Dieselmotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den første dieselmotor.

En dieselmotor er en intern forbrenningsmotor som ble konstruert av den tyske ingeniøren og oppfinneren Rudolf Diesel (18581913) i 1897.

Moderne dieselmotorer har kompresjonsforhold på mellom 14:1 og 25:1, og de er ofte turboladet for å øke vekt-effekt-forholdet. En bensinmotor har normalt ikke høyere kompresjonsforhold enn mellom 8:1 og 12:1. Høyere kompresjon betyr bedre virkningsgrad, som fører til at dieselmotorer har et generelt lavere brennstoff-forbruk enn bensinmotoren, selv om Otto-prosessen i teorien har høyere virkningsgrad.

Dieselmotoren kan, som bensinmotoren, operere både etter to- og firetaktsprinsippet, men totakts dieselmotorer er kun vanlig i store marine motorer (krysshodemotor), lokomotiver, eller i spesielle motorvarianter.

I desember 2005 ble det for første gang i Norge registrert flere nye personbiler med dieselmotor enn med bensinmotor. I 2006 var 48,3% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med dieselmotor.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Prinsippet bak en dieselmotor ligner prinsippet bak en vanlig bensinmotor.

  • I alle bensinmotorer blir det i innsugningstakten sluppet inn en blanding av drivstoff og luft i sylinderen. Blandingen blir komprimert, og antennes deretter av en tennplugg.
  • I en dieselmotor blir det derimot bare sugd/sluppet inn luft i sylinderen. Luften blir komprimert og der en tennplugg skulle tent, blir det i stedet sprøytet inn drivstoff gjennom en dyse. Fordi diesel selvantenner ved høye temperaturer, antennes den kontrollert ved innsprøytning i den varme luften i sylinderen.

Dieselmotorer har verken forgasser eller gasspjeld slik som bensinmotorer har. Dreiemomentet styres i stedet av mengden drivstoff som sprøytes direkte eller via forkammer inn i sylindrene. Hvis motoren har mekanisk dieselpumpe, er gasspedalen koblet til denne via en wire. Mekaniske dieselpumper distriburerer dieselen gjennom et rør for hver sylinder. Moderne dieselmotorer har ett felles rør (common rail) som forsyner elektrisk styrte innsprøytningsdyser (injektorer) med diesel under høyt trykk, i størrelsesorden 300–2000 bar.

Personbiler med dieselmotor har ofte egen undertrykkspumpe til drift av bremsekraftforsterkeren og vakuumstyring av enkelte funksjoner på motoren som f.eks. ladetrykkregulering, strypespjeld o.l. ettersom dieselmotorer ikke har noe brukbart undertrykk i innsugsmanifolden.

Under normal gange øker temperaturen i sylinderene til mellom 700 og 900 °C ved komprimering av luften. Ved start når motorblokka er kald, brukes gjerne glødeplugger til å varme opp sylinderene før motoren startes for å sikre antenning av drivstoffet. Merk også at i motsetning til bensinmotorer, kan en tradisjonell dieselmotor med mekanisk dieselpumpe, gå uten spenningbatteri og dynamo etter at den først er startet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Diesel engines – bilder, video eller lyd