Historisk revisjonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Historisk revisjonisme betegnes i historiografien som nyfortolkning av ortodokse syn på historiske bevis, motivasjoner eller beslutningsprosesser som omgir en historisk hendelse. Selv om begrepet «revisjonisme» som regel er benyttet negativt, er jevnlig revidering av historien eller tolkninger av historien, en del normal forskerprosess i å skrive historie.

Således er historisk revisjonisme enten:

  • En legitim revisjon av historien etter hvert som ny forskning avdekker nye kjensgjerninger, eller
  • En illegitim endring av historiske fakta eller benektelse av relevant fakta med det mål å enten forfalske eller endre oppfatningen av historiske kjensgjerninger.

Et kjent eksempel på historisk revisjonisme er forsøk på revurdering av holocaust, hvor den allment aksepterte påstanden om planlagt, systematisk utryddelse av rundt 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile benektes. En kjent historiker som har arbeidet innenfor historisk revisjonisme er David Irving. Et annet eksempel er den tyrkiske regjeringens benektelse på folkemordet på armenerne i Lilleasia etter Første verdenskrig. Både anslagene deres over antallet døde og hvorvidt dette var et planlagt folkemord, er fortsatt sterkt kontroversielt. Andre kjente eksempler på konflikter hvor revisjonister presenterer andre, lavere tall for antall døde i konflikter, finner vi fra enkelte historikere eller hele forskningsmiljøer i Kroatia (om Ustasjas folkemord), i Serbia (om Bosnia-krigen og Srebrenica), og i Europa generelt (om antall drepte i konsentrasjonsleirene i andre verdenskrig).

Se også[rediger | rediger kilde]