Iver B. Neumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Locked.svgSiden er beskyttet: For å unngå hærverk kan ikke anonyme og nye brukere redigere siden. Eventuelle endringer kan foreslås på diskusjonssiden.

Iver Brynild Neumann (født 10. oktober 1959) er en norsk statsviter, sosialantropolog, forsker og skribent. Han er sønn av Henrich Neumann.

Innhold

Biografi

Neumann tok Forsvarets russiskkurs, ble cand.polit. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987 og forsvarte doktorgraden i international relations (statsvitenskap) ved University of Oxford i 1992. Han var tilknyttet Europa-universitetet i Firenze som Jean Monnet Fellow i 1995-96. Han har vært tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt siden 1988. 1. oktober 2008 tiltrådte han som forskningssjef der, og fra 1. august til 31. desember 2011 er han fungerende direktør.[1] Fra 2005 har han vært professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Neumann ledet Makt- og globaliseringsutredningen, kjent som «den alternative maktutredningen» (se også makt- og demokratiutredningen).

I 2009 gjorde han ferdig sin annen doktorgrad, denne i sosialantropologi: Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View.

Neumann har utgitt en rekke artikler og bøker som dekker disiplinene internasjonal politikk og antropologi. Neumann er kanskje først og fremst kjent for sin rolle i å inkorperere identitet i studiet av internasjonal politikk. Boken Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation (russisk oversettelse i 2004) er blitt et standardverk[omdiskutert nøytralitet][trenger referanse] for forskere på identitet i internasjonal politikk.

Neumann skal ha sagt «– Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger - i sin eplehage.» da han tidlig august 2010 i et intervju med NRK kritiserte motstanden mot en ny kraftlinje gjennom Hardanger.[2] Neumanns karakteristikk av motstanden mot byggingen av høyspentmaster i Hardanger ble kallt "enorm arroganse" av partileder Erna Solberg i Høyre[3] og tilbakevist av professorkollegene Victor Normann[4] og Frank Aarebrot[5]. Neumann svarte på kritikken[6] ved å vise til analysen i sin begrepshistorie om Norge[7] og til at utfallet av Hardanger-saken støttet denne analysen.

Neumann er tidligere leder av Europeisk Ungdom (1987).

Bibliografi

  • Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. 2001 Fagbokforlaget. Oslo
  • Uses of the Other. The 'East' in European Identity Formation Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, Borderline Series, 1999 (Russisk oversettelse 2004).
  • Norge – en kritikk. Begrepsmakt i Europa-debatten Oslo: Pax, 2001.
  • Russia and the Idea of Europe: A Study in Identity and International Relations London: Routledge, 1996.
  • Med Halvard Leira: Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905-2005 Oslo: Pax, 2005.

Referanser

Eksterne lenker

personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk