John Mearsheimer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Mearsheimer
Født14. des. 1947[1]Rediger på Wikidata (76 år)
New York[1]
Brooklyn (New York)
BeskjeftigelseInternational relations scholar Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1981) (Cornell University, doktorgradsveileder: Richard Rosecrance)[2]
Utdannet vedUniversity of Southern California
Cornell University (akademisk grad: ph.d., doktorgradsveileder: Richard Rosecrance)[2]
United States Military Academy
University of Southern California School of International Relations
Doktorgrads-
veileder		Richard Rosecrance[3]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
SpesialitetInternasjonal sikkerhet, atomsikkerhet, maktbalanse
ArbeidsstedUniversity of Chicago
OmrådeInternasjonal politikk
FagfeltOffensiv realisme
Doktorgrads-
studenter		Hein Goemans[3]
Kjent forOffensiv realisme
Influert avKenneth Waltz, Hans Morgenthau, Samuel P. Huntington
John Mearsheimer på Commons

John Joseph Mearsheimer (født 14. desember 1947 i Brooklyn i New York) er en amerikansk statsviter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte ved United States Military Academy 1966–1970, og tjenestegjorde deretter i fem år som offiser i United States Air Force. I 1974 tok han mastergrad i internasjonal politikk ved University of Southern California, og i 1980 tok han doktorgrad ved Cornell University. Mearsheimer var vitenskapelig assistent ved Brookings Institution i Washington, D.C. 1978–1979 og postdoktor ved Harvard University 1980–1982. Fra 1982 er han professor i statsvitenskap ved University of Chicago.

Mearsheimer tilhører den nyrealistiske skolen innen internasjonal politisk teori. Inspirert av Kenneth Waltz har Mearsheimer blitt den største eksponenten for offensiv realisme. Til forskjell fra Hans Morgenthaus klassiske realisme er dette en strukturell teori, og hevder at maktkonkurranse mellom stater kommer som følge av anarkiet i det internasjonale politiske systemet, ikke menneskenaturen. I motsetning til Waltz’ defensive realisme, mener Mearsheimer og offensive realister at stater ikke vil bli tilfredsstilt med en gitt mengde makt, men søker hegemoni for sin egen sikkerhets skyld. Mearsheimer mener dette skyldes at anarkiet i det internasjonale politiske systemet skaper en sterk motivasjon for stater til å søke makt på bekostning av konkurrerende stater. Han har særlig redegjort for dette synet i The Tragedy of Great Power Politics fra 2001.[4] I den sammenhengen har Mearsheimer også hyllet den klassiske realisten E.H. Carr og hans syn på det internasjonale politiske systemet som et anarki.[5]

I 2006 utgav Mearsheimer sammen med Stephen Walt et arbeidsnotat, og senere en artikkel i London Review of Books,[6] hvor de analyserte den makten som den såkalte Israel-lobbyen har til å utforme den amerikanske utenrikspolitikken. De definerte Israel-lobbyen som «en løs koalisjon av enkeltpersoner og organisasjoner som aktivt arbeider for å styre amerikansk utenrikspolitikk i en israelvennlig retning».[7] De påpekte at dette er en tendens, en bevegelse, ikke en konspirasjon. Mearsheimer mener at lobbyens innflytelse har vært overveiende negativ, og at den har skjøvet utenrikspolitikken i en retning som er i strid med både amerikanske og israelske interesser.[7]

Mearsheimer mener at Kinas økonomisk vekst vil føre til at landet søker regionalt hegemoni, og at USA vil forsøke å hindre Kina i dette. Han spår at USA vil finne regionale allierte i India, Japan, Sør-Korea, Vietnam og Indonesia for å demme opp for et kinesisk hegemoni. Mearsheimer mener det ligger i den internasjonale politikkens natur, at regionale stormakter forhindrer stater i andre regioner å søke tilsvarende hegemoni.[8]

Russlands invasjon av Ukraina i 2022[rediger | rediger kilde]

Mearsheimer mener NATO og de vestlige landene bærer ansvar for å ha provosert Russland til å angripe Ukraina i 2022. Ifølge Mearsheimer begynte problemet i 2008 da president George Bush uttalte at Ukraina og Georgia ville bli medlemmer av NATO, noe russiske ledere anså som en eksistensiell trussel mot Russland. USA ignorerte advarselen fra Russland og fortsatte med å støtte vestorienteringen av Ukraina. Situasjonen ble ifølge Mearsheimer tilspisset under Trump med blant annet salg av «defensive» våpen til Ukraina og under Biden med blant annet marineøvelse i Svartehavet. Mearsheimer mener det ikke er Putins imperieambisjoner eller irrasjonalitet som er årsaken til krigen.[9] Mearsheimer uttalte i februar 2022 at Russland burde få tydelig budskap om at Ukraina ikke ville bli tatt opp i NATO. Han sammenlignet et Russlands forhold til Ukraina med USAs forhold til Mexico og Cuba, og der USA neppe ville akseptert andre stormakter å inngå militærallianser.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica, «John Mearsheimer», besøkt 19. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b OCLC-nummer 8947951[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Mearsheimer, John (2001). The Tragedy of Great Power Politics (engelsk). New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-02025-8. 
  5. ^ Mearsheimer, John (2005). «E.H. Carr vs. Idealism: The Battle Rages On». International Relations (engelsk). 19 (2): 139. doi:10.1177/0047117805052810. 
  6. ^ Mearsheimer, John og Walt, Stephen (23. mars 2006). «The Israel Lobby». London Review of Books (engelsk). 28 (6): 3–12. 
  7. ^ a b Mearsheimer, John og Walt, Stephen (2007). The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy (engelsk). Farrar, Straus & Giroux. ISBN 0-374-17772-4. 
  8. ^ Mearsheimer, John (2006). «China’s Unpeaceful Rise». Current History (engelsk). 105 (690): 160–162. 
  9. ^ Mearsheimer, John (11. mars 2022). «John Mearsheimer on why the West is principally responsible for the Ukrainian crisis». The Economist. ISSN 0013-0613. Besøkt 14. mars 2022. 
  10. ^ Holm, Gro (9. februar 2022). «Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato». NRK. Besøkt 15. mars 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mearsheimer, John (2018). The Great Delusion: Liberal Dreams and International Realities (engelsk). Yale University Press. ISBN 978-0-300-23419-0. 
  • Mearsheimer, John (2011). Why Leaders Lie: The Truth About Lying in International Politics (engelsk). Oxford University Press. ISBN 0-199-75873-5. 
  • Mearsheimer, John og Walt, Stephen (2007). The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy (engelsk). Farrar, Straus & Giroux. ISBN 0-374-17772-4. 
  • Mearsheimer, John (2001). The Tragedy of Great Power Politics (engelsk). New York: W. W. Norton & Co. ISBN 0-393-02025-8. 
  • Mearsheimer, John (1988). Liddell Hart and the Weight of History (engelsk). Ithaca: Cornell University Press. ISBN 0-8014-2089-X. 
  • Mearsheimer, John (1983). Conventional Deterrence (engelsk). Ithaca: Cornell University Press. ISBN 0-8014-1569-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Mearsheimer&oldid=24157035»