved Forsvarets høgskole, er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.[231] Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen.[234]

Russland har rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina har 15 000 soldater i marinen med 2 krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar har 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina har 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24).[233][230]

Ukrainas naboland[rediger | rediger kilde]

I Polen bodde det ved begynnelsen av krisen omkring 1 million ukrainske borgere. Polen er det EU-landet som er lettest å nå fra Kyiv.[235] Grensen mellom Ukraina og Polen er omkring 500 km lang.[236]

Energileveranser fra Russland[rediger | rediger kilde]

De viktigste gassrørledningene vestover fra Russland.

Russland leverer naturgass til Sentral-Europa og Vest-Europa via flere rørledninger:[237]

  • Jamal-Europa-ledningen går gjennom Belarus og Polen til Tyskland
  • Soyuz- og Brorskaps-ledningene går gjennom Ukraina til Slovakia og Ungarn
  • Nord Stream 1 gjennom Østersjøen til Tyskland
  • Nord Stream 2 gjennom Østersjøen er ferdigbygd, men ikke godkjent av tyske myndigheter og leverer ikke gass[238]

Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av kull samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.[239][240] Omtrent 40 % av elektrisk strøm ble i EU produsert med fossilt brennstoff.[241] Tyskland sto i volum for den største importen av naturgass, dernest Polen, Belarus og Tyrkia.[242] Stans i gassleveranser fra Russland til Tyskland ble ansett å kunne føre til økonomisk tilbakegang i Tyskland. Anslagene var usikre og spente fra 0,5 til 6 % fall i brutto nasjonalprodukt med fare for at tilbakegangen kunne vare i mange år med ringvirkninger i andre land.[243][244][245][246]

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Det stor forskjell i hvor avhengig EU-landene er av russisk gass. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. For eksempel kan Latvias årlige forbruk dekkes med noen få skipslaster LNG. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.[247]

I EU er det 26 terminaler som kan ta i mot LNG fra skip og disse dekker 25 % av EUs gassforbruk. Tyskland har selv ingen LNG-havner og må i såfall importere gassen via for eksempel Belgia eller Frankrike. Konsulentselskapet Rystad Energy mener at det er nok LNG i verden til å dekke EUs behov, men at terminalene er flaskehals. Qatar er en stor LNG-aktør. Norge har leveranseproblemer etter brannen på Equinors anlegg på Melkøya i 2020. Rystad tror at EU-landene kan redusere gassbehovet med 20 % ved energisparing. Med iverksetting av alle tiltak kan EU-landene klare seg helt uten russisk gass innen utgangen av 2022 ifølge Rystad.[247] Mot slutten av august 2020 var gassprisen i Europa på et nivå som nær tilsvarte 500 US dollar for et fat olje, altså fem ganger oljeprisen. Ifølge råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB er markedet så høyt at det er nær ved å ikke fungere.[248]

Landene som tidligere (2020) har importert mest gass fra Russland (milliarder m3):[249]

  • Tyskland 42,6
  • Italia 29,2
  • Tyrkia 16,2
  • Nederland 15,7
  • Ungarn 11,6
  • Kasakhstan 10,2
  • Polen 9,6
  • Kina 9,2
  • Japan 8,8Land som tidligere (2021) har importert størst andel (%) av sin olje fra Russland:[250]
  • Litauen 83 %
  • Finland 80 %
  • Slovakia 74 %
  • Polen 58 %
  • Ungarn 43 %
  • Estland 34 %
  • Tyskland 30 %
  • Hellas 29 %

Matproduksjon[rediger | rediger kilde]

Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av hvete. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av solsikkeolje.[251][252] 25 afrikanske land importerer mer enn en tredjedel av sin hvete fra Russland og Ukraina. Av Somalias hveteimport kommer 30 % fra Russland og 70 % fra Ukraina, for Egypt er tallene henholdsvis 60 % og 20 %, og for Sudan 70 % og 4 %. For råvarene hvete, bygg, mais, og raps samt solsikkefrø og -olje kommer 23 % av Tyrkias import fra Russland, mens for Kina kommer 17 % fra Ukraina.[253]

Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av kunstgjødsel kommer fra Russland. Nitrogen, kalium og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent. Kunstgjødselproduksjon bruker blant annet energi fra naturgass og knapphet/høye priser på gass kan forplante seg til matproduksjon.[254][255][256] Blant annet den norsk produsenten Yara kjøper store deler av kalium og fosfor fra Russland særlig fra selskap eid av Dimitrij Mazepin som har nær forbindelse med Putin.[257]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folkerepublikken Donetsk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.[1]
  2. ^ Folkerepublikken Lugansk er en internasjonalt ikke-anerkjent separatist-stat som erklærte sin selvstendighet i mai 2014. Kun Russland har anerkjent staten som en selvstendig nasjon.[2]
  3. ^ Polen solgte pansret personellkjøretøy,[3] ammunisjon[4] og sendte instruktører[5]
  4. ^ Storbritannia sendte ammunisjon, våpen og instruktører.[6][5]
  5. ^ Tsjekkia solgte panserbiler til Ukraina[7]
  6. ^ Tykria solgte kampdroner (særlig Bayraktar TB2).[8]
  7. ^ USA har sendt ammunisjon, våpen og instruktører.[9][5]
  8. ^ Kenya and almost every African country was birthed by the ending of empire. Our borders were not of our own drawing. They were drawn in the distant colonial metropoles of London, Paris, and Lisbon with no regard for the ancient nations that they cleaved apart. Today, across the border of every single African country live our countrymen, with whom we share deep historical, cultural, and linguistic bonds. At independence, had we chosen to pursue states on the basis of ethnic, racial, or religious homogeneity, we would still be waging bloody wars these many decades later. Instead, we agreed that we would settle for the borders that we inherited, but we would still pursue continental political, economic, and legal integration. Rather than form nations that looked ever backwards into history with a dangerous nostalgia, we chose to look forward to a greatness none of our many nations and peoples had ever known. We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them? Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today. Kenya registers its strong concern and opposition to the recognition of Donetsk and Luhansk as independent states. We further strongly condemn the trend in the last few decades of powerful states, including members of this Security Council, breaching International Law with little regard. Multilateralism lies on its deathbed tonight. It has been assaulted, as it has been by other powerful states in the recent past. We call on all member states to stand behind the Secretary General in asking him to rally us to the standard defending multilateralism. We also call on him to bring his good offices to bear to help the concerned parties resolve the situation by peaceful means. Let me conclude by reaffirming Kenya's respect for the territorial integrity of Ukraine within its internationally recognised borders.(Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022)[112]
  9. ^ Ukraine, a new and important space on the Eurasian chessboard, is a geo-political pivot because its very existence as an independent country helps to transform Russia. Without Ukraine, Russia ceases to be a Eurasian empire[126]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic». Information Telegraph Agency of Russia. 27. juni 2014. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 11. februar 2022. 
  2. ^ «South Ossetia recognises independence of Donetsk People's Republic». Information Telegraph Agency of Russia. 27. juni 2014. Arkivert fra originalen 17. november 2016. Besøkt 11. februar 2022. 
  3. ^ ЗСУ передана партія бойових машин Oncilla//Мілітарний, 27.04.2021
  4. ^ Україна закупила в Польщі партію болгарських боєприпасів//Ukrainian Military Pages, 21.04.2021
  5. ^ a b c The military balance 2021. Abingdon, Oxon: International Institute for Strategic Studies. 2021. ISBN 1032012277. 
  6. ^ Larisa Brown, Defence, red. (18. januar 2022). «British anti-tank weapons sent to defend Ukraine from Russia». The Times (engelsk). ISSN 0140-0460. 
  7. ^ "Шепетівський ремонтний завод" отримав партію шасі Tatra від чеської Excalibur Army для РСЗВ "Буревій"//Defense Express, 23.12.2021
  8. ^ Kramer, Andrew E. (3. februar 2022). «Turkey, a Sometimes Wavering NATO Ally, Backs Ukraine». The New York Times. 
  9. ^ «US small arms and ammo arrive in Ukraine as Pentagon details troops to train country's military». CNN. Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  10. ^ Forsvarsdepartementet (26. januar 2022). «Ukraina-krisen påvirker også Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  11. ^ «De neste dagene kan bli de farligste i Ukraina-krisen, advarer de. Men hvor samlet står egentlig Nato?». www.aftenposten.no. Besøkt 11. februar 2022. 
  12. ^ Silje Kathrine Sviggum og Håkon Kvam Lyngstad (11. februar 2022). «Dette bør du vite om Ukraina-konflikten». www.vg.no. VG Nett. Besøkt 11. februar 2022. 
  13. ^ «Russlands inntog i Ukraina fortsetter». www.vg.no. Besøkt 24. februar 2022. 
  14. ^ «Stort russisk angrep mot Ukraina». www.aftenposten.no. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  15. ^ «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  16. ^ Neumann, Iver B. (18. februar 2022). «Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann». Morgenbladet (norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  17. ^ Jakub M. Godzimirski (28. april 2022). «Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  18. ^ Steve, Holland; Andrea, Shalal; Jonathan, Landay; Will, Dunham (8. april 2021). Franklin, red. «Russian force on Ukraine border larger than any time since 2014, U.S. says» (engelsk). Washington D.C. Reuters. «Russia has more troops on Ukraine’s eastern border than at any time since 2014, when it annexed Crimea and backed separatist territory seizures, and the United States is concerned by growing “Russian aggressions,” the White House said on Thursday.» 
  19. ^ Kramer, Andrew E. (9. april 2021). «Russian Troop Movements and Talk of Intervention Cause Jitters in Ukraine». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  20. ^ https://edition.cnn.com/2022/02/24/europe/ukraine-visual-explainer-maps/index.html
  21. ^ Mykola, Bielieskov (21. september 2021). «The Russian and Ukrainian Spring 2021 War Scare» (engelsk). Center for Strategic and International Studies. Arkivert fra originalen 25. november 2021. Besøkt 22. januar 2022. «Ukrainian estimates provided to the OSCE in June 2021 show that only 12,000 Russian forces were removed from the border, and the rest remain in place. As a result, the number of troops remaining is more or less the number of troops that was at the border before the exercise.» 
  22. ^ Troianovski, Anton; Sanger, David E. (16. januar 2022). «Russia Issues Subtle Threats More Far-Reaching Than a Ukraine Invasion». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  23. ^ «Is Russia preparing to invade Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  24. ^ «Why is Russia amassing troops at its border with Ukraine?». IISS (engelsk). Besøkt 11. februar 2022. 
  25. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «He laid down his demands on Dec. 15: a ban on NATO membership for Ukraine and other ex-Soviet nations, a halt to the deployment of NATO weapons in those countries and a rollback of NATO forces from Eastern Europe.» 
  26. ^ a b Paust, Thomas (23. februar 2022). «- Hvis Ukraina gjør dette, er på en måte Putin sjakk matt». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. februar 2022. «- Det er en stor forskjell på situasjonen nå og situasjonen for to dager siden. Frem til nå har Putin kunnet tenke gjennom og planlegge på forhånd med nokså stor sikkerhet for hvordan Vesten vil reagere på russernes handlemåte. Han har stilt krav overfor Vesten og Nato som han visste ville bli avvist, sier [tidligere forsvarssjef Sverre] Diesen til Nettavisen.» 
  27. ^ a b c «Russia’s invasion of Ukraine». The Economist. 26. februar 2022. ISSN 0013-0613. Besøkt 24. februar 2022. 
  28. ^ Matthew, Lee; Konstantin, Manenkov (10. januar 2022). «No progress seen after Russia-US talks over Ukraine tensions». Associated Press News (engelsk). Geneva: Associated Press. Besøkt 31. januar 2022. «The United States and Russia locked horns over Ukraine and other security issues Monday with no sign of progress from either side at highly anticipated strategic talks. Low expectations from both Washington and Moscow about the high-stakes session in Geneva appeared to have been met as senior diplomats from the two countries emerged without offering any hint of success.» 
  29. ^ «Macron kom for å skape fred. Kommentatorer mener han ble ydmyket av Putin.». www.aftenposten.no. Besøkt 11. februar 2022. 
  30. ^ NRK (23. januar 2022). «Tyskland anklages for å være for milde mot Russland». NRK. Besøkt 11. februar 2022. 
  31. ^ «UK’s Johnson tells Putin Ukraine invasion would be ‘tragic miscalculation’». POLITICO (engelsk). 2. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  32. ^ «USAs utenriksminister om Ukraina: – Invasjon kan begynne når som helst». www.vg.no. VG Nett. 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  33. ^ NTB, Siril Thesen, Henning Carr Ekroll (11. februar 2022). «Sjefen for E-tjenesten: – En invasjon av Ukraina er ene og alene opp til Putin». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 11. februar 2022. 
  34. ^ «Ukraine tensions: Russia invasion could begin any day, US warns». BBC News (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  35. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  36. ^ Reuters (4. februar 2022). «Putin arrives in Beijing for Winter Olympics with gas supply deal for China». Reuters (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  37. ^ Bradsher, Keith; Swanson, Ana (26. februar 2022). «Before Ukraine Invasion, Russia and China Cemented Economic Ties». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. februar 2022. 
  38. ^ CNN, CNN's Beijing Bureau and Anna Chernova (4. februar 2022). «Putin and Xi call for halt to NATO expansion during show of unity at Olympics». CNN. Besøkt 27. februar 2022. «Friday's summit was the first in-person meeting between Xi and Putin in more than two years, adding to its significance.» 
  39. ^ Roth, Andrew; Borger, Julian (21. februar 2022). «Ukraine: Putin orders troops into Donetsk and Luhansk on ‘peacekeeping duties’». The Guardian (engelsk). Besøkt 21. februar 2022. 
  40. ^ Rainford, Sarah (21. februar 2022). «Russia recognises Ukraine separatist regions as independent states». BBC (engelsk). Besøkt 21. februar 2022. 
