Xi Jinping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Xi Jinping, 2012
Xi Jinping med USAs president George W. Bush i august 2008.
Xi Jinping med den russiske president Dmitrij Medvedev i september 2010.

Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: Xí Jìnpíng, født 1. juni 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og Folkerepublikken Kinas øverste leder. Han er Folkerepublikkens president, Kommunistpartiets generalsekretær og leder for den sentrale militærkommisjon.

Før november 2012, da han overtok som partigeneralsekretær, var han Folkerepublikkens visepresident, det høyestrangerte medlemmet av kommunistpartiets sekretariat, rektor for den sentrale partiskolen og leder av politbyråets stående komité, som er Kinas i praksis viktigste politiske organ. Den 14. mars 2013 ble han dessuten landets president.

Fersk som landets nye leder har Xi tatt til orde for en fornyet kampanje mot korrupsjon, fortsatte økonomiske markedsreformer, en åpen tilnærming til styringsreformer og en helhetlig nasjonal fornyelse under det nye politiske stikkordet «den kinesiske drøm».[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Xis farsslekt stammer fra fylket Fuping i prefekturet Weinan i provinsen Shaanxi. Xi Jinping er yngste sønn av Xi Zhongxun, som var en av grunnleggerne av den kommunistiske geriljabevegelsen i provinsen og som senere ble visestatsminister i Folkerepublikken Kina. I denne forstand kunne han kalles en av «prinsene» i kommunistpartiets ledersjikt.

Under kulturrevolusjonen tapte Xis far alle sine politiske verv og ble sendt til indre eksil i Henan-provinsen – han ble fabrikkarbeider i Luoyang. Han ble ikke rehabilitert før i 1980.[2] Xi hadde ikke lenger farens beskyttende hånd over seg, og ble sendt til arbeid på landsbygden i 1969 i fylket Yanchuan i Shaanxi. Xi ble med i kommunistpartiets ungdomsforbund i 1971 og ble han partisekretær i den arbeidsgruppen han tilhørte. Da han fikk lov til å avslutte og reise derfra i 1975, var han ennå bare 22 år.

Da han senere ble spurt om sin oppfatning av den tiden på det kinesiske statsfjernsyn, svarte han: «...det var emosjonelt. Det var en stemning. Og da kulturrevolusjonens idealer ikke kunne realiseres, ble det klart at det hele var en illusjon...».[3]

Mellom 1975 og 1979 studerte Xi kjemiteknikk ved Tsinghuauniversitetet, og tok også juridisk doktorgrad der. Xi ble også medlem i Kinas kommunistiske parti i 1979.

Deretter arbeidet han i sin fars kanselli frem til 1982.

Xi innehadde under de påfølgende år forskjellige partiposisjoner i Fujian- og Zhejiang-provinsene.[4] Først var han viseborgermester i Xiamen (Fujian), så ble han i 1993 medlem av Fujians provinsforvaltning og president for Folkekongressen i provinshovedstaden Fuzhou. Etter fem og et halvt år som stedfortredende partisekretær i Fujian (1995–2000) ble han guvernør av Fujian og samtidig medlem av partiledelsen i naboprovinsen Zhejiang. I 2002 ble han guvernør av Zhejiang.

Xi ble innvalgt i partiets ledersjikt i samband med en korrupsjonssak i partiapparatet i Shanghai, som rammet Jiang Zemins «Shanghaiklikk» hardt.[5] Det skjedde i mars 2007, da Xi overtok som partisjef i Shanghai etter den avsatte borgermesteren Chen Liangyu, som provisorisk hadde fungert som partisjef der i stedet for Han Zheng.

Etter at Xi ble valgt inn i politbyråets stående komité på partikongressen i oktober 2007 har han blant annet hatt det overgripende ansvaret for De olympiske sommerleker 2008. Han besøkte også Gansu- og Shaanxi-provinsene i samband med Jordskjelvet i Wenchuan 2008. Han har ansvaret for saker vedrørende Hongkong og Macao.

Partiets generalsekretær, landets president[rediger | rediger kilde]

Kombinasjonen av Xis ledende posisjoner gjorde at han siden 2007 ble antatt å være den daværende leder Hu Jintaos fremtidige presumptive arvtaker av makten når denne ble forventet å gå i pensjon på partikongressen i 2012.[6]Det slo også til. Han ble både Partiets generalsekretær og samtidig formann for Den sentrale militærkommisjon.

Den 14. mars 2013 ble han dessuten Folkerepublikkens president.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

I 1987 ble Xi gift med den populære folkesangersken Peng Liyuan, som var mer kjent enn Xi innen han ble forfremmet til partitoppen.[5] Paret har en datter som studerer under pseudonym ved Harvard university i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] Xi Jinping calls for a Chinese dream, Daily Telegraph, 20. mars 2013
  2. ^ Li Zhisui: The Private Life of Chairman Mao : The Memoirs of Mao's Personal Physician, London: Arrow, 1996, s. 398.
  3. ^ Most corrupt officials are from poor families but Chinese royals have a spirit that is not dominated by money, The Guardian. Nettsted besøkt 11. juni 2008
  4. ^ «Xi well aware of needs of the grassroots», China Daily, 2008-03-17
  5. ^ a b «Xi Jinping» fra BBCs hjemmesider, lest 1. september 2008.
  6. ^ «Kinas kronprins testas på tung OS-post,» Dagens Nyheter, 13. februar 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Zheng Qinghong 
Folkerepublikken Kinas visepresident
Etterfølger:
 Li Yuanchao 
Forgjenger:
 Hu Jintao 
Folkerepublikken Kinas president
(2013–)
Etterfølger:
 - 
Forgjenger:
 Hu Jintao 
Generalsekretær for Det kinesiske kommunistparti
(2012–)
Etterfølger:
 -