Butsja-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Butsja-massakren
DeltakereRusslands væpnede styrker[1]
LandUkraina
StedButsja
Datomars 2022 (–2022*) (utsagn støttet av: The New York Times)[2][3]
Startdato27. februar 2022
Sluttdato31. mars 2022
Butsja-massakren på Commons
Ødelagt bil med ofre for angrepet.
Foto: National Police of Ukraine
Spesialstyrker fra det nasjonale politiet, rydder opp i Butsja. Video av National Police of Ukraine
Bilde tatt i Butsja 3. april 2022. Foto (utdrag av video): National News Agency of Ukraine .

Butsja-massakren ble begått av russiske styrker mellom 27. februar og 31. mars 2022 i Butsja, en forstad til hovedstaden Kyiv i Ukraina. Dette skjedde mens russiske styrker holdt området etter Russlands invasjon av Ukraina 2022 fra 24. februar.

Forløp og oppklaring[rediger | rediger kilde]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var det harde kamper i byen. Mange ble drept og store deler av byen ble ødelagt.[4] Russerne erobret stadig mer av byen, og hadde hele byen under kontroll 12. mars. Det antas at den 64. motoriserte infanteribrigade deltok under kampene. President Putin tildelte 18. april 2022 brigaden ærestittelen garde. Brigaden hadde ifølge presidenten under «spesialoperasjonen» stått som et «forbilde ved utføringen av de militære plikter, ved sitt mot, besluttsomhet og store profesjonalitet».[5]

Byen ble frigjort 31. mars under en ukrainsk motoffensiv. Det ble funnet massegraver med nærmere 300 sivile pluss mange sivile døde ukrainere i gatene. Dette ble dokumentert med bilder og videoer av mange nyhetsbyråer og medier, blant annet AFP (i VG),[6] AP (i Aftenposten),[7][8] NTB (i Dagbladet), [9] Reuters (i Expressen),[10] og NRK.[11]

Massakren ble avdekket da Butsja ble frigjort av ukrainske styrker etter å ha vært okkupert av russiske styrker. Det ble funnet flere lik på åpen gate, og dessuten i massegraver. Noen av ofrene bar ifølge rapportene spor av å ha blitt torturert. Andre ofre hadde blitt halshugget eller fått andre kroppsdeler hugget av.[12] Det ble også funnet lik av sivile som var truffet av flechetter.[13] Massakren ble beskrevet som folkemord av ukrainske myndigheter.[14] Per 3. april 2022 var 367 ofre kjent av ukrainske myndigheter.[15][16] Ifølge lokale myndigheter skal minst 31 av ofrene være barn.[17] Ifølge Human Rights Watch fortalte vitner at russiske soldater i dagevis voldtok, torturerte og henrettet sivile, og plyndret byen.[18] Mange av likene bar preg av å ha ligget ute i dager eller uker.[19]

Ukrainas ombudskvinne for menneskerettigheter, Lyudmyla Denisova, har fortalt om en rekke voldtektshendelser, blant annet i en kjeller der 25 ukrainske kvinner i alderen 14 til 24 år ble holdt innesperret i 25 dager og ble voldtatt av russiske soldater. 9 av dem ble gravide. [20]

Vitneforklaringer[rediger | rediger kilde]

Human Rights Watch rapporterte om hva vitner har fortalt om hvordan russiske styrker henrettet en sivil ukrainer i Butsja med et skudd i bakhodet.[21] Andre vitner fortalte om russiske stridsvogner som skjøt mot sivile.[22] Vitneforklaringer gikk ut på at tsjetsjenske styrker hadde deltatt i massakren.[23] Per 4. april 2022 var omtrent 340 døde hentet ut.[24]

Russisk versjon[rediger | rediger kilde]

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet at de russiske styrkene ikke hadde skyld i dette, at de døde var skuespillere, og at ingen sivile ble utsatt for vold mens byen var under russisk kontroll.[25][26] Det ble fra russisk hold hevdet at de russiske styrkene forlot byen 30. mars og at drapene må ha skjedd etter dette. Russisk TV rapporterte om kamper nært Butsja 1. april. [27] Satellittbilder viser sivilkledde lik i gatene 19. mars, mange i samme posisjon som likene som ble funnet etter at russerne forlot byen.[28] Videoopptak gjort med droner 12. og 13. mars viser også sivilkledde lik i gatene, i samme posisjon som de lå etter at russerne forlot byen.[29] Russland anså bildene av døde i massegraver og i gatene som forfalskninger og provokasjoner fra Ukraina, [30] og det ble hevdet at flere av dem som lå i gatene, rørte på seg. [27]