  41. ^ Berg (Grafikk), NTB |, Brage Lie Jor, Kaja Storrøsten, Kjell Erik (21. februar 2022). «Anerkjenner områder som uavhengige». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 
  42. ^ a b «Is Russia invading Ukraine and what will happen next?». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 22. februar 2022. «Putin has also sent his military on a “peacekeeping mission” to Ukraine, meaning that Russia will formally occupy sovereign Ukrainian territory for a second time following the 2014 annexation of Crimea. But in this case, Russia has not annexed the territories. A document signed by Putin on Monday also allows him to establish military bases or place missiles in the territories.» 
  43. ^ «Nyhetsstudio - Lavrov: - Ukraina har ingen rett på suverenitet». dagbladet (norsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  44. ^ Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  45. ^ «Ausland: Aktuelle Nachrichten | FAZ Politik». www.faz.net. Besøkt 23. februar 2022. 
  46. ^ Strandhagen, Sverre (3. mars 2024). «CIA med spionreir i Ukraina (+)». DN.no. Besøkt 17. mars 2024. 
  47. ^ «Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings». ABC News (engelsk). 26. mars 2022. Besøkt 26. februar 2022. 
  48. ^ Rønning, Mats (12. mars 2022). «Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant». NRK. Besøkt 12. mars 2022. «– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.» 
  49. ^ Mia Engenes Bratlie, Frode Andresen (5. mars 2022). «Norge kjente til Putins plan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. mars 2022. 
  50. ^ Natasha Bertrand, Jim Sciutto (8. november 2021). «CIA Director had rare conversation with Putin while in Moscow last week». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  51. ^ «CIA Director Makes Rare Trip to Moscow for Talks on Russia-US Ties». VOA (engelsk). 2. november 2021. Besøkt 26. februar 2022. «CIA Director William Burns is making a rare visit to Moscow to discuss U.S.-Russia relations, the latest in a series of high-level contacts that show both sides want to keep talking despite mutual distrust and a long list of disputes.» 
  52. ^ Jim Sciutto, Kylie Atwood, Natasha Bertrand (5. november 2021). «CIA director dispatched to Moscow to warn Russia over troop buildup near Ukraine». CNN. Besøkt 26. februar 2022. 
  53. ^ Barnes, Julian E.; Sanger, David E. (24. februar 2022). «Accurate U.S. intelligence did not stop Putin, but it gave Biden big advantages.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2022. «William J. Burns, the C.I.A. director, confronted the Russian government with its own war plans.» 
  54. ^ Strobel, Warren P. (7. desember 2021). «CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 26. februar 2022. «U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,» 
  55. ^ «US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 26. februar 2022. «in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.» 
  56. ^ «US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days». the Guardian (engelsk). 11. februar 2022. Besøkt 27. februar 2022. «Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours» 
  57. ^ Eggen, Karen-Anna; Bukkvoll, Tor (29. november 2021). «Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?». www.dn.no. Besøkt 28. september 2023. 
  58. ^ «Russlands styrkedemonstrasjon ved Ukraina kan være en forkledning av et større mål». www.aftenposten.no. 21. april 2021. Besøkt 28. september 2023. 
  59. ^ «Mapping Ukraine and Russia on the edge of war». Reuters (engelsk). 26. januar 2022. Besøkt 27. februar 2022. 
  60. ^ CNN, Jennifer Hansler and Jeremy Herb. «US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine». CNN. Besøkt 27. februar 2022. 
  61. ^ «Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion». NPR.org (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  62. ^ https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504
  63. ^ NRK (2. mars 2022). «Kina skal ha bedt Russland vente med invadering til etter OL». NRK. Besøkt 2. mars 2022. 
  64. ^ Wong, Edward; Barnes, Julian E. (2. mars 2022). «China Asked Russia to Delay Ukraine War Until After Olympics, U.S. Officials Say». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. mars 2022. «A Western intelligence report indicates that Chinese officials had some level of knowledge about President Vladimir V. Putin’s war plans or intentions.» 
  65. ^ «Putin Could Burst Xi’s Olympic Dream With a War in Ukraine». www.bloomberg.com. 22. januar 2022. Besøkt 27. mars 2022. 
  66. ^ CNN, Natasha Bertrand and Jennifer Hansler. «US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  67. ^ Kolberg, Marit (18. februar 2022). «Biden: Russland kan angripe innen en uke». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  68. ^ Mogen, Trym (11. mars 2022). «Her visste han Putins plan». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. april 2022. 
  69. ^ a b Neumann, Iver B. (18. februar 2022). «Holdt USA og Nato på å snakke seg inn i en krig i Ukraina, spør Iver B. Neumann». Morgenbladet (norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  70. ^ «Har fått Putin på bakfot». Dagens Næringsliv. 17. februar 2022. 
  71. ^ David Child og Ramy Allahoum (21. februar 2022). «Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions». Al Jazeera Media Network. Besøkt 28. mars 2022. «Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.» 
  72. ^ «Kina har begynt evakueringen fra Ukraina». www.aftenposten.no. Besøkt 18. mars 2022. 
  73. ^ Address by the President of the Russian Federation en.kremlin.ru arkivert av web.archive.org. Tale av presidenten i den Russiske Føderasjon Vladimir Putin, 21 Februar 2022. sitat:It should be noted that Ukraine actually never had stable traditions of real statehood. And, therefore, in 1991 it opted for mindlessly emulating foreign models, which have no relation to history or Ukrainian realities. Political government institutions were readjusted many times to the rapidly growing clans and their self-serving interests, which had nothing to do with the interests of the Ukrainian people. (...) In this regard, I consider it necessary to take a long overdue decision and to immediately recognise the independence and sovereignty of the Donetsk People's Republic and the Lugansk People's Republic. I would like to ask the Federal Assembly of the Russian Federation to support this decision and then ratify the Treaty of Friendship and Mutual Assistance with both republics. These two documents will be prepared and signed shortly.
  74. ^ Molly Hennesy-Fiske (24. februar 2022). «Why is Russia attacking Ukraine? Five things you need to know». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  75. ^ Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.
  76. ^ Full text: Putin’s declaration of war on Ukrainewww.spectator.co.uk
  77. ^ Peter Beaumont; Sam Jones (24. februar 2022). «Russia has invaded Ukraine: what we know so far». The Guardian (engelsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  78. ^ a b Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. «Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.» 
  79. ^ Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones (24. februar 2022). «Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour». The Guardian (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  80. ^ «Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 18. mars 2022. «In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.» 
  81. ^ «Putin hevder Russland ikke ønsket å invadere: – Hadde ikke noe annet valg». www.vg.no. 16. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  82. ^ Zack Beauchamp (24. februar 2022). «Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine». Vox.com. Besøkt 28. mars 2022. «Russian President Vladimir Putin gave his version of an answer in his televised speech Wednesday night, announcing a “special military operation” whose “goal is to protect people who have been abused by the genocide of the Kyiv regime for eight years.” Ultimately: “We will strive for the demilitarization and de-Nazification of Ukraine, as well as bringing to justice those who committed numerous bloody crimes against civilians.”» 
  83. ^ Paul Kirby (25. februar 2022). «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. «Many of President Putin's arguments were false or irrational. He claimed his goal was to protect people subjected to bullying and genocide and aim for the "demilitarisation and de-Nazification" of Ukraine. There has been no genocide in Ukraine: it is a vibrant democracy, led by a president who is Jewish. "How could I be a Nazi?" said Volodymr Zelensky, who likened Russia's onslaught to Nazi Germany's invasion in World War Two. Ukraine's chief rabbi and the Auschwitz Memorial have also rejected Mr Putin's slur. (...) Russia has long resisted Ukraine's move towards the European Union and the West's defensive military alliance, Nato. Announcing Russia's invasion, he accused Nato of threatening "our historic future as a nation".» 
  84. ^ Michael R. Gordon, Bojan Pancevski, Noemie Bisserbe og Marcus Walker (1. april 2022). «Vladimir Putin’s 20-Year March to War in Ukraine—and How the West Mishandled It». The Wall Street Journal. Besøkt 21. juli 2022. «“He then became a fervent nationalist,” said Mr. Heusgen. “His great anxiety was that Ukraine could become economically and politically successful and that the Russians would eventually ask themselves ‘Why are our brothers doing so well, while our situation remains dire?’ ”» 
  85. ^ Miriam Berger (24. februar 2022). «Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 5. mars 2022. «The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.» 
  86. ^ Jorun Gaarder, Johannes Fjeld (5. mars 2022). ««Nazi-løgnen»: - År med propaganda». dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. mars 2022. «Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.» 
  87. ^ Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum. «Antifascisme». Store norske leksikon. «Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.» 
  88. ^ Zack Beauchamp (24. februar 2022). «Putin’s “Nazi” rhetoric reveals his terrifying war aims in Ukraine». Vox.com. «“Ukraine might have remained a sovereign state so long as it had a pro-Putin government,” says Seva Gunitsky, a political scientist at the University of Toronto who studies Russia. “Reuniting the lands formally would probably not have been at the forefront of the agenda if Putin felt he had enough political support from the Ukrainian regime.” [...] How Putin’s worldview helps us understand Russia’s true war aims With this history in mind, it’s possible to make sense of Putin’s seemingly unhinged ranting about genocide and the de-Nazification of Ukraine. For starters, the idea of Ukraine as a Nazi state is deeply rooted in the Russian nationalist narrative. “It goes back to World War II, [when some] Ukrainian partisans took the Nazi side against the Soviets,” Gunitsky explains. “The [new official] narrative in Russia [today] is that these are all neo-Nazis running the show.” Putin is wrapping this history into his basic idea that Ukraine is not and cannot be a legitimate sovereign state. Ukraine, in this view, is not merely a historically Russian territory wrongly severed; it is the inheritor of a neo-Nazi tradition that contributed to untold Russian deaths during World War II. Similarly, Putin’s claims of “genocide” in Ukraine reflect Russian nationalism. Ukraine has a large ethnic Russian population, especially in its East, and many Ukrainians of all ethnicities speak Russian. In Putin’s paranoid telling, these people are not merely rightful Russian citizens wrongfully separated from the motherland; they are potential victims of an ethnic cleansing campaign by the neo-Nazi Ukrainian government. “The formation of an ethnically pure Ukrainian state, aggressive towards Russia, is comparable in its consequences to the use of weapons of mass destruction against us,” as he put it in his 2021 essay. “As a result of such a harsh and artificial division of Russians and Ukrainians, the Russian people in all may decrease by hundreds of thousands or even millions.” There is a small amount of truth in this hyperbole. The Azov Battalion, a neo-Nazi militia, played an important role in fighting Russia’s invasion of eastern Ukraine in 2014; since then, it has been integrated into the Ukrainian national guard. Ukraine’s government has pushed to make Ukrainian the country’s dominant language. Many ethnic Russians — though by no means all — would rather live under Moscow than Kyiv. But there is an ocean of difference between these real concerns and hyperbolic claims that Ukraine is a neo-Nazi state committing genocide against ethnic Russians. In Ukraine’s 2019 national election, a far-right political alliance including Azov’s political arm only received 2 percent of the vote. There is no evidence that Zelensky’s government is engaging in large-scale extermination of Russians; no international human rights group nor credible expert has made such a claim.» 
  89. ^ Kozlowska, Hanna. «The Fascists are coming, the Fascists are coming!». Foreign Policy. D.C. Arkivert fra originalen 27. november 2014. Besøkt 28. februar 2022. «Experts agree that the group owes its popularity to Russian propaganda … painting [it] as a powerful neo-Nazi force determined to take over Ukraine. According to a survey by an online database of Russian media sources, Right Sector was the second-most mentioned political group in Russian mass media in 2014…» 
  90. ^ Thomas Vermes (17. juni 2015). «Nazi-anklage mot Ukraina: Norge vil ha retten til å avklare om Azov-bataljonen i Ukraina er nazistisk». www.abcnyheter.no. «15. juni skrev ABC Nyheter at Kongressen i USA på tvers av partigrensene kuttet ut all forbindelse til den ukrainske gardens Azov-bataljon – med begrunnelse at den er nynazistisk. Hva mener så Norge, som har nært samarbeid med ukrainske myndigheter, om Azov-bataljonen og at den er integrert i det offisielle forsvaret? Tidligere har Utenriksdepartementet uttalt til ABC Nyheter at integreringen av en annen styrke som er anklaget for å være høyreekstremistisk, Høyre Sektor, kan sees som en oppfyllelse av fredsavtalen i Kiev» 
  91. ^ «Profile: Who are Ukraine’s far-right Azov regiment?». www.aljazeera.com (engelsk). 1. mars 2022. Besøkt 12. mars 2022. «Russian President Vladimir Putin referenced the presence of such units within the Ukrainian military as one of the reasons for launching his so-called “special military operation … to de-militarise and de-Nazify Ukraine.» 
  92. ^ «Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War». Bloomberg.com (engelsk). 20. april 2022. Besøkt 20. juli 2023. 
  93. ^ Strøm, Ole Kristian (20. april 2022). «Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig». www.vg.no. Besøkt 20. april 2022. 
  94. ^ «Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle». the Guardian (engelsk). 2. april 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  95. ^ «Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head». the Guardian (engelsk). 30. mars 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  96. ^ «Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources». the Guardian (engelsk). 16. mai 2022. Besøkt 17. mai 2022. 
  97. ^ Krantz, Andreas (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  98. ^ https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far
  99. ^ «Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  100. ^ «Joe Biden marshals U.S. allies as Europe faces darkest hour since WW2». Newsweek (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. «The U.S. and its allies have also warned that such an invasion would be a major conflict as around 150,000 to 190,000 Russian troops are amassed along Ukraine's borders. A military offensive of that size hasn't taken place in Europe since World War II.» 
  101. ^ «Airspace closed in Ukraine, western Russia as Putin orders attack». www.aljazeera.com (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  102. ^ Skifjeld, Anne (24. februar 2022). «Russland angriper Ukraina». NRK. Besøkt 24. februar 2022. 
  103. ^ a b «Russia’s war on Ukraine explained: a complete visual guide». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  104. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  105. ^ NTB (24. februar 2022). «Russland-forsker: Putin vil bruke makt for å oppnå regimeskifte». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  106. ^ «Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  107. ^ Myklebust, Bjørn (21. februar 2022). «Norge fordømmer Russlands anerkjennelse av opprørsrepublikker». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  108. ^ AS, TV 2 (22. februar 2022). «- Et alvorlig brudd på FN-pakten». TV 2 (norsk). Besøkt 22. februar 2022. 
  109. ^ CNN, Simone McCarthy. «As the West condemns Russia over Ukraine, Beijing strikes a different tone». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  110. ^ CNN, Natasha Bertrand and Jennifer Hansler. «US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video». CNN. Besøkt 22. februar 2022. 
  111. ^ Kolberg, Marit (18. februar 2022). «Biden: Russland kan angripe innen en uke». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  112. ^ «Kenya's UN ambassador slams Russia and compares Ukraine crisis to Africa's colonial past». CNN (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 1. mars 2022. 
  113. ^ https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/ukraine-taiwan-xi-putin
  114. ^ «Editorial | On Ukraine, Putin is looking backward with dreams of empire». The Toronto Star (engelsk). 23. februar 2022. ISSN 0319-0781. Besøkt 1. mars 2022. 
  115. ^ https://www.standardmedia.co.ke/national/article/2001438419/amb-martin-kimanis-full-speech-on-russia-ukraine-tension
  116. ^ Sanger, David E. (10. januar 2022). «In U.S.-Russia Talks, How Far Can Putin Turn Back the Clock?». The New York Times (engelsk). Washington D.C. ISSN 0362-4331. 
  117. ^ «Putin to mull options if West refuses guarantees on Ukraine». Associated Press (engelsk). 26. desember 2021. Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  118. ^ Gongloff, Mark (13. januar 2022). «Putin Launches an Unwelcome Cold War Reboot». Bloomberg L.P. Arkivert fra originalen 21. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  119. ^ «Germany halts Nord Stream 2 approval over Russian recognition of Ukraine ‘republics’». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  120. ^ «UK ministers plan tougher sanctions against Russia after PM criticised». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  121. ^ «Ukraine crisis: sanctions against Russia come at a cost to the west». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  122. ^ NTB, Stig Martin Solberg (23. februar 2022). «Land etter land innfører sanksjoner mot Russland». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. februar 2022. 
  123. ^ "ICC says may investigate possible war crimes after Russian invasion of Ukraine", Reuters, 25. februar 2022
  124. ^ «Council of Europe suspends Russia’s rights of representation». www.coe.int (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  125. ^ «EBU statement regarding the participation of Russia in the Eurovision Song Contest 2022». Eurovision.tv (engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. 
  126. ^ Brzezinski, Z. (1997). The grand chessboard. New York: Basic Books, s. 46.
  127. ^ LARRABEE, F. STEPHEN (1996). «Ukraine's Place in European and Regional Security». Harvard Ukrainian Studies. 20: 249–270. ISSN 0363-5570. Besøkt 12. mars 2022. 
  128. ^ Mohr, Anthony J. (1998). «Review of The Grand Chessboard». Presidential Studies Quarterly. 3. 28: 713–716. ISSN 0360-4918. Besøkt 2. april 2022. 
  129. ^ Fischer, Sebastian; Stark, Holger (2. juli 2015). «Interview with Zbigniew Brzezinski on Russia and Ukraine - DER SPIEGEL». Der Spiegel (engelsk). ISSN 2195-1349. Besøkt 12. mars 2022. «We should make it more costly for the Russians to use force. I think it makes sense to give defensive weapons to the Ukrainians, like mortars and anti-tank rockets, for the defense of major cities. If you want to take over a large country, you have to take the big cities. And taking big cities is extremely expensive if people are willing to defend it. (...) Ukraine should be free to choose its political identity, its political philosophy, and institutionalize it by closer links with Europe. But at the same time, Russia should be assured credibly that Ukraine will not become a member of NATO. I still think this is the formula for a solution.» 
  130. ^ Gabuev, Alexander (19. februar 2022). «Alexander Gabuev writes from Moscow on why Vladimir Putin and his entourage want war». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 6. mars 2022. 
  131. ^ Balzer, Harley (2015). «The Ukraine Invasion and Public Opinion». Georgetown Journal of International Affairs. 1. 16: 79–93. ISSN 1526-0054. Besøkt 31. mars 2022. 
  132. ^ Goldberg, Jeffrey (10. mars 2016). «The Obama Doctrine». The Atlantic (engelsk). Besøkt 14. juni 2022. «Obama’s theory here is simple: Ukraine is a core Russian interest but not an American one, so Russia will always be able to maintain escalatory dominance there. “The fact is that Ukraine, which is a non-nato country, is going to be vulnerable to military domination by Russia no matter what we do,” he said.» 
  133. ^ «The Frontline Interview: John Brennan». FRONTLINE (engelsk). Besøkt 24. april 2022. 
