Dieselmotor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En dieselmotor er en intern forbrenningsmotor som ble konstruert av den tyske ingeniøren og oppfinneren Rudolf Diesel (1858–1913) i 1897.
Moderne dieselmotorer har kompresjonsforhold på mellom 15:1 og 25:1[trenger referanse], og de er ofte turboladet for å øke vekt-effekt-forholdet. En bensinmotor har normalt ikke høyere kompresjonsforhold enn 10:1. Høyere kompresjon betyr bedre virkningsgrad, som fører til at dieselmotorer har et generelt lavere brennstoff-forbruk enn bensinmotoren, selv om Otto-prosessen i teorien har høyere virkningsgrad.
Dieselmotoren kan, som bensinmotoren, operere både etter to- og firetaktsprinsippet, men totakts dieselmotorer er kun vanlig i store marine motorer (krysshodemotor), lokomotiver, eller i spesielle motorvarianter.
I desember 2005 ble det for første gang i Norge registrert flere nye personbiler med dieselmotor enn med bensinmotor. I 2006 var 48,3% av de nyregistrerte personbilene i Norge utstyrt med dieselmotor.
[rediger] Virkemåte
Prinsippet bak en dieselmotor ligner prinsippet bak en vanlig bensinmotor.
- I alle bensinmotorer blir det i innsugningstakten sluppet inn en blanding av drivstoff og luft i sylinderen. Blandingen blir komprimert, og antennes deretter av en tennplugg.
- I en dieselmotor blir det derimot bare suget/sluppet inn luft i sylinderen. Luften blir komprimert, og der en tennplugg skulle tent, blir det i stedet sprøytet inn drivstoff gjennom en dyse. Fordi diesel selvantenner ved høye temperaturer, antennes den spontant ved innsprøytning i den varme sylinderen.
Dieselmotorer har verken forgasser eller gasspjeld slik som bensinmotorer har. Dreiemomentet styres i stedet av mengden drivstoff som sprøytes direkte eller via forkammer inn i sylindrene. Hvis motoren har mekanisk dieselpumpe, er gasspedalen koblet til denne via en wire. Mekaniske dieselpumper distriburerer dieselen gjennom et rør for hver sylinder. Moderne dieselmotorer har ett felles rør (common rail) som forsyner elektrisk styrte innsprøytningsdyser (injektorer) med diesel under høyt trykk, i størrelsesorden 300 bar.
Personbiler med dieselmotor har ofte egen undertrykkspumpe til drift av bremsekraftforsterkeren, ettersom dieselmotorer ikke har noe brukbart undertrykk i innsugsmanifolden.
Under normal gange øker temperaturen i sylinderene til mellom 700 og 900 °C ved komprimering av luften. Ved start når motorblokka er kald, brukes gjerne glødeplugger til å varme opp sylinderene før motoren startes for å sikre antenning av drivstoffet. Merk også at i motsetning til bensinmotorer, kan en tradisjonell dieselmotor med mekanisk dieselpumpe, gå uten spenning på batteri og dynamo etter at den først er startet.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Diesel engines – bilder, video eller lyd |