Russlands president Vladimir Putin ga en æresbevisning til den 64. motoriserte infanteribrigade, som var tilstede i Butsja under massakren, for «deres heltemot og tapperhet, standhaftighet og modighet». [31]

Putin har hevdet at han vet hvem som stod bak provokasjonen og hvordan det ble gjort, uten å gå i detaljer eller legge fram bevis. Han hevdet at dette ikke har noe med det russiske militæret å gjøre.[32]

En russisk opposisjonsleder, Ilja Jasjin, ble dømt til 8 1/2 års fengsel for å ha fortalt om Butsja-massakren, siden russiske myndigheter definerer dette som å spre falske nyheter.[33]

Forente nasjoner[rediger | rediger kilde]

Russland ba om et møte i FNs sikkerhetsråd for å diskutere saken.[34]

FN besluttet å sende etterforskere for å granske hva som hadde skjedd.[35][36]

FNs generalforsamling vedtok 7. april 2022 å suspendere Russland fra FNs menneskerettighetsråd.[37]

Den internasjonale straffedomstolen[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale straffedomstolen i Haag har startet etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.[38]

Østerrikes kansler, Karl Nehammer, besøkte Putin i Moskva 11. april. Ifølge Nehammer ville Putin samarbeide om etterforskning av hendelsene i Butsja.[39][40]

Kommentarer[rediger | rediger kilde]

Frankrikes president Emmanuel Macron krevde at de ansvarlige ble stilt for retten for krigsforbrytelser.[41] Norges statsminister Jonas Gahr Støre mente at bildene høyst sannsynlig viste resultater av krigsforbrytelser og at Vladimir Putin måtte holdes ansvarlig.[22]

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba uttalte 4. april 2022 at de kriminelle handlingene i Butsja bare er toppen av isfjellet av alle de kriminelle handlingene begått av Russlands hær.[42]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ arkiveringsdato 2. juli 2022, arkiv-URL web.archive.org, www.ohchr.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ablenken, dementieren, verwirren», avsnitt, vers eller paragraf Satellitenbilder als weitere Beweise, «Zudem zeigen nach Recherchen der "New York Times" Aufnahmen von Satelliten, dass bereits vor der Befreiung Butschas Massengräber ausgehoben wurden und Leichen auf den Straßen lagen.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Satellite images show bodies lay in Bucha for weeks, despite Russian claims.», supports qualifier seneste dato, «…many of the civilians were killed more than three weeks ago, when Russia’s military was in control of the town.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ukraine war before and after photos: Life in these towns will never be the same». www.cnn.com. Besøkt 6. april 2022. 
  5. ^ «Nach Gräueltaten in Butscha: Putin verleiht Ehrentitel an Brigade». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 18. april 2022. 
  6. ^ «Sorgen herjer i befridde Butsja: Begravde datteren i hagen». www.vg.no. Besøkt 6. april 2022. 
  7. ^ «Ordfører: 300 personer begravet i massegraver i Butsja». www.aftenposten.no. Besøkt 6. april 2022. 
  8. ^ «Sivile drept i Butsja: Dette er bildene som ryster verden», Aftenposten, 3. april 2022
  9. ^ «Bildene fra Butsja sjokkerer verden», Dagbladet, 3. april 2022
  10. ^ «Civila sköts i ryggen». www.expressen.se (svensk). Besøkt 6. april 2022. 
  11. ^ Jentoft, Morten (3. april 2022). «NRK i Butsja: – Ligger fremdeles døde i gatene». NRK. Besøkt 6. april 2022. 
  12. ^ «In Bucha, the scope of Russian barbarity is coming into focus», Washington Post, 7. april 2022
  13. ^ Paust, Thomas (25. april 2022). «- Sivile drept av russernes små, dødelige metallpiler». Nettavisen (norsk). Besøkt 18. mai 2022. 
  14. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine: Germany's Scholz vows response over Bucha deaths — live updates | DW | 03.04.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 3. april 2022. 
  15. ^ AFP (3. april 2022). «Ukraine Says Killing of Civilians in Bucha a 'Deliberate Massacre'». The Moscow Times (engelsk). Besøkt 3. april 2022. 
  16. ^ «Ukraine crisis: 67 civilians killed, buried in mass grave». The Siasat Daily (engelsk). 13. mars 2022. Besøkt 3. april 2022. 
  17. ^ «Tenåringen Yura ble vitne til at faren ble henrettet – overlevde ved å leke død», ABC nyheter, 13. mai 2022
  18. ^ Andreas Bakke Foss (4. april 2022). «Bildene fra forstaden Butsja ryster hele verden. Nå ber både Ukraina og Russland om møte i FN.». Aftenposten. Besøkt 4. april 2022. «Butsja er en forstad til den ukrainske hovedstaden Kyiv. I over en måned har den vært okkupert av russiske soldater. I forrige uke avbrøt den russiske hæren sin offensiv mot hovedstaden. Russiske soldater trakk seg tilbake. Butsja og flere av områdene rundt Kyiv ble frigjort. Det gikk ikke lang tid før bildene og beskrivelsene kom, blant annet fra Butsja. Og de ryster en hel verden.» 
  19. ^ «Sterke bilder: Dette er bildene fra Butsja som ryster verden.». www.aftenposten.no. Besøkt 6. april 2022. 
  20. ^ «25 kvinner funnet i skrekk-kjeller», Dagbladet, 12. april 2022
  21. ^ «Ukraine: Apparent War Crimes in Russia-Controlled Areas». Human Rights Watch (engelsk). 3. april 2022. Besøkt 6. april 2022. 
  22. ^ a b Dorholt, Steinar Solås Suvatne, Ingunn (4. april 2022). «Vil holde Putin ansvarlig». dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. april 2022. 
  23. ^ Hotvedt, Signe Karin (6. april 2022). «Overlevande fortel om angrepa i Butsja». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 6. april 2022. 
  24. ^ NTB |, Marie Røssland (4. april 2022). «- 340 lik hentet fra Butsja». dagbladet.no (norsk). Besøkt 6. april 2022. 
  25. ^ «Hevder de døde i Butsja er skuespillere», Dagbladet, 3. april 2022
  26. ^ «Минобороны РФ опровергло обвинения Киева в убийстве мирных жителей в Буче» (på russisk; «Forsvarsministeriet ved Den Russiske Føderasjon benekter Kyiv's anklager om drap på sivile i Butsja»), TASS, 3. april 2022
  27. ^ a b «Slik forklarer Russland blodbadet i Butsja», VG, 7. april 2022
  28. ^ «Satellite images show bodies in Bucha for weeks, rebutting Moscow claim», France 24, 5. april 2022
  29. ^ «Dronevideo viser russiske styrkar i Butsja medan lik låg i gatene», NRK, 27. april 2022
  30. ^ «Faktisk.no: Usanne påstander fra Russland om likene i Butsja», VG, 6. april 2022
  31. ^ «Butsja-brigade mottok ærestittel av Putin», VG, 18. april 2022
  32. ^ «Putin skylder Butsja-massakren på Ukraina: – Har ingenting med det russiske militæret å gjøre»
  33. ^ «Putin om en av sine største kritikere: − Hvem er det?», VG, 18. desember 2022
  34. ^ «Nyhetsstudio - Russland har bedt om møte i FNs sikkerhetsråd». dagbladet (norsk). Besøkt 6. april 2022. 
  35. ^ «Ukraine: Secretary-General calls for probe into Bucha killings», FN, 3. april 2022
  36. ^ «FN-topp i Butsja: – Etterforskning er neste skritt», ABC nyheter, 7. april 2022
  37. ^ «FN utviser Russland frå Menneskerettsrådet», NRK, 7. april 2022
  38. ^ «Jakten­ på krigsfor­brytelsene», VG, 15. april 2022
  39. ^ «Østerrikes statsminister om Putin: Har sin egen krigslogikk». www.aftenposten.no. Besøkt 17. april 2022. 
  40. ^ NRK (11. april 2022). «Østerrikes forbundskansler: Ikke et «vennlig møte» med Putin». NRK. Besøkt 17. april 2022. 
  41. ^ NTB (3. april 2022). «Krasse reaksjoner på funn av døde i Butsja». Nettavisen (norsk). Besøkt 6. april 2022. 
  42. ^ Reuters (4. april 2022). «Ukraine foreign minister says Bucha killings are just the "tip of the iceberg"». Reuters (engelsk). Besøkt 8. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Butsja-massakren&oldid=24309590»