  134. ^ Dobbins, James; Cohen, Raphael S.; Chandler, Nathan; Frederick, Bryan; Geist, Edward; DeLuca, Paul; Morgan, Forrest E.; Shatz, Howard J.; Williams, Brent (24. april 2019). «Extending Russia: Competing from Advantageous Ground» (engelsk). RAND Corporation. Besøkt 2. april 2022. 
  135. ^ Putin’s Thousand-Year War foreignpolicy.com (betalingsmur) av Michael Hirsh. 12.03.2022 sitat:Indeed, Putin may have been preparing for this moment longer than people realize: After the Russian leader annexed Crimea in 2014, the Kremlin’s longtime ideologist, Vladislav Surkov, wrote that it would mark "the end of Russia’s epic journey to the West, the cessation of repeated and fruitless attempts to become a part of Western civilization." Surkov predicted that Russia would exist in geopolitical solitude for at least the next hundred years.
  136. ^ Ensomhet hos en halvrase (14+) globalaffairs.ru Vladislav Surkov. 04.09.2018 (via google translate) sitat:Det 14. året av vårt århundre huskes for viktige og svært viktige prestasjoner, som alle vet og alt er sagt. Men det viktigste av datidens hendelser blir først nå åpenbart for oss, og de langsomme, dype nyhetene om det når nå bare våre ører. Denne begivenheten er slutten på Russlands episke reise til Vesten, opphøret av gjentatte og fruktløse forsøk på å bli en del av den vestlige sivilisasjonen, for å gifte seg med den "gode familien" til europeiske folk. Fra det 14. året og utover strekker det seg en uendelig lang ny tid, epoken 14+, der vi vil ha hundre (to hundre? Tre hundre?) år med geopolitisk ensomhet. (orig:Одиночество полукровки (14+) (...) 14-й год нашего века памятен важными и очень важными свершениями, о которых всем известно и все сказано. Но важнейшее из тогдашних событий только теперь открывается нам, и медленная, глубинная новость о нем теперь только достигает наших ушей. Событие это – завершение эпического путешествия России на Запад, прекращение многократных и бесплодных попыток стать частью Западной цивилизации, породниться с «хорошей семьей» европейских народов. С 14-го года и далее простирается неопределенно долгое новое время, эпоха 14+, в которую нам предстоит сто ( двести? триста?) лет геополитического одиночества.
  137. ^ Transcript of a speech by the Deputy Head Arkivert 8. desember 2006 hos Wayback Machine. of the Administration of the President of Russia, aide to the president of the Russian Federation, Vladislav Surkov for the centre of partisan study and preparation of the staff of "United Russian", 7 February 2006. Arkivert 12 februar 2008 hos Wayback Machine
  138. ^ Putins lange tilstand. Om hva som skjer her ng.ru Vladislav Surkov 02.11.2019 (via google translate)sitat: Det er nødvendig å forstå, forstå og beskrive Putins maktsystem og generelt hele komplekset av ideer og dimensjoner ved Putinismen som fremtidens ideologi. Det er fremtiden, siden den virkelige Putin neppe er en Putinist, akkurat som for eksempel Marx ikke er en marxist og det er ikke et faktum at han ville gått med på å være det hvis han visste hva det var. Men dette må gjøres for alle som ikke er Putin, men som gjerne vil være som ham. For å kunne kringkaste hans metoder og tilnærminger i tiden som kommer. ...Beskrivelsen skal ikke utføres i stil med to propagandaer, vår og ikke vår, men på et språk som både russisk embetsverk og anti-russisk embetsverk vil oppfatte som moderat kjettersk. Et slikt språk kan bli akseptabelt for et ganske bredt publikum, noe som kreves, siden det politiske systemet laget i Russland er egnet ikke bare for en innenlandsk fremtid, det har tydeligvis et betydelig eksportpotensial, etterspørselen etter det eller for dets individuelle komponenter allerede eksisterer, blir dens erfaring studert og delvis adoptert, imitert av både regjerende og opposisjonelle grupper i mange land. (Original:Владислав Сурков: Долгое государство Путина. О том, что здесь вообще происходит Необходимо осознание, осмысление и описание путинской системы властвования и вообще всего комплекса идей и измерений путинизма как идеологии будущего. Именно будущего, поскольку настоящий Путин едва ли является путинистом, так же, как, например, Маркс не марксист и не факт, что согласился бы им быть, если бы узнал, что это такое. Но это нужно сделать для всех, кто не Путин, а хотел бы быть, как он. Для возможности трансляции его методов и подходов в предстоящие времена. Описание должно быть исполнено не в стиле двух пропаганд, нашей и не нашей, а на языке, который и российский официоз, и антироссийский официоз воспринимали бы как умеренно еретический. Такой язык может стать приемлемым для достаточно широкой аудитории, что и требуется, поскольку сделанная в России политическая система пригодна не только для домашнего будущего, она явно имеет значительный экспортный потенциал, спрос на нее или на отдельные ее компоненты уже существует, ее опыт изучают и частично перенимают, ей подражают как правящие, так и оппозиционные группы во многих странах.)
  139. ^ In First Interview Since Departure, Russia's Former 'Gray Cardinal' Questions Existence Of Ukraine rferl.org interview gjort av Mike Eckel. 26.02.2020 sitat:And he suggested that Ukrainians historically were upstarts who needed to be restrained by force. "Relations with Ukraine were never simple, even when Ukraine was part of Russia. Ukraine has always been troublesome for the imperial and Soviet bureaucracy," he was quoted as saying. "Forceful coercion for brotherly relations, this is the only method that has historically proven effective when it comes to Ukraine. I do not think that any other will be invented."
  140. ^ Kruse, Jan Espen (14. februar 2022). «Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe». NRK. Besøkt 16. januar 2024. 
  141. ^ Flikke, Geir (23. februar 2022). «Konflikten i Ukraina: Hva skal vi tro?». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2022. 
  142. ^ Bjørgaas, Tove (27. april 2022). «– Putin må tape for at krigen skal ta slutt». NRK. Besøkt 28. april 2022. «I boka «Veien til Ufrihet» kom han i 2018 med dystre spådommer om hva planene til Putins autoritære regime kunne være. Mange av dem har slått til.» 
  143. ^ «The Road to Unfreedom by Timothy Snyder review – chilling and unignorable». the Guardian (engelsk). 15. april 2018. Besøkt 28. april 2022. 
  144. ^ https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2018/07/the-great-russian-disinformation-campaign/564032/
  145. ^ Bjørgaas, Tove (27. april 2022). «– Putin må tape for at krigen skal ta slutt». NRK. Besøkt 28. april 2022. 
  146. ^ Snyder, Timothy: Krigen i Ukraina er en kolonikrig. Morgenbladet, 20. mai 2022, s. 20.
  147. ^ Snyder, Timothy (28. april 2022). «The War in Ukraine Is a Colonial War». The New Yorker (engelsk). Besøkt 28. mai 2022. 
  148. ^ «– USA er ikke Ukrainas venn». klassekampen.no. 2. februar 2022. Besøkt 15. mars 2022. «Vesten, og særlig USA, må ta storparten av skylda for eskaleringen og frykten for en russisk invasjon av Ukraina, sier John Mearsheimer, professor ved Universitetet i Chicago. Ukraina betaler nå prisen for USA og Natos idiotiske ekspansjonsforsøk, sier professor John Mearsheimer.» 
  149. ^ Slettholm, Andreas (25. februar 2022). «Putins norske etterplaprere må gå i seg selv [kommentar]». www.aftenposten.no. Besøkt 15. mars 2022. «USA-kritiske amerikanere står tydeligvis ekstra høyt i kurs. I starten av februar kunne professor John Mearsheimer (74) fortelle at det er «USAs stadige press for å gjøre Ukraina til en del av Vesten» som har forårsaket krisen.» 
  150. ^ Chotiner, Isaac (1. mars 2022). «Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine». The New Yorker (engelsk). Besøkt 15. mars 2022. «For years, the political scientist has claimed that Putin’s aggression toward Ukraine is caused by Western intervention. Have recent events changed his mind?» 
  151. ^ «International New York Times and Chatham House to Host Debate in London - Russia, Ukraine and The West: Is Confrontation Inevitable?». The New York Times Company (engelsk). 11. juni 2014. Besøkt 15. mars 2022. «The event will be chaired by New York Times columnist, Roger Cohen, and broadcast live on the web. The speakers, who hold very different views on whether compromise can be achieved or indeed whether it is desirable, include Chrystia Freedland, Member of the Canadian Parliament; Michael McFaul, US Ambassador to Russia (2012-14); John Mearsheimer, American professor of political science, University of Chicago and Dmitri Trenin, Director of the Carnegie Moscow Center.» 
  152. ^ Mearsheimer, John (11. mars 2022). «John Mearsheimer on why the West is principally responsible for the Ukrainian crisis». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 14. mars 2022. 
  153. ^ Holm, Gro (9. februar 2022). «Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato». NRK. Besøkt 15. mars 2022. 
  154. ^ Chotiner, Isaac (1. mars 2022). «Why John Mearsheimer Blames the U.S. for the Crisis in Ukraine». The New Yorker (engelsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  155. ^ Tjønn, Halvor: Ein tragedie for Ukraina og for Russland. Dag og Tid, 25. februar 2022, s2-3.
  156. ^ Halvor Tjønn (24. februar 2023). «Demokratia vinn, autokratia tapar». www.dagogtid.no (norsk nynorsk). Besøkt 4. juni 2023. 
  157. ^ Vondt blod og vilje til makt. Dag og tid, 25. februar 2022, s. 4
  158. ^ Putin has been redefining ‘sovereignty’ in dangerous ways washingtonpost.com The Washington Post. av Roland Paris. 3. Mars 2022. Sitat:There is more at stake in Russia’s invasion than the survival of Ukraine as an independent, democratic state. This is also a war over the definition of sovereignty itself.
  159. ^ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity. Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..
  160. ^ «Professor: Dette er Putins sluttspill». www.vg.no. 30. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  161. ^ Amundsen, Bård (27. februar 2022). «– Vi bør ikke snakke om Russland som om det er et land likt Norge». forskning.no. Besøkt 20. mars 2022. 
  162. ^ Celeste Wallander (2021). «How the Putin Regime Really Works». Journal of Democracy (engelsk). Besøkt 22. mars 2022. «Authoritarian regimes are typically led by a political party, the national military, or a powerful individual. In the first two types, institutions rule, as is the case in China under the Communist Party and Burma under the military. But in a personalist autocracy, such as Putin’s Russia, political power is exercised through individual relationships, and thus state institutions are feeble.» 
  163. ^ «Putin kan falle». www.vg.no. Besøkt 22. mars 2022. 
  164. ^ Time, Av Jon Kåre; Journalist (4. mars 2022). «– Dette minner mer om opptakten til første verdenskrig». Morgenbladet (norsk). Besøkt 20. mars 2022. 
  165. ^ Diesen, Sverre (16. mars 2022). «Kronikk: Putins motiver og muligheter». www.dn.no. Besøkt 20. mars 2022. «Hva Putin vil velge og hvordan russerne kommer til å gå frem i fortsettelsen, vil avhenge av hvilket av de to grunnleggende motivene for krigen som etter hvert dominerer hos ham.» 
  166. ^ Is Europe Prepared for a Proxy War With Russia? www.lawfareblog.com Michel Wyss mars 2022.sitat:Proxies like the Ukrainian forces often enjoy an influx of resources that can significantly boost their combat effectiveness. In some instances, external support may even translate into increased political legitimacy. For the sponsors, meanwhile, proxy warfare provides several advantages. For starters, it is a cheaper alternative to conventional military intervention. It can also, in some instances, mitigate the risk of escalation through plausible deniability or by signaling to an adversary a desire to keep a conflict contained. And proxy interventions can decrease the political costs of involvement in a conflict, both at home by circumventing parliamentary approval and avoiding the public’s aversion to casualties, and abroad by limiting exposure to sanctions or legal prosecution. NATO, in essence, could fight to the last Ukrainian.
  167. ^ Russia planning potential sabotage operations in Ukraine, U.S. washingtonpost.com P. Sonne, M. Ryan, J. Hudson 14.01.2022 sitat:“The operatives are trained in urban warfare and in using explosives to carry out acts of sabotage against Russia’s own proxy-forces,” the U.S. official said, referring to Russian-backed separatists who have been waging a war against Ukrainian forces in Ukraine’s eastern Donetsk and Luhansk regions.
  168. ^ Russia-Ukraine war: Lavrov warns of risk of nuclear conflict aljazeera.com interview med Sergey Lavrov 26.04.2022. sitat: Russia’s Foreign Minister Sergey Lavrov has warned that the conflict in Ukraine risked escalating into a third world war and that NATO was “in essence” engaged in a proxy war with Moscow by supplying Kyiv with weapons.
  169. ^ The long, bloody history of proxy wars should be a warning to Johnson in Ukraine. theguardian.com Simon Tisdall 20.02.2022
  170. ^ U.S. warns China against a superpower proxy war in Ukraineaxios.com D. Lawler B. Allen-Ebrahimian 15.03.2022 sitat:The big picture: China is already providing its most powerful partner with tacit support, but U.S. officials are now trying to draw red lines to prevent a full-on superpower proxy war.
  171. ^ Ferguson, Niall: Feilberegningen. Klassekampen, 26. mars 2022, s. 22.
  172. ^ «Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk». www.faktisk.no (norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  173. ^ Haaland, Torunn og Sven Holtsmark (23. april 2022). «Hvorfor Russland frykter Nato». www.vg.no. Besøkt 23. april 2022. 
  174. ^ Hagfors, Johannes Fjeld, Jesper Nordahl Finsveen, Caisa Linea (23. april 2022). «- Kunne endret spillet». dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. april 2022. 
  175. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/G3Rr7l/norges-eks-ambassadoer-til-russland-slik-tolker-han-putin
  176. ^ Jakub M. Godzimirski (28. april 2022). «Dette kan være en dyrekjøpt seier eller slutten på Putins regime». TV 2 (norsk). Besøkt 2. mai 2022. 
  177. ^ Sverre Lodgaard (15. juni 2022). «Går det mot våpenhvile eller langvarig krig i Ukraina?». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. «Langvarig, altomfattende krig. Som reaksjon på Russlands invasjon av Ukraina har USA og Vesten gått til angrep på Russland. Den krigen er altomfattende og omfatter våpenhjelp og etterretning, økonomiske sanksjoner, boikott, fordømmelser og kanselleringer av kontakter og avtaler med Russland.» 
  178. ^ «Nupi-forsker: Vestens press mot Russland minner om krig». www.vg.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  179. ^ «Om Putin». Dag og Tid. 8. juli 2022. 
  180. ^ Bjørn Aksel Sund, Dagens Næringsliv, 10. oktober 2022, s. 28.
  181. ^ «Ukraine war: Captured Russian documents reveal Moscow's 10-day plan to take over the country and kill its leaders». Sky News (engelsk). 1. desember 2022. Besøkt 3. desember 2022. 
  182. ^ Splittede russiske verdier – En ny generasjon vil se Putin som historie A.H.Knudsen. Forskerforum, nr 9, 2022, s. 31. Sitat:«Professoren er rystet og overrasket over russernes angrep på Ukraina fordi det åpenbart ikke er i hverken Russlands eller Putin-regimets interesser.»
  183. ^ Cooper, Camilla Guldahl (14. oktober 2021). «Budapest-memorandumet». Store norske leksikon. Besøkt 12. februar 2022. 
  184. ^ «Istanbul Document». www.osce.org (engelsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  185. ^ Iulian, Chifu (2009). «Russia–Georgia War of August 2008: Ukrainian Approach» (PDF). The Russian Georgian War: A trilateral cognitive institutional approach of the crisis decision-making process. București: Editura Curtea Veche. s. 181. ISBN 978-973-1983-19-6. Arkivert fra originalen (PDF) 30. september 2018. Besøkt 21. februar 2016. «Conceptually, Russia sees Ukraine within the sphere of own “privileged interests”; in fact, it means a modernized version of Brezhnev’s doctrine of “limited sovereignty”, realized after the occupation of Czechoslovakia in 1968. The strategic vision of the Kremlin foresees that the sovereignty of Ukraine (and other states that do not belong to Russia’s sphere of “privileged interests”) can not be significantly wider than that of the members of Warsaw Pact prior to the collapse of “the socialist camp”. Correspondingly, the political approach of Russia towards Ukraine is built.» 
  186. ^ «Rada removes Yanukovych from office, schedules new elections for May 25». Interfax-Ukraine. 24. februar 2014. «Ukraine's Verkhovna Rada has decided to remove Ukrainian President Viktor Yanukovych from office and scheduled early presidential elections for May 25, 2014. The decisions were supported by 328 MPs at a parliament meeting on Saturday.» 
  187. ^ a b «Ukraine President Yanukovich impeached». Al Jazeera. 22. februar 2014. Arkivert fra originalen 6. februar 2015. Besøkt 25. februar 2015. 
  188. ^ Sindelar, Daisy (23. februar 2014). «Was Yanukovych's Ouster Constitutional?». Radio Free Europe. Arkivert fra originalen 29. juli 2020. Besøkt 25. februar 2014. «A majority of 328 lawmakers of the 450-seat parliament voted on February 22 to remove Yanukovych from power, citing as grounds his abandoning office and the deaths of more than 80 protesters and police in the past chaotic week of violence.» 
  189. ^ Feffer, John (14. mars 2014). «Who Are These 'People,' Anyway?». HuffPost. «At that point, his own party abandoned him and called for a vote to take place. Parliament then voted to remove Yanukovych from office by a margin of 328 to 0. There are 449 seats in the parliament, so there were some absences and abstentions, but the majority position was clear, and it included many deputies from Yanukovych's own party.» 
  190. ^ Polityuk, Pavel; Robinson, Matt (22. februar 2014). Roche, red. «Ukraine parliament removes Yanukovich, who flees Kiev in "coup"». Reuters. Gabriela Baczynska, Marcin Goettig, Peter Graff, Giles Elgood. Kyiv. Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 12. februar 2022. «Underscoring Ukraine’s regional divisions, leaders of Russian-speaking eastern provinces loyal to Yanukovich voted to challenge anti-Yanukovich steps by the central parliament.» 
  191. ^ Fisher, Max (3. september 2014). «Everything you need to know about the Ukraine crisis». Vox (engelsk). Arkivert fra originalen 22. januar 2022. Besøkt 24. januar 2022. 
  192. ^ Grytsenko, Oksana (12. april 2014). «Armed pro-Russian insurgents in Luhansk say they are ready for police raid». Kyiv Post. Lugansk. «The insurgents demand the authorities to stop an anti-terrorist operation against them and other separatists of Ukraine' southeast. They also want the Russian language to have official status as well a law allowing local referendums and legalization of their army. But their top aim is federalization of the country through all-Ukrainian referendum, one step from secession from the nation. “It should be a federation in the borders of Ukraine, but with the right to separate if people demand this,” Kariakin said, confident that 85 percent of people in Luhansk Oblast, Ukraine's seventh most populous with 2.2 million people, support him. Prime Minister Arseniy Yatsenyuk, in neighboring Donetsk on April 11, that local referendums are possible, but only to decide local issues. He also assured the residents of the mostly Russian-speaking southeast that the government would not revoke the current law on regional languages that, in fact, gives Russian official status in these regions.» 
  193. ^ Ragozin, Leonid. «Annexation of Crimea: A masterclass in political manipulation» (engelsk). Riga: Al Jazeera. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 24. januar 2022. «Putin framed the invasion and eventual annexation of Crimea as an act of salvation rather than a clear violation of international law and turned a revolution which could have marked the end of his rule into a much-needed popularity booster – the wave of chauvinism triggered by the annexation of Crimea sent Putin’s approval ratings to an unbelievable 89 percent, while sidelining the opposition and giving him another five years of relatively trouble-free time at home.» 
  194. ^ NRK (22. februar 2022). «Drømmen om et imperium og stormaktsspill». NRK. Besøkt 22. februar 2022. 
  195. ^ Zondag, Martin H. W. (21. februar 2022). «Putin har beordret soldater inn i Ukraina». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «Han påpeker samtidig at Russland siden 2014 har hatt en sterk uoffisiell militær tilstedeværelse i deler av Donetsk og Luhansk. Det betyr at det er noe usikkert hvor store praktiske konsekvenser den siste utviklingen har.» 
  196. ^ Mjaaland, Ola (22. februar 2022). «Forsker: Russland har fått det som de vil». NRK. Besøkt 22. februar 2022. «– Ukraina opplever at dette har blitt fremstilt som en borgerkrig i Ukraina, noe de mener det ikke er. De mener det er Russland som har kontrollert disse væpnede gruppene siden 2014, sier Flikke.» 
  197. ^ «Ukraine ceasefire agreed at Belarus talks». the Guardian (engelsk). 12. februar 2015. Besøkt 23. februar 2022. 
  198. ^ «Can Ukraine and Russia be persuaded to abide by Minsk accords?». the Guardian (engelsk). 9. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  199. ^ «Is Russia invading Ukraine and what will happen next?». the Guardian (engelsk). 22. februar 2022. Besøkt 23. februar 2022. 
  200. ^ Vladimir, Putin (12. juli 2021). «Article by Vladimir Putin 'On the Historical Unity of Russians and Ukrainians'». The Kremlin. Arkivert fra originalen 25. januar 2021. «During the recent Direct Line, when I was asked about Russian-Ukrainian relations, I said that Russians and Ukrainians were one people – a single whole. These words were not driven by some short-term considerations or prompted by the current political context. It is what I have said on numerous occasions and what I firmly believe. I therefore feel it necessary to explain my position in detail and share my assessments of today's situation.» 
  201. ^ nyheter, Av NTB. «Historien om Ukraina – konflikten som aldri dør ut». Dagsavisen (norsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  202. ^ Timothy D., Snyder (18. januar 2022). «How to think about war in Ukraine». Thinking about... (newsletter). Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 25. januar 2021. «Nationality is about the way that people in the present think about the what is to come. If Ukrainians regard themselves as a national community with a future together in a state, then the issue is settled. Historically speaking, the idea that a dictator in another country decides who is a nation and who is not is known as imperialism.» 
  203. ^ Edward, Lucas (15. september 2020). «Why Putin's history essay requires a rewrite». The Times. Arkivert fra originalen 25. januar 2022. Besøkt 25. januar 2022. 
  204. ^ Andrew, Roth (7. desember 2021). «Putin's Ukraine rhetoric driven by distorted view of neighbour». The Guardian. Moskva. Arkivert fra originalen 7. desember 2021. Besøkt 25. januar 2021. «Putin has threatened a broader war in Ukraine over Nato enlargement, demanding “legal guarantees” to ensure Ukraine does not join the military alliance or become a kind of “unofficial” member hosting troops or defence infrastructure. But that fear has gone hand-in-hand with chauvinistic bluster that indicates Moscow has a distorted view of modern Ukraine and the goals it wants to achieve there.» 
  205. ^ Peter, Dickinson; Melinda, Haring; Danylo, Lubkivsky; Alexander, Motyl; Brian, Whitmore; Oleksiy, Gontsjarenko; Jevhen, Fedtsjenko; Brian, Bonner; Taras, Kuzio (15. juli 2021). «Putin's new Ukraine essay reveals imperial ambitions». Atlantic Council. Arkivert fra originalen 15. juli 2021. Besøkt 25. januar 2021. «Vladimir Putin’s inaccurate and distorted claims are neither new nor surprising. They are just the latest example of gaslighting by the Kremlin leader. This, after all, is the man who famously told US President George W. Bush that Ukraine was not a real country during a widely reported exchange at the 2008 NATO summit in Bucharest. Putin’s claim that the “true sovereignty of Ukraine is possible only in partnership with Russia” is grotesquely disingenuous. For Ukraine, partnership with Russia has mainly meant subjugation by Russia.» 
  206. ^ Andrew, Wilson (23. desember 2021). «Russia and Ukraine: 'One People' as Putin Claims?». Royal United Services Institute. Arkivert fra originalen 24. januar 2022. Besøkt 25. januar 2022. «Putin’s key trope is that Ukrainians and Russians are ‘one people’, and he calls them both ‘Russian’. He starts with a myth of common origin: ‘Russians, Ukrainians and Belarusians are all descendants of Ancient Rus', which was the largest state in Europe’ from the 9th–13th centuries AD. Here, Putin uses the right word – Rus’ – not the modern word for ‘Russia’, which is Rossiya, a Hellenism only introduced in the 17th century.» 
  207. ^ On the historical unity of russians and ukrainians Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org attribute www.kremlin.ru. etter original en.kremlin.ru sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today.
  208. ^ Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics Dunlop, John B Demokratizatsiya 12.1 2004. web.archive.org fra archive/GWASHU_DEMO_12_1/John Dunlop Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics.pdf original sitat:On the key question of Ukraine, Dugin underlines: "Ukraine as a state has no geopolitical meaning. It has no particular cultural import or universal significance, no geographic uniqueness, no ethnic exclusiveness" (377). "Ukraine as an independent state with certain territorial ambitions," he warns, "represents an enormous danger for all of Eurasia and, without resolving the Ukrainian problem, it is in general senseless to speak about continental politics" (348). And he adds that, "[T]he independent existence of Ukraine (especially within its present borders) can make sense only as a 'sanitary cordon'" (379). However, as we have seen, for Dugin all such "sanitary cordons" are inadmissible. Dugin speculates that three extreme western regions of Ukraine--Volynia, Galicia, and Trans-Carpathia--heavily populated with Uniates and other Catholics, could be permitted to form an independent "Western Ukrainian Federation." But this area must not under any circumstances be permitted to fall under Atlanticist control (382). With the exception of these three western regions, Ukraine, like Belorussia, is seen as an integral part of Eurasia-Russia.
  209. ^ The West Overestimates Aleksandr Dugin’s Influence in Russia providencemag.com George Barros 2019 sitat:Correlation should never be conflated with causation. Many casual Russia observers and armchair Kremlinologists ascribe grand power to the controversial philosopher using speculative evidence based in hearsay. While Dugin does enjoy some publicity in Russia, his personal eccentrics and appearance of influence, coupled with Putin’s aggressive foreign policy, facilitated the plausible narrative in a Western media echo chamber that Dugin is Putin’s strategist. This myth has grown grossly out of proportion. As a result, Dugin is granted far more credibility than deserved. Proponents of the "Dugin the mastermind" argument need to substantiate their claims with evidence and ask themselves how effective, if at all, is Dugin at influencing Kremlin elites and Russian foreign policy.
  210. ^ https://www.independent.co.uk/news/world/europe/historical-roots-russia-ukraine-b2018532.html
  211. ^ Russernes broderkjærlighet til ukrainerne og Putins angrep på Ukraina: Hvor er sammenhengen? forskersonen.no Pål Kolstø kronikk 07. mars 2022. sitat: Ukrainskhet ble oppfattet som en krysning mellom russiskhet og polskhet, og for å forhindre at ukrainsk identitet tippet i retning av det polske, ble det bestemt at ukrainerne måtte gjennomgå massiv russifisering. Et hemmelig dekret fra Innenriksdepartementet i juli 1863 – det såkalte Valuev-sirkulæret etter innenriksminister Pyotr Valuev – erklærte at «et eget lillerussisk språk har aldri eksistert, eksisterer ikke og skal ikke eksistere. Det (lillerussiske) språk som brukes av vanlige mennesker, er kun russisk som er blitt forkvaklet gjennom polsk påvirkning».
  212. ^ Hvor russisk er Ukraina? forsvaretsforum.no Olivia Durand 27.02.2022 sitat:Kulturelt hegemoni i Ukraina. Fremveksten til den ukrainske nasjonalistbevegelsen i det 19. århundret ble av russiske myndigheter oppfattet som et tegn på forstyrrende innflytelse fra utlandet – kanskje til og med et resultat av et vestlig komplott. Ukrainsk identitet ble omtalt som underlegen en for det meste urban, russisk høykultur, og det ukrainske språket ble forbundet med landsbygda. (...) Da Ukraina ble uavhengig i 1991 besto én tredjedel av befolkningen av disse russofile migrantene og etterfølgerne deres, spesielt i det industrielle øst og på Krim. Inntil denne dag huser Ukraina den største russisktalende befolkningen utenfor Russland. I 1991 stemte 90 prosent av befolkningen for et uavhengig Ukraina. Nå, 30 år senere, betrakter Ukraina seg selv som en postkolonial og multinasjonal stat – hverken som «russisk» eller «liten». Samtidig fortsetter russiske politikere å gi Ukraina en russisk innramming for egen vinnings skyld, ignorer dette synet hvordan Ukraina har holdt stand i møte med tvungen assimilering, kulturell differensiering, imperialistisk krigerskhet og kolonial utnyttelse for å bli sitt eget land.
  213. ^ Putin Has a Grimly Absolute Vision of the ‘Russian World’. The Ukraine war is fueled by a delusion of civilizational necessity. Foreignpolicy.com kommentar av Benjamin R. Young. sitat:Putin believes an invasion of Ukraine is a righteous cause and necessary for the dignity of the Russian civilization, which he sees as being genetically and historically superior to other Eastern European identities. The idea of protecting Russian-speakers in Eurasia has been a key part of Putin's "Russkiy Mir" worldview and 21st-century Russian identity. Under the rubric of Russkiy Mir (Russian World), Putin's government promotes the idea that Russia is not a mere nation-state but a civilization-state that has an important role to play in world history. (...) While security concerns regarding NATO expansion are certainly important to the Kremlin, the politico-cultural role that Ukraine plays in contemporary Russian ideology is of greater value to Putin's long-term vision of a rejuvenated Russian World. In February 2021, Putin's spokesperson Dmitry Peskov named Ukraine as a part of Russkiy Mir..
  214. ^ Putin’s Playbook: Dugin’s Foundations of Geopolitics realcleardefense.com av Chace A. Nelson. Artikkel.
  215. ^ The Russian World in Moscow’s Grand Strategy www.csis.org Center for Strategic and International Studies (CSIS). av Igor Zevelev. August 2016. sitat:The concepts of “compatriots abroad” and the “Russian World” have evolved within two different yet overlapping discourses. Each of these concepts has its own intellectual history. However, these ideas have something in common. Basically they both reflect the tension between actual Russian Federation state borders and the mental maps of “Russianness” that exist in the minds of many Russians. (...) Of the Russian communities abroad, none faces a greater challenge than that in Ukraine. Today, Ukraine is effectively a lost cause within the context of the Russian World. For much of the Ukrainian population and for the entire political class, the idea of the Russian World has become synonymous with war.
  216. ^ "Russkiy Mir" as the Kremlin’s Quasi-ideology uacrisis.org sitat:The Kremlin defines anyone who, according to Vladimir Putin, "speaks and thinks in Russian", as a part of "Russkiy Mir". On such grounds Dmitriy Peskov, the spokesperson of the Russian President, has named Ukraine as a part of "Russkiy Mir" in February 2021. It yet again underlines the expansionist nature of the concept and refusal to agree with the national self-determination of other states.
  217. ^ ​​​​​​​Putins kirke? Når kirken støtter en undertrykkende stat, har den et forklaringsproblem. nrk.no Kronikk Richard Bærug 23.03.2022 sitat:(...)den nye kirken. Den lå under Konstantinopel-patriarkatet, slik tradisjonen hadde vært fram til den russiske anneksjonen i 1686. Den nye ukrainske kirken utløste et ramaskrik i Moskva. Både Putin og den russisk-ortodokse patriarken ble rasende. Lederen av den nye kirken, metropolitt Epifanij forklarer meg hvorfor: «Dette betød spikeren i kista for ønskene deres om å gjenopprette Det russiske imperiet og den russiske patriarkens ønske om å få den ledende rollen innenfor den ortodokse kirken.» Dagens krig i Ukraina kan ses på som et siste, fortvilet forsøk på å trekke ut igjen denne spikeren. Et forsøk der Putin og Kirill står samlet. Både presidenten og patriarken har bakgrunn fra KGB.
  218. ^ Ukraine: Metropolit Onufrij wirft Putin Brudermord vor, Kirchenoberhäupter loben Verteidigungswillen noek.info Der Nachrichtendienst Östliche Kirchen 27.02.2022 sitat:Metropolit Onufrij (Berezovskij) hat die ukrainische Bevölkerung und alle Gläubigen der Ukrainischen Orthodoxen Kirche aufgerufen, nicht in Panik zu verfallen, mutig zu sein und Liebe für das Heimatland zu zeigen. Das Oberhaupt der zum Moskauer Patriarchat gehörenden Kirche appellierte am 27. Februar an die Ukrainerinnen und Ukrainer, die Gebete für die Ukraine, „für unsere Armee und unser Volk“ zu intensivieren. „In dieser tragischen Zeit bringen wir unseren Soldaten besondere Liebe und Unterstützung dar, die Wache stehen und unser Land und unser Volk beschützen und verteidigen“, so Metropolit Onufrij. Er forderte den russischen Präsidenten auf, den Bruderkrieg sofort zu beenden. „Das ukrainische und das russische Volk entstammen dem Taubecken des Dnipro, ein Krieg zwischen diesen Völkern ist eine Wiederholung der Sünde Kains, der seinen eigenen Bruder aus Neid tötete. Für einen solchen Krieg gibt es keine Entschuldigung, weder von Gott noch von den Menschen.“ Bereits am 25. Februar hatte Metropolit Onufrij angeordnet, die Keller aller Gotteshäuser der UOK in Kiew für Schutz suchende Bürger zu öffnen, um Sicherheit vor Granaten und Bomben zu bieten.
  219. ^ Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd nrk.no (NTB) 27.05.2022 sitat: 27. mai 2022 kl. 21:40 Den ortodokse kirken i Ukraina kutter russiske bånd Den Moskva-støttede ortodokse kirken i Ukraina opplyser fredag at den kutter alle bånd til Russland. Kirken erklærer full uavhengighet. Russlands patriark Kirill regnes som en nær alliert av president Vladimir Putin. Patriarken har gitt uttrykk for klar støtte til krigen, som i Russland omtales som en «spesialoperasjon». Etter Russlands invasjon av landet har imidlertid situasjonen blitt svært vanskelig for patriarkens kirke i Ukraina. – Vi er uenig med patriark Kirill i Moskva om krigen, heter det i en uttalelse fra kirken etter rådsmøtet der den russiske aggresjonen og spørsmålet om uavhengighet var temaet.
  220. ^ Oftestad, Eivor Andersen: Det russiske kallet. Dag og Tid, 13. mai 2022, s. 14.
  221. ^ Paul, Taylor (23. november 2021). «Ukraine: NATO's original sin». Politico. «This Bucharest summit decision perhaps marked the culmination of the “unipolar moment,” when the U.S. believed it could reshape the world along Western lines, ignoring warnings by leaders like former French President Jacques Chirac, that “Russia should not be humiliated,” and German Chancellor Angela Merkel, that Moscow’s “legitimate security interests” should be taken into account. The result heightened Kremlin’s fears of encirclement and of losing the strategic depth that enabled Russia to prevail over Western invaders twice in two centuries — Napoleon in 1812 and Hitler from 1941 to 1945. It also failed to enhance the security of Georgia or Ukraine — no amount of assurances that NATO is not a threat to Russia, that its purpose is purely defensive or that none of its weapons would ever be used except in response to an attack could assuage Moscow.» 
  222. ^ Jonathan, Guyer (27. januar 2022). «How America's NATO expansion obsession plays into the Ukraine crisis». Vox. «Ukraine is a former Soviet republic. It isn’t joining NATO anytime soon, and President Joe Biden has said as much. Still, NATO’s open-door policy — the alliance’s foundational principle that any qualified European country could join — cuts both ways. To the West, it’s a statement of autonomy; to Russia, it’s a threat. The core of the NATO treaty is Article 5, a commitment that an attack on any country is treated as an attack on the entire alliance — meaning any Russian military engagement with a hypothetical NATO-member Ukraine would theoretically bring Moscow into conflict with the US, the UK, France, and the 27 other NATO members.» 
  223. ^ Matthew, Lee; Lorne, Cook (7. januar 2022). «US, NATO rule out halt to expansion, reject Russian demands». AP News (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 24. januar 2022. Besøkt 24. januar 2022. «Their comments amounted to a complete dismissal of a key part of Russian President Vladimir Putin’s demands for easing tensions with Ukraine. Putin wants NATO to halt membership plans for all countries, including Ukraine. The former Soviet republic is unlikely to join the alliance in the foreseeable future, but NATO nations won’t rule it out.» 
  224. ^ Agencies (13. september 2014). «Putin wants to destroy Ukraine and restore Soviet Union, says Yatseniuk». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. februar 2022. 
  225. ^ «Vladimir Putin: The rebuilding of ‘Soviet’ Russia». BBC News (engelsk). 28. mars 2014. Besøkt 12. februar 2022. 
  226. ^ Rubin, Trudy. «Putin wants to reestablish the Russian empire. Can NATO stop him without war?» (engelsk). The Philadelphia Inquirer. Besøkt 12. februar 2022. 
  227. ^ «Lithuanian president: Russia’s attempts to create ‘zones of influence’ will not be tolerated». lrt.lt (engelsk). 20. desember 2021. Besøkt 12. februar 2022. 
  228. ^ «In push for equal NATO status, Poland asks for flashpoint troops». Reuters (engelsk). 20. juni 2016. Besøkt 12. februar 2022. 
  229. ^ Kruse, Jan Espen (14. februar 2022). «Krigsfrykt i Ukraina: Putins argumenter for og mot å angripe». NRK. Besøkt 16. januar 2024. 
  230. ^ a b Jarslett, Yngve (14. november 2019). «Ukrainas forsvar». Store norske leksikon. Besøkt 24. februar 2022. 
  231. ^ a b Paust, Thomas (26. januar 2022). «Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år». Nettavisen (norsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  232. ^ «War in Ukraine: where has Russia attacked?». the Guardian (engelsk). 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  233. ^ a b «Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?». Sky News (engelsk). Besøkt 24. februar 2022. 
  234. ^ «Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?». NBC News (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  235. ^ Charlish, Alan; Ilie, Luiza (24. februar 2022). «'I don't know what to do': fleeing Ukrainians start arriving in central Europe». Reuters (engelsk). Besøkt 27. februar 2022. 
  236. ^ «‘We understand what war means’: Poles rush to aid Ukraine’s refugees». the Guardian (engelsk). 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  237. ^ Dagens Næringsliv, 4. mars 2022. s.18.
  238. ^ Eivind BøeIne BrunborgAsgeir Aga NilsenNTB (22. februar 2022). «Tyskland stanser Nord Stream 2-prosjektet». E24. Besøkt 27. mars 2022. «Tysklands forbundskansler Olaf Scholz holdt tirsdag en pressekonferanse i Berlin, der han delte nyheten om full stans av Nord Stream 2. Den omstridte rørledningen er ferdigbygget, men ikke satt i drift.» 
  239. ^ Dagens Næringsliv, 7. april 2022, s.2.
  240. ^ Erikstad, Terje (10. mars 2022). «Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet». www.dn.no. Besøkt 14. mars 2022. 
  241. ^ «Ukraine war is economic catastrophe, warns World Bank». BBC News (engelsk). 4. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  242. ^ «Ukraine war: How reliant is the world on Russia for oil and gas?». BBC News (engelsk). 31. mars 2022. Besøkt 31. mars 2022. 
  243. ^ Dagens Næringsliv, 8. april 2022, s. 71.
  244. ^ Schuetze, Christopher F. (23. mars 2022). «Germany’s leader says a boycott of Russian energy would imperil ‘hundreds of thousands of jobs.’». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. april 2022. «Germany, Europe’s largest economy, has been the most prominent opponent of a boycott of Russian energy. It relies on Russia for about 55 percent of its natural gas, 35 percent of its oil and half its coal.» 
  245. ^ «Boycott of Russian gas and oil ‘could cause mass poverty in Germany’». the Guardian (engelsk). 14. mars 2022. Besøkt 18. april 2022. «Depending on the predictions of various thinktanks and economic institutes, an immediate stop in Russian gas deliveries could shrink Germany’s GDP by as little as 0.1 or as much as 5.2 percentage points.» 
  246. ^ «Europe could see out winter on gas reserves if Russian imports stop, says German analysis». the Guardian (engelsk). 23. februar 2022. Besøkt 18. april 2022. 
  247. ^ a b Ei brutal avvening. Dag og Tid. 18. mars 2022, s. 4.
  248. ^ Mikael Holter (22. august 2022). «Gassprisen til nye ekstremhøyder: – Markedet har jo egentlig sluttet å fungere». Dagens Næringsliv. Besøkt 22. august 2022. «Det betyr at europeisk gass nå handles til det som tilsvarer nesten 500 dollar per fat olje. [...] Markedet er på alle måter i en ekstrem situasjon, og den erfarne råvareanalytikeren Bjarne Schieldrop i SEB mener det ganske enkelt er farlig nær å knele helt. – Jeg vil jo si at dette markedet har jo egentlig sluttet å fungere ordentlig, sier han til DN.» 
  249. ^ Morgenbladet2. september 2022, s.8
  250. ^ Morgenbladet2. september 2022, s.8
  251. ^ Grinde, Matias (5. mars 2022). «- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme». borsen.no (norsk). Besøkt 31. mars 2022. 
  252. ^ https://www.bbc.com/news/business-60610537
  253. ^ Dagens Næringsliv, 28. mars 2022, s. 10.
  254. ^ Johannessen, Tuva Strøm (25. februar 2022). «Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten». Tu.no (norsk). Besøkt 2. april 2022. 
  255. ^ «Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel». e24.no. Besøkt 2. april 2022. 
  256. ^ Christensen, Jonas; Solberg, Emilie (10. mars 2022). «Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste». www.dn.no. Besøkt 2. april 2022. 
  257. ^ Solberg, Emilie; Feratovic, Leila (3. mars 2022). «Yara vil ikke si opp avtalene med selskaper kontrollert av russiske oligarker». www.dn.no. Besøkt 2. april 2022. «Phosagro, eiet av den russiske milliardæren og oligarken Andrej Gurjev er Yaras hovedleverandør av fosfat. Uralkali, deleiet av den russisk/belarusiske oligarken Dimitrij Mazepin, leverer produksjonskritisk kalium til den norske gjødselgiganten. Mazepin har nære bånd til Putin.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Den_russisk-ukrainske_krisen_2021–2022&oldid=24442475